Nabo'n er uføretrygdet!

[Dorthe]

"Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om, jeg tror du glemte å tenke her. Tror du ikke mine unger har gått i barnehagen og SFO som alle de andre? Hvor skulle de ha vært mens jeg var på jobben da?"

Du referer til at 10-15.000 i måneden er lite å leve for, og nevner dette som en negativ side av det å være trygdet.

Men dette er faktisk ikke så mange tusenlappene mindre enn mange i (full) jobb får utbetalt!

Jeg skjønner ikke hva du mener med at barna går i barnehage og på SFO mens du jobber. Hvis du har uføretrygd, så jobber du vel ikke?? Eller??

Jeg har bare hatt uføretrygd siden 2004 og før det gikk jeg på attføring og gikk på jobb som alle andre. Forskjellen var bare at jeg fikk mindre betalt. Jeg har jobbet og tatt utdannelse nesten i 30 år, og kun fått vanlig lønn i 4,5 år. Sånn er det når man er ufør på "ordentlig" og gjerne vil jobbe.

Og jeg ser ikke her at noen skriver om de 70 000 uføre som vil jobbe og kan jobbe, men ingen vil ansette. Jeg kjenner bare uføre som vil jobbe og så som alle andre så kjenner jeg ett tilfelle av en som prøvde å fake uføretrygd, det endte med at hun jobbet i tre år på attføring og deretter måtte tilbake til full jobb. Men de tre årene hadde hun jo mye lavere inntekt enn de årene hun hadde sin vanlige jobb. Hun gjorde forresten akkurat den samme jobben.

[Gjest webrar]

Desverre gjør jeg nok det.

Det gjør du ikke. Ta en titt på NAV's sider og sett deg inn i hvordan uførepensjon beregnes. Jeg er selv en av de som nylig gikk over fra tidsbegrenset ufør til uførepensjon. Tidligere fikk jeg ca 66% av tidligere opptjent inntekt. Uførepensjonen er beregnet ut fra opparbeidede pensjonspoeng og fremtidige. For meg betyr det 50.000 mindre i året.

[Gjest zitter]

Er du sikker på at du er i arbeid? Høres mer ut som du tilbringer dagene ved kjøkkenvinduet og observerer hva denne fyren foretar seg i løpet av dagen.

[Helmi]

Å få uføretrygd er mulig for alle som har besluttsomhet og utholdenhet.

Synes det er leit at du som fagperson sprer slike holdninger. Det må jo være dine kollegaer da, som "lar seg lure" av uærlige mennesker, og skriver feilaktige vurderinger?

Problemet er bare at de to gruppene slike uttalelser som dine treffer, er:

- alle de kritikkløse kritikerne som mener at stort sett alle på trygd er svindlere og latsabber, og får nå enda mer vann på mølla: "til og med en psykiater sier dette!".

- den allerede stigmatiserte gruppen av uføretrygdede. Mennesker som ikke er i stand til å delta i arbeidslivet pga sykdom

De som ikke blir truffet av kritikken er de "skyldige", dvs. dette mindretallet av snyltere som får oss alle syke til å føle oss som akkurat det - nemlig snyltere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synes det er leit at du som fagperson sprer slike holdninger. Det må jo være dine kollegaer da, som "lar seg lure" av uærlige mennesker, og skriver feilaktige vurderinger?

Problemet er bare at de to gruppene slike uttalelser som dine treffer, er:

- alle de kritikkløse kritikerne som mener at stort sett alle på trygd er svindlere og latsabber, og får nå enda mer vann på mølla: "til og med en psykiater sier dette!".

- den allerede stigmatiserte gruppen av uføretrygdede. Mennesker som ikke er i stand til å delta i arbeidslivet pga sykdom

De som ikke blir truffet av kritikken er de "skyldige", dvs. dette mindretallet av snyltere som får oss alle syke til å føle oss som akkurat det - nemlig snyltere.

Det som er trist, er at misbruket av uføretrygd har kommet så langt at hver eneste voksne nordmann kjenner minst et par personer som helt klart misbruker trygden. Dette har minst to meget alvorlige konsekvenser:

1. Det skader omdømmet til de trygdede. Alle blir mistenkeliggjort - også de som utvilsomt er uføre.

2. Vi får mindre penger å bruke på de virkelig uføre som kunne ha trengt høyere trygdeytelser for å bedre sin livskvalitet.

Det er naivt at en i politisk korrekthet prøver å fornekte for folk flest det de ser med sine egne øyne.

[Gjest dill&dall]

Å få uføretrygd er mulig for alle som har besluttsomhet og utholdenhet.

Kanskje DU har erfart det slik?? Du er kanskje en uføretrygdet eks psykolog som har dette som hobbby?

[Gjest Nickløsheletiden]

"En kan ikke forvente at en med uføretrygd ikke skal kunne gjøre noe som helst, hva slags liv hadde det blitt?"

Her er vi vel ved sakens kjerne:

Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!

Men hvis man orker å ha holde på med hobbier, reise, gå turer, stelle huset sitt og ellers fungerer "normalt" i sitt hjem / privatliv, så kan man jo stille spørsmål om hvorvidt personen virkelig er "ufør," eller om vedkommende også burde vært istand til å jobbe noe, og ihvertfall delvis bidra med å forsørge seg selv.

Det er nok svært mange uføre idag som kunne ha vært (delvis) i jobb. På samme måte som at mange som er i jobb også sliter med smerter og plager som kunne ha gitt dem uføretrygd hvis de hadde ønsket det /gått inn for å få det.

Jeg er også enig med deg.

[Gjest Høstløv]

For det første: det er viktig å forstå at folk må kunne få diskutere saker og meninger, uten at dette betyr at de mener deg som person. Når det skrives noen, flere, mange, enkelte osv - så kan du ikke bytte ut det med Høstløv og automatisk anta at de mener deg.

For det andre: det handler ikke om å misunne uføretrygdede pengene de får. Det handler om at man (jeg) ønsker at alle som kan bidra til samfunnet gjør det. Selv om de bare kan bidra litt. Og jeg tror at alle kan bidra med NOE. Jeg ser ikke noe poeng i å gå inn i en debatt om tilrettelegging, hva hvem kan bidra med osv her og nå - men jeg tror på at alle kan bidra med NOE.

For det tredje: alle vet at det finnes de som er så syke at de knapt eksisterer, selv om det ikke synes utenpå. Det er åpenbart ikke de som diskuteres i denne type tråder. Alle syke er ikke like. På samme måte som jenter, mødre, pensjonister, studenter og sjefer er forskjellige - er også syke det. Man mener ikke automatisk alle som har en diagnose hver gang man diskuterer ting som dette. Alle syke er ikke som deg, og du er ikke som alle andre syke.

For det fjerde: din virkelighet er ikke verdens sannhet. Din virkelighet er din, jeg har min. Om Nord og Ned har erfaringer som er motstridende med dine betyr ikke det at vedkommende ikke vet hva h*n snakker om. Det betyr at dere har erfart forskjellige ting. Det gir ikke deg rett på sannheten, du vet ikke hva slags erfaringer vedkommende har. Det betyr ikke at du tar feil, du kan ha minst like rett.

Jeg er ikke åtte år, og du trenger ikke å oppdra meg, jeg er en voksen person med selvstendige meninger.

:-)

[Gjest Nord og ned.]

Det gjør du ikke. Ta en titt på NAV's sider og sett deg inn i hvordan uførepensjon beregnes. Jeg er selv en av de som nylig gikk over fra tidsbegrenset ufør til uførepensjon. Tidligere fikk jeg ca 66% av tidligere opptjent inntekt. Uførepensjonen er beregnet ut fra opparbeidede pensjonspoeng og fremtidige. For meg betyr det 50.000 mindre i året.

De fleste er sikret oppretholdelsen av 66% gjennom sine respektive forbund.

I tillegg kommer høyere skattefradag som i virkeligheten gir godt over 70% av tidligere inntekt i trygd. Og det er før man eventuelt begynner å regne på sparte reiseutgifter til jobb etc.

Ingen grunn til å svartmale ting mer enn nødvendig.

[Gjest Ønskerikkeuføre]

Nå forstår jeg ikke helt. Jeg prøvde bare å gi deg støtte fordi du sa at du ville jobbe, men at NAV mente noe annet. Synes nemlig det var ganske håpløst av nav å nekte deg å jobbe hvis det var det du ville.

Så snur du helt om og slik du beskriver det nå, så kan du ikke jobbe selvsagt. Du bør ikke en gang dole i en halvtime.

Ingen kan nekte meg å jobbe, men jeg greier det ikke med mine plager. Og jeg skjønner ikke hvordan du greier å jobbe når du har de samme plagene som meg.

NAV nekter meg å bli frisk, siden de ikke vil hjelpe meg økonomisk til å bli frisk. Det er mitt hovedproblem. Jeg jobber noe, faktisk, med noe som ikke er mitt fagfelt, og som absolutt ikke er helsebringende, men siden det er så sjelden som det er gjør jeg det, for å få følelsen av å yte litt til samfunnet. Selv om det betyr dager med store smerter etterpå.

Nei, jeg DOL'er ikke lenge av gangen. Å klikke med mus er mindre problematisk enn å skrive, men jeg begrenser tiden foran PC'n veldig. Jeg legger heller ikke sammen mer enn èn klesvask pr dag, og jeg støvsuger og vasker gulv hver sin dag. Middag lager jeg hver dag, og det sammen med trening er ofte nok.

Allikevel ser jeg frisk ut utenfra, og det var poenget mitt. Jeg er ikke "synlig syk" for andre, siden jeg ligger på sofan hjemme når smertene er for store, og det er det ingen som ser. Derfor synes jeg det er helt riktig at folk spør meg om hva jeg feiler.

På gode dager tenker jeg at jeg kanskje kunne greid en liten stillingsprosent, at jeg burde tålt å ha det vondt etterpå, men jeg vet jo hvordan jeg var det siste året jeg jobbet fullt og dit vil jeg ikke igjen. Da lå jeg i fosterstilling på sofan fra jeg kom hjem og til jeg måtte på jobb igjen, og jeg deltok ikke i familielivet. Det er ikke mye til liv, og derfor måtte jeg til slutt takke ja til sykemelding.

Som sagt, jeg er imponert over at du greier å jobbe med dine plager. Har du tips til meg tar jeg gjerne imot.

[Gjest prust]

Jeg tror de fleste oppegående mennesker er enige i dette.

Problemet er bare å finne en god måte å tilrettelegge på. Og slik jeg ser det er de to største problemene at arbeidsgivere ikke kan belage seg på arbeidskraft som kanskje eller kanskje ikke dukker opp - og at syke/uføre går rett i skyttergraven hver gang det diskuteres ting som dette fordi alle føler seg angrepet og tar det hele personlig.

Dette burde belyses og diskuteres mer slik at man kan få til bedre løsninger enn de som er i dag. For alle parter.

Veldig enig med deg. Det er et faktum at det er vanskelig for arbeidsgiver og kollegaer å forholde seg til en som ikke kommer fast, og vanskelig for den syke å forholde seg til, vil jeg tro. Samtidig som mange nok ville ha brukt restarbeidsevnen på en bedre måte enn det som ofte er praktisk mulig.

Og vi burde kunne diskutere dette ja, uten at folk følte seg angrepet urettmessig. For de som er syke har jo helt klart rett på uføretrygd!

[Gjest Høstløv]

De fleste er sikret oppretholdelsen av 66% gjennom sine respektive forbund.

I tillegg kommer høyere skattefradag som i virkeligheten gir godt over 70% av tidligere inntekt i trygd. Og det er før man eventuelt begynner å regne på sparte reiseutgifter til jobb etc.

Ingen grunn til å svartmale ting mer enn nødvendig.

''De fleste er sikret oppretholdelsen av 66% gjennom sine respektive forbund.''

Det blir noe annet enn å bare å leve av stønadene fra NAV, dessverre er det mange som ikke er organisert i noe fagforbund.

''I tillegg kommer høyere skattefradag .''

Denne fordelen blir borte, regjeringen har som mål å skattlegge pensjoner på linje med lønnsinntekt.

Hvis ikke reglene for beregning av minstefradrag blir endret betyr dette en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister for minstefradraget for lønnsinntekt er på 36% mens det for pensjoner er 26%.

Jeg har ennå tilgode å møte den pensjonist som får

''.... godt over 70% av tidligere inntekt i trygd''

[Gjest Ønskerikkeuføre]

"En kan ikke forvente at en med uføretrygd ikke skal kunne gjøre noe som helst, hva slags liv hadde det blitt?"

Her er vi vel ved sakens kjerne:

Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!

Men hvis man orker å ha holde på med hobbier, reise, gå turer, stelle huset sitt og ellers fungerer "normalt" i sitt hjem / privatliv, så kan man jo stille spørsmål om hvorvidt personen virkelig er "ufør," eller om vedkommende også burde vært istand til å jobbe noe, og ihvertfall delvis bidra med å forsørge seg selv.

Det er nok svært mange uføre idag som kunne ha vært (delvis) i jobb. På samme måte som at mange som er i jobb også sliter med smerter og plager som kunne ha gitt dem uføretrygd hvis de hadde ønsket det /gått inn for å få det.

''Etter min tolkning av betegnelsen "ufør" så ligger det at man "bør" være såpass syk / redusert helsemessig, at man faktisk ikke er istand til å utføre så mye, hverken privat eller i jobbsammenheng!''

Før jeg ble syk selv, så hadde jeg også akkurat den holdningen. Greier man å gjøre noe hjemme, greier man å gå på jobb. Og jobb går foran hjemlige aktiviteter. Så ble jeg syk, prioriterte jobb i et drøyt år mens jeg ikke greide å gjøre noe hjemme (og da mener jeg ikke noe hjemme, jeg lå i all hovedsak i fosterstilling på sofan fra jeg sluttet på jobb til jeg skulle på jobb igjen), og da lurte jeg litt på om det var det som virkelig skulle være livet...

''Men hvis man orker å ha holde på med hobbier, reise, gå turer, stelle huset sitt og ellers fungerer "normalt" i sitt hjem / privatliv, så kan man jo stille spørsmål om hvorvidt personen virkelig er "ufør," eller om vedkommende også burde vært istand til å jobbe noe, og ihvertfall delvis bidra med å forsørge seg selv.''

Igjen, tildels enig, men jeg tenker også at man skal ha et snev av livskvalitet selv om man er syk. Om det å jobbe krever så mye at man ikke er i stand til å ha et liv utenom jobben, så vil det ikke være så stort poeng med å leve.

''Det er nok svært mange uføre idag som kunne ha vært (delvis) i jobb.''

Det er helt sikkert, problemet ligger mest i å finne arbeidsgivere som er villige til å ha folk i små prosentandeler, eller ha folk i jobb som må ha fleksibilitet ut over vanlig fleksitid. Hadde man hatt muligheten til å styre arbeidstiden mer, kunne helt sikkert flere jobbet noe.

''På samme måte som at mange som er i jobb også sliter med smerter og plager som kunne ha gitt dem uføretrygd hvis de hadde ønsket det /gått inn for å få det.''

Jeg vet ikke om det er så mange av den typen du snakker om her, men jeg er sikker på at mange flere burde tatt sine vondter på alvor tidligere, gått ned i stillingsandel eller byttet til en mindre stressende jobb før det smeller skikkelig.

[Gjest Nickløsheletiden]

Ingen kan nekte meg å jobbe, men jeg greier det ikke med mine plager. Og jeg skjønner ikke hvordan du greier å jobbe når du har de samme plagene som meg.

NAV nekter meg å bli frisk, siden de ikke vil hjelpe meg økonomisk til å bli frisk. Det er mitt hovedproblem. Jeg jobber noe, faktisk, med noe som ikke er mitt fagfelt, og som absolutt ikke er helsebringende, men siden det er så sjelden som det er gjør jeg det, for å få følelsen av å yte litt til samfunnet. Selv om det betyr dager med store smerter etterpå.

Nei, jeg DOL'er ikke lenge av gangen. Å klikke med mus er mindre problematisk enn å skrive, men jeg begrenser tiden foran PC'n veldig. Jeg legger heller ikke sammen mer enn èn klesvask pr dag, og jeg støvsuger og vasker gulv hver sin dag. Middag lager jeg hver dag, og det sammen med trening er ofte nok.

Allikevel ser jeg frisk ut utenfra, og det var poenget mitt. Jeg er ikke "synlig syk" for andre, siden jeg ligger på sofan hjemme når smertene er for store, og det er det ingen som ser. Derfor synes jeg det er helt riktig at folk spør meg om hva jeg feiler.

På gode dager tenker jeg at jeg kanskje kunne greid en liten stillingsprosent, at jeg burde tålt å ha det vondt etterpå, men jeg vet jo hvordan jeg var det siste året jeg jobbet fullt og dit vil jeg ikke igjen. Da lå jeg i fosterstilling på sofan fra jeg kom hjem og til jeg måtte på jobb igjen, og jeg deltok ikke i familielivet. Det er ikke mye til liv, og derfor måtte jeg til slutt takke ja til sykemelding.

Som sagt, jeg er imponert over at du greier å jobbe med dine plager. Har du tips til meg tar jeg gjerne imot.

''Som sagt, jeg er imponert over at du greier å jobbe med dine plager''

Jeg kan selvsagt ikke vite hvor alvorlig dine plager er. Jeg fikk først inntrykk av at du ville jobbe og det gikk jeg ut fra at du også kunne.

Jeg har funnet min egen måte å løse hofte/ryggproblemene på. Før kunne det ta lang tid før jeg ble bra fordi jeg spente meg når jeg gikk. Da jeg begynte å trosse smertene og gå med gode joggesko, ble jeg raskere bra. Løsningen for meg var altså å vrikke mest mulig på hoftene isteden for å gå stiv som en stokk. På jobben satt jeg med pute i ryggen.

Jeg er også så heldig som har en flink nautrapeut eller hva det heter på jobb. Jeg har brukt han når det har vært akutt og det har hjulpet.

Da jeg var barn skulle jeg egentlig begynne med innleggssåler i skoene. Jeg ville ikke, så det ble aldri gjort og det kan godt være at du har større forskjeller på beina enn meg. Både hoften og skuldrene mine er skjeve og det er venstre skulder jeg sliter mest med, selv om jeg er høyrehendt da disse plagene er mer konstant. Pussig nok kjenner jeg disse plagene best når jeg er helt i ro. Spesielt når jeg legger meg. Da gnager og murrer det så jeg ikke får sove. men styrketrening er bra for meg.

Du har helt sikkert verre plager enn meg. Fikk bare et annet inntrykk etter det føste innlegget og tenkte at det var jo håpløst av Nav og nekte deg å jobbe hvis du selv ville.

[Nord og ned]

''De fleste er sikret oppretholdelsen av 66% gjennom sine respektive forbund.''

Det blir noe annet enn å bare å leve av stønadene fra NAV, dessverre er det mange som ikke er organisert i noe fagforbund.

''I tillegg kommer høyere skattefradag .''

Denne fordelen blir borte, regjeringen har som mål å skattlegge pensjoner på linje med lønnsinntekt.

Hvis ikke reglene for beregning av minstefradrag blir endret betyr dette en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister for minstefradraget for lønnsinntekt er på 36% mens det for pensjoner er 26%.

Jeg har ennå tilgode å møte den pensjonist som får

''.... godt over 70% av tidligere inntekt i trygd''

Ja, jeg vet det skal komme en endring når det gjelder fradrag og skatt for ulike pensjonister. Men det vil bli erstattet av andre ordninger slik at summen ikke blir vesentlig endret.

Alt annet ville ført til et ramaskrik så vi alle hadde blitt døve.

[Gjest Høstløv]

Ja, jeg vet det skal komme en endring når det gjelder fradrag og skatt for ulike pensjonister. Men det vil bli erstattet av andre ordninger slik at summen ikke blir vesentlig endret.

Alt annet ville ført til et ramaskrik så vi alle hadde blitt døve.

''Men det vil bli erstattet av andre ordninger slik at summen ikke blir vesentlig endret.''

Denne skatteordningen er ment som en overgangsordning og skal fases ned i løpet av de neste tre årene.

http://www.skatt.no/skattebetaleren/arkiv1/lik-inntek/

[Gjest jeg jobber]

Det kan jo feks være noe psykisk ? Man jo gå i skog og mark av den grunn... Folk skal ikke legge seg borti hvorfor folk ikke jobber, man har sikkert en grunn.

Det er vel ikke sikkert at det er en grunn. Det er jo uhyggelig mange i Norge som er uføretrygdet, som fyker rundt og jobber som bare det. Men så fort man påpeker det i et forum som dette får man pepper. Jeg er møkklei av å betale for giddeslause folk, som sier de er syke.

De bruker en masse argumenter som f eks at man tjener mindre osv, men det erikke godt nok for meg. Kan de spa opp hele hagen, legge brostein på oppdrag til folk osv, så kan de jaggu meg jobbe også.

[Gjest jeg jobber]

''Jeg vet om flere slike du snakker om, som har uføretrygd, og gjør masse ting på "fritiden"...''

Hva skal de gjøre da,legge seg ned å dø?

Kan hende de nyter de gode dagene,ikke sikkert det er så mange av dem. De er tross alt syke. Og hvis friske folk for trygd,er det jo noe galt med systemet.

Da kan de jo jobbe de dagene da. Det er det vi andre gjør. Det er mange måter å jobbe på også. Man kan faktisk ha jobb der man kommer og jobber de dagene man føler seg frisk nok til det.

Og kom ikke med den at de jobbene finnes ikke. Vet om flere bedrifter som har det.

Men det er klart, de vil vel ikke jobbe, så...

[Gjest Gåten]

Da kan de jo jobbe de dagene da. Det er det vi andre gjør. Det er mange måter å jobbe på også. Man kan faktisk ha jobb der man kommer og jobber de dagene man føler seg frisk nok til det.

Og kom ikke med den at de jobbene finnes ikke. Vet om flere bedrifter som har det.

Men det er klart, de vil vel ikke jobbe, så...

Vet du hva?

Livet er mer enn jobb. Jeg unner de som er syke å ha gode dager,de har det jævlig nok som det er. Og de gode dagene vil jeg at de skal nyte med god samvittighet,ikke tenke på hva andre tror og mener.

Nå snakker jeg om syke folk,friske folk skal nyte livet de og,men de skal ikke ha trygd. Jeg vet faktisk hva sykdom er,og det er ikke en tilværelse jeg unner andre. Jeg vil at folk skal ha det godt,vil ikke du det?

Skal folk få tileggsproblemer pga uvitenhet?

[Gjest Ønskerikkeuføre]

Da kan de jo jobbe de dagene da. Det er det vi andre gjør. Det er mange måter å jobbe på også. Man kan faktisk ha jobb der man kommer og jobber de dagene man føler seg frisk nok til det.

Og kom ikke med den at de jobbene finnes ikke. Vet om flere bedrifter som har det.

Men det er klart, de vil vel ikke jobbe, så...

''Og kom ikke med den at de jobbene finnes ikke. Vet om flere bedrifter som har det.''

Jeg har vært på jakt etter en slik bedrift, men har foreløpig ikke fått napp. Kan du si noe om type bedrift du snakker om? (Jeg antar at du ikke vil skrive bedriftenes navn.)