Nabo'n er uføretrygdet!

[Gjest Nord og ned.]

''Uføretrygde indeksreguleres''

Det er feil, uføretrygden reguleres etter G, og det er på langt nær så mye som prisindeksen.

Vi kan umulig snakke om det samme.

[Gjest Høstløv]

Vi kan umulig snakke om det samme.

Nei, jeg skjønner at du ikke helt vet hva du snakker om :-)

[Gjest Nord og ned.]

Etter det jeg hørte sist, var han ganske fornøyd.

OK, da er han i så fall den første og eneste.

[Gjest Nord og ned.]

Nei, jeg skjønner at du ikke helt vet hva du snakker om :-)

Desverre gjør jeg nok det.

[Bookworm]

Det er nok en del folk- og en del leger som tar alt for lett på dette med uføretrygd, og mange kunne nok jobbet. Selv om den uføre ikke lenger er i stand til å jobbe som snekker, bør det finnes andre muligheter. Trygd bør være siste utvei.

Synes det er viktig å vite at det ikke er fastlegen som har noe å si i en slik sammenheng, NAV har egne leger som tar stilling til det helsemessige hos pasienten. Fastlegen sender bare en legeerklæring, og den kan fort oversees eller det kreves ny utredning av pasienten.

[Gjest Ønskerikkeuføre]

Jeg er en av de som på utsiden ser rimelig oppegående ut, og jeg skjønner godt at folk stiller spørsmålstegn ved hvorfor jeg ikke jobber. Og det synes jeg er svært betimelig!

Nå er ikke jeg uføretrygdet, da, men NAV vil ha meg dit. Jeg vil ikke.

Min liste over plager er slik:

- bekkenet er låst på den ene siden

- i skuldra har jeg en gammel idrettsskade som, hvis jeg bruker armen litt for lenge i statisk posisjon, lammer armen

- som følge av bekkenet er ryggraden skjev i to retninger

- som følge av bekkenet er beina ikke like lange, slik at jeg har knær som smerter kraftig i perioder hvor jeg har stått/gått mer enn vanlig på hardt underlag.

Når det snør her jeg bor, så kan jeg gå ut og måke snø. Jeg bruker lang tid, og jeg kan da ikke trene samme dag. Jeg elsker å drive i bedene mine om sommeren, men den som følger godt med ser at jeg driver på i 10-15 minutter i slengen før jeg må hvile.

For å holde musklaturen i sjakk, trener jeg noe hver dag. Naboene mine ser meg jevnlig gå ut på ski, dra ut med sykkel eller med gåstaver.

Så ja, jeg er av disse som ser ut til å fungere svært godt, og som burde vært i jobb. Det ingen ser, da, er hvor mange timer jeg ligger på sofan, hvor mye smertestillende jeg i perioder må ta og ikke minst hvor dårlig jeg ville blitt _uten_ den treningen jeg bedriver.

I tillegg sitter jeg i 2 styrer. Ett styre lokalt hvor jeg er leder, og ett styre av regional karakter hvor jeg er styremedlem. Disse tingene greier jeg fint, siden jeg kan posjonere ut mine arbeidsoppgaver der.

Hva jeg vil med dette innlegget? Tja, ikke annet enn å si at det er ikke alle som er putta over på trygd som ønsker å være der, men som ikke får noe valg (hvis jeg skal bli frisk vil det koste meg over 100 000 laken, og det har jeg bare ikke), og kanskje naboen din er en av oss?

[Bookworm]

"En kan ikke forvente at en med uføretrygd ikke skal kunne gjøre noe som helst, hva slags liv hadde det blitt?"

Her er vi vel ved sakens kjerne:

Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!

Men hvis man orker å ha holde på med hobbier, reise, gå turer, stelle huset sitt og ellers fungerer "normalt" i sitt hjem / privatliv, så kan man jo stille spørsmål om hvorvidt personen virkelig er "ufør," eller om vedkommende også burde vært istand til å jobbe noe, og ihvertfall delvis bidra med å forsørge seg selv.

Det er nok svært mange uføre idag som kunne ha vært (delvis) i jobb. På samme måte som at mange som er i jobb også sliter med smerter og plager som kunne ha gitt dem uføretrygd hvis de hadde ønsket det /gått inn for å få det.

Du kan komme tilbake å uttale deg den dagen du får en sykdom som gjør at du ikke lenger klarer å fungere... og heldigvis innser NAV at arbeidslivet ikke er den eneste arenaen man skal fungere på, men at man faktisk først og fremst skal være i stand til å ta vare på sin familie...

Mener du at jeg ikke kan synge i kor eller vaske klærne til familien min, fordi jeg er ufør?

[Gjest epeljuice]

Jeg bytter med deg når det skulle være. Jeg står heller opp frisk hver morgen og går på jobben, enn å måtte gå syk her hjemme.

Hvem i all verden vil være minstetrygdet og tjene under halvparten av hva en frisk tjener på å arbeide hvis de heller kunnet jobbet?

Ikke nok med at en er syk, en skal slite med fordommer, dårlig råd også.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg er en av de som på utsiden ser rimelig oppegående ut, og jeg skjønner godt at folk stiller spørsmålstegn ved hvorfor jeg ikke jobber. Og det synes jeg er svært betimelig!

Nå er ikke jeg uføretrygdet, da, men NAV vil ha meg dit. Jeg vil ikke.

Min liste over plager er slik:

- bekkenet er låst på den ene siden

- i skuldra har jeg en gammel idrettsskade som, hvis jeg bruker armen litt for lenge i statisk posisjon, lammer armen

- som følge av bekkenet er ryggraden skjev i to retninger

- som følge av bekkenet er beina ikke like lange, slik at jeg har knær som smerter kraftig i perioder hvor jeg har stått/gått mer enn vanlig på hardt underlag.

Når det snør her jeg bor, så kan jeg gå ut og måke snø. Jeg bruker lang tid, og jeg kan da ikke trene samme dag. Jeg elsker å drive i bedene mine om sommeren, men den som følger godt med ser at jeg driver på i 10-15 minutter i slengen før jeg må hvile.

For å holde musklaturen i sjakk, trener jeg noe hver dag. Naboene mine ser meg jevnlig gå ut på ski, dra ut med sykkel eller med gåstaver.

Så ja, jeg er av disse som ser ut til å fungere svært godt, og som burde vært i jobb. Det ingen ser, da, er hvor mange timer jeg ligger på sofan, hvor mye smertestillende jeg i perioder må ta og ikke minst hvor dårlig jeg ville blitt _uten_ den treningen jeg bedriver.

I tillegg sitter jeg i 2 styrer. Ett styre lokalt hvor jeg er leder, og ett styre av regional karakter hvor jeg er styremedlem. Disse tingene greier jeg fint, siden jeg kan posjonere ut mine arbeidsoppgaver der.

Hva jeg vil med dette innlegget? Tja, ikke annet enn å si at det er ikke alle som er putta over på trygd som ønsker å være der, men som ikke får noe valg (hvis jeg skal bli frisk vil det koste meg over 100 000 laken, og det har jeg bare ikke), og kanskje naboen din er en av oss?

''Min liste over plager er slik:

- bekkenet er låst på den ene siden

- i skuldra har jeg en gammel idrettsskade som, hvis jeg bruker armen litt for lenge i statisk posisjon, lammer armen

- som følge av bekkenet er ryggraden skjev i to retninger

- som følge av bekkenet er beina ikke like lange, slik at jeg har knær som smerter kraftig i perioder hvor jeg har stått/gått mer enn vanlig på hardt underlag''

Jøss, bortsett fra knærne har vi det samme. Har aldri tenkt tanken på uføretrygd. Må du ha en jobb hvor du står på et hardt underlag?

[Gjest snøskredet]

Han er kanskje en av dem som fikk sin uføretrygd for 10 år siden eller mer. Går en langt nok tilbake kunne folk få uføretrygd fordi de hadde en kvise i panna... I dag hadde han nok ikke fått det, fordi det nå er mye strengere krav.

Når det er sagt vil jeg tro at normale oppegående mennesker ikke frivillig ønsker seg uføretrygd for å gå å late seg hjemme og få mindre penger utbetalt, lavere status i samfunnet, osv. hvis ikke de virkelig trenger det.

[Gjest helt enig]

Jeg bytter med deg når det skulle være. Jeg står heller opp frisk hver morgen og går på jobben, enn å måtte gå syk her hjemme.

Hvem i all verden vil være minstetrygdet og tjene under halvparten av hva en frisk tjener på å arbeide hvis de heller kunnet jobbet?

Ikke nok med at en er syk, en skal slite med fordommer, dårlig råd også.

Godt sagt. Helt enig!

[Gjest Ønskerikkeuføre]

''Min liste over plager er slik:

- bekkenet er låst på den ene siden

- i skuldra har jeg en gammel idrettsskade som, hvis jeg bruker armen litt for lenge i statisk posisjon, lammer armen

- som følge av bekkenet er ryggraden skjev i to retninger

- som følge av bekkenet er beina ikke like lange, slik at jeg har knær som smerter kraftig i perioder hvor jeg har stått/gått mer enn vanlig på hardt underlag''

Jøss, bortsett fra knærne har vi det samme. Har aldri tenkt tanken på uføretrygd. Må du ha en jobb hvor du står på et hardt underlag?

He-he, da må jeg bare bøye meg i støvet og si at du virkelig er jernkvinnen, og jeg antar da at du synes jeg er ei ordentlig pingle som ikke greier å jobbe?

Nå vet ikke jeg hva slags jobb du har, men jeg har utdannelse som fører meg inn på kontor. Å sitte ved en PC og skrive i mer enn ca 30 minutter gjør at styrken i høyre arm bare blir borte, og jeg mister kontroll på armen. Sitter jeg i en stol i samme stilling (altså på samme type stol) i mer enn 1,5-2 timer greier jeg ikke å rette ut korsryggen, og må ned på kne og gjøre forsiktige tilnærminger til stående stilling mens det kjennes ut som noen kjører en samekniv litt på skrå inn i korsryggen min.

Tyner jeg meg og jobber ved PC'n mer enn jeg bør, f.eks. når jeg får igjen krafta i armen (det skjer i løpet av 15-20 minutter), så får jeg betennelse på begge sider av nakken nesten umiddelbart.

Knærne er mitt minste problem i forhold til jobb, der er det kun smertene som sliter på meg.

Mulig dette er noe jeg bare burde tåle, men det gjør jeg altså ikke. Jeg er som sagt veldig imponert over at du gjør det, og i tillegg fungerer 100 % på hjemmebane.

[Gjest Nickløsheletiden]

He-he, da må jeg bare bøye meg i støvet og si at du virkelig er jernkvinnen, og jeg antar da at du synes jeg er ei ordentlig pingle som ikke greier å jobbe?

Nå vet ikke jeg hva slags jobb du har, men jeg har utdannelse som fører meg inn på kontor. Å sitte ved en PC og skrive i mer enn ca 30 minutter gjør at styrken i høyre arm bare blir borte, og jeg mister kontroll på armen. Sitter jeg i en stol i samme stilling (altså på samme type stol) i mer enn 1,5-2 timer greier jeg ikke å rette ut korsryggen, og må ned på kne og gjøre forsiktige tilnærminger til stående stilling mens det kjennes ut som noen kjører en samekniv litt på skrå inn i korsryggen min.

Tyner jeg meg og jobber ved PC'n mer enn jeg bør, f.eks. når jeg får igjen krafta i armen (det skjer i løpet av 15-20 minutter), så får jeg betennelse på begge sider av nakken nesten umiddelbart.

Knærne er mitt minste problem i forhold til jobb, der er det kun smertene som sliter på meg.

Mulig dette er noe jeg bare burde tåle, men det gjør jeg altså ikke. Jeg er som sagt veldig imponert over at du gjør det, og i tillegg fungerer 100 % på hjemmebane.

Nå forstår jeg ikke helt. Jeg prøvde bare å gi deg støtte fordi du sa at du ville jobbe, men at NAV mente noe annet. Synes nemlig det var ganske håpløst av nav å nekte deg å jobbe hvis det var det du ville.

Så snur du helt om og slik du beskriver det nå, så kan du ikke jobbe selvsagt. Du bør ikke en gang dole i en halvtime.

[Gjest Nickløsheletiden]

He-he, da må jeg bare bøye meg i støvet og si at du virkelig er jernkvinnen, og jeg antar da at du synes jeg er ei ordentlig pingle som ikke greier å jobbe?

Nå vet ikke jeg hva slags jobb du har, men jeg har utdannelse som fører meg inn på kontor. Å sitte ved en PC og skrive i mer enn ca 30 minutter gjør at styrken i høyre arm bare blir borte, og jeg mister kontroll på armen. Sitter jeg i en stol i samme stilling (altså på samme type stol) i mer enn 1,5-2 timer greier jeg ikke å rette ut korsryggen, og må ned på kne og gjøre forsiktige tilnærminger til stående stilling mens det kjennes ut som noen kjører en samekniv litt på skrå inn i korsryggen min.

Tyner jeg meg og jobber ved PC'n mer enn jeg bør, f.eks. når jeg får igjen krafta i armen (det skjer i løpet av 15-20 minutter), så får jeg betennelse på begge sider av nakken nesten umiddelbart.

Knærne er mitt minste problem i forhold til jobb, der er det kun smertene som sliter på meg.

Mulig dette er noe jeg bare burde tåle, men det gjør jeg altså ikke. Jeg er som sagt veldig imponert over at du gjør det, og i tillegg fungerer 100 % på hjemmebane.

Nå forstår jeg ikke helt. Jeg prøvde bare å gi deg støtte fordi du sa at du ville jobbe, men at NAV mente noe annet. Synes nemlig det var ganske håpløst av nav å nekte deg å jobbe hvis det var det du ville.

Så snur du helt om og slik du beskriver det nå, så kan du ikke jobbe selvsagt. Du bør ikke en gang dole i en halvtime.

[ShitDiddelyDo]

Synes det er viktig å vite at det ikke er fastlegen som har noe å si i en slik sammenheng, NAV har egne leger som tar stilling til det helsemessige hos pasienten. Fastlegen sender bare en legeerklæring, og den kan fort oversees eller det kreves ny utredning av pasienten.

Det er sikkert den berykta nav-dama fra Redaksjon 1 som tar avgjørelsen. I så fall kan vi være sikre på at de som har behov for uføretrygt ikke får det, mens slaskene som spekulerer i å bo i Spania hele året får.

[Gjest prust]

Det er sikkert den berykta nav-dama fra Redaksjon 1 som tar avgjørelsen. I så fall kan vi være sikre på at de som har behov for uføretrygt ikke får det, mens slaskene som spekulerer i å bo i Spania hele året får.

Hun i gul kjole?

[meg__123!]

Det kan jo feks være noe psykisk ? Man jo gå i skog og mark av den grunn... Folk skal ikke legge seg borti hvorfor folk ikke jobber, man har sikkert en grunn.

[Persille1365381127]

"En kan ikke forvente at en med uføretrygd ikke skal kunne gjøre noe som helst, hva slags liv hadde det blitt?"

Her er vi vel ved sakens kjerne:

Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!

Men hvis man orker å ha holde på med hobbier, reise, gå turer, stelle huset sitt og ellers fungerer "normalt" i sitt hjem / privatliv, så kan man jo stille spørsmål om hvorvidt personen virkelig er "ufør," eller om vedkommende også burde vært istand til å jobbe noe, og ihvertfall delvis bidra med å forsørge seg selv.

Det er nok svært mange uføre idag som kunne ha vært (delvis) i jobb. På samme måte som at mange som er i jobb også sliter med smerter og plager som kunne ha gitt dem uføretrygd hvis de hadde ønsket det /gått inn for å få det.

Tenkte jeg bare skulle si at jeg er enig med deg (uten å gå videre inn i debatten). Så vet du at noen er det

[Persille1365381127]

Generaliseringen og kommentarene er veldig sårende.

Det er sårt og leit å være ufør og syk og å bli misunt de få kronene en uføretrygd på nivå med minstepensjon gir, er lavmål.

For det første: det er viktig å forstå at folk må kunne få diskutere saker og meninger, uten at dette betyr at de mener deg som person. Når det skrives noen, flere, mange, enkelte osv - så kan du ikke bytte ut det med Høstløv og automatisk anta at de mener deg.

For det andre: det handler ikke om å misunne uføretrygdede pengene de får. Det handler om at man (jeg) ønsker at alle som kan bidra til samfunnet gjør det. Selv om de bare kan bidra litt. Og jeg tror at alle kan bidra med NOE. Jeg ser ikke noe poeng i å gå inn i en debatt om tilrettelegging, hva hvem kan bidra med osv her og nå - men jeg tror på at alle kan bidra med NOE.

For det tredje: alle vet at det finnes de som er så syke at de knapt eksisterer, selv om det ikke synes utenpå. Det er åpenbart ikke de som diskuteres i denne type tråder. Alle syke er ikke like. På samme måte som jenter, mødre, pensjonister, studenter og sjefer er forskjellige - er også syke det. Man mener ikke automatisk alle som har en diagnose hver gang man diskuterer ting som dette. Alle syke er ikke som deg, og du er ikke som alle andre syke.

For det fjerde: din virkelighet er ikke verdens sannhet. Din virkelighet er din, jeg har min. Om Nord og Ned har erfaringer som er motstridende med dine betyr ikke det at vedkommende ikke vet hva h*n snakker om. Det betyr at dere har erfart forskjellige ting. Det gir ikke deg rett på sannheten, du vet ikke hva slags erfaringer vedkommende har. Det betyr ikke at du tar feil, du kan ha minst like rett.

[Persille1365381127]

''Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!''

Er på en måte enig med deg. På den andre siden, så er det jo mange som svinger veldig i form, og da er det fryktelig vanskelig for en arbeidstaker å forholde seg til en jobb - og vanskelig for arbeidsgiveren.

Men de som virkelig er syke må jo selvsagt (uten grunn til dårlig samvittighet) få lov til å gå tur eller treffe andre mennesker på gode dager.

Veldig vanskelig dette her....

Jeg tror de fleste oppegående mennesker er enige i dette.

Problemet er bare å finne en god måte å tilrettelegge på. Og slik jeg ser det er de to største problemene at arbeidsgivere ikke kan belage seg på arbeidskraft som kanskje eller kanskje ikke dukker opp - og at syke/uføre går rett i skyttergraven hver gang det diskuteres ting som dette fordi alle føler seg angrepet og tar det hele personlig.

Dette burde belyses og diskuteres mer slik at man kan få til bedre løsninger enn de som er i dag. For alle parter.