Siden vi er så godt igang - kunne du....

[Gjest togli]

Hei,

Det er da ikke verre enn at man kan lære seg tegnspråk (hvis den døve ikke er en "hørende døv" på fulltid ;-) ), hvis personen ellers var oppegåënde osv.

Som døv er hun vel i utgangspunktet allerede ganske "gudinneaktig"? :-)

Med vennlig hilsen

Yepp, vi er selvsagt mye bedre enn befolkningen forøvrig

Dessuten er vi alltid rene, pene, godt skolerte, ikkealtfor religiøse, driver ikke med terrorangrep, er for likestilling osv

[Gjest også funksjonshemmet]

Nei. Jeg kunne hatt en kjæreste med noen typer funksjonshemning (har en selv) men ikke med andre typer funksjonshemnng. Respekterer også at min egen funksjonshemning ikke "passer" med hvem som helst.

En døv kjæreste ville matchet dårlig for meg, fordi verbal kommunikasjon er så viktig for meg. Også de små ordene. Også i mørket, også når man er ute og går, osv osv.

Jeg kan endel tegnspråk, og har til og med jobbet med døve, men jeg sluttet med det fordi jeg syntes det var veldig vanskelig for meg å klare å kommunisere med dem. Andre ville kanskje ikke følt det slik.

[nick]

Det er faktisk et interessant spørsmål. Du er den eneste døve jeg har "snakket" med i hele mitt liv. Hvor dere befinner dere til vanlig, aner jeg ikke. Du er litt semidøv siden du faktisk kan høre bra nok til å konversere en til en, og samtale er den andre forutsetningen for å etablere et forhold.

Jeg tror jeg ville slitt litt med en fulldøv, men vil ikke ekskludere dem uten videre.

Det er litt kult at sosiale medier åpner kanaler som ikke var der før.

[Gjest nope, ikke i dag]

Det tviler jeg på. Først og fremst for at jeg ikke kan se for meg hvordan vi skulle blitt godt nok kjent i det hele tatt, selv om den døve kun hadde lest på munnen og hatt talespråk. Og enda mindre om personen kun benyttet tegnspråk. Ville vært vanskelig å komme"bak skallet", begge veier, tror jeg.

[Gjest Gjøkeniburet]

Og for å legge til : det har aldri vært lettere å kommunisere med døve enn det er idag. Bare se på dere selv : har dere et problem, eller noe dere vil diskutere/dele, så postes det på et eller annet forum, dere chatter med hverandre via msn eller lignende medier, eller dere bruker sms på mobiltelefonen.

Det hele gjør at mange er flinkere på tastaturet, enn de er det ved muntlig kommunikasjon.

Dørstokkmila blir lengre og lengre for hvert år.

[Gjest togli]

Jeg ville heller hatt en døv kjæreste enn en hørende kjæreste som ikke hører etter.

Men tror jeg hadde gruet meg til å lære tegnspråk. Er ikke det litt ut på dato? Kan man ikke heller kommunisere via post-it-lapper og facebook?

''Jeg ville heller hatt en døv kjæreste enn en hørende kjæreste som ikke hører etter. :P''

Hehe;) Fordelen med en døv kjæreste er at du alltid vil få øyekontakt når dere kommuniserer;)

'' Men tror jeg hadde gruet meg til å lære tegnspråk. Er ikke det litt ut på dato? Kan man ikke heller kommunisere via post-it-lapper og facebook? ;)''

*S* Et moderne par

[Gjest togli]

Det tviler jeg på. Først og fremst for at jeg ikke kan se for meg hvordan vi skulle blitt godt nok kjent i det hele tatt, selv om den døve kun hadde lest på munnen og hatt talespråk. Og enda mindre om personen kun benyttet tegnspråk. Ville vært vanskelig å komme"bak skallet", begge veier, tror jeg.

Så hvis vi to ble kjærester (aner ikke kjønnet ditt ), så kunne vi ikke kommet bak skallet hos hverandre, selv om vi hadde kommunisert uten problemer? Den skjønte jeg ikke helt

[....AV]

I utgangspunktet er det ikke diskvalifserende for meg å være døv. Men jeg er veldig glad i musikk, spiller et instrument og bruker en del tid på å gå på konserter/opera og høre musikk hjemme og ville nok syntes det var synd å ikke kunne dele dette med en partner.

På den annen side er det jo ikke såå mange som deler denne interessen, så hvis jeg ikke allerede hadde en slik mann kan det jo hende jeg hadde tenkt annerledes ;-)

Det er i det hele tatt litt vanskelig å svare skikkelig på disse spørsmålene fordi jo det er individer innenfor de nevnte gruppene og det er jo gjerne individet og ikke en gruppetilhørighet man faller eller ikke faller for.

[Gjest togli]

Det er faktisk et interessant spørsmål. Du er den eneste døve jeg har "snakket" med i hele mitt liv. Hvor dere befinner dere til vanlig, aner jeg ikke. Du er litt semidøv siden du faktisk kan høre bra nok til å konversere en til en, og samtale er den andre forutsetningen for å etablere et forhold.

Jeg tror jeg ville slitt litt med en fulldøv, men vil ikke ekskludere dem uten videre.

Det er litt kult at sosiale medier åpner kanaler som ikke var der før.

Vi befinner oss stort sett iblant dere vanlige dødelige

Nå er jeg jo singel, og tanken på å treffe en hørende mann skremmer meg kanskje bittelitt... ikke fordi vi ikke kan kommunisere, men fordi jeg ikke vet om han ville forstått mine følelser rundt det å tilhøre en minoritet og hvorfor det er viktig for meg å ha tilhørighet i begge leirer (døve/hørende).

Det er ofte veldig avslappende for meg å kommunisere med andre døve (helst de med CI, som meg), da vi forstår hverandre godt (da snakker jeg skriftlig kommunikasjon via FB f.eks.). Med hørende må jeg forklare meg på andre måter, og de vil gjerne få meg til å forstå at det faktisk er litt grunn til å synes synd på seg selv som døv - noe jeg ikke greier

Ville en hørende partner ønska å være med meg på fest sammen med bare døve venner f.eks.? Det er ikke noe problem for meg på fest sammen med bare hørende, men jeg er jo vant til at jeg ikke nødvendigvis får med meg alt som blir sagt

For ikke å snakke om i senga da

Skal man ha på CI eller kan man ta den av? Tenk om hørende pleier å snakke dirty i senga, og jeg ikke hører det?? Tenk om han sier noe viktig jeg burde få med meg? ;P En døv partner kommuniserer på andre måter under sexakten

Hehe, mye jeg tenker på altså

[Gjest togli]

Nei. Jeg kunne hatt en kjæreste med noen typer funksjonshemning (har en selv) men ikke med andre typer funksjonshemnng. Respekterer også at min egen funksjonshemning ikke "passer" med hvem som helst.

En døv kjæreste ville matchet dårlig for meg, fordi verbal kommunikasjon er så viktig for meg. Også de små ordene. Også i mørket, også når man er ute og går, osv osv.

Jeg kan endel tegnspråk, og har til og med jobbet med døve, men jeg sluttet med det fordi jeg syntes det var veldig vanskelig for meg å klare å kommunisere med dem. Andre ville kanskje ikke følt det slik.

Svært mange av dagens døve kommuniserer jo normalt på talespråk, men vi ville neppe matcha f.eks. en blind

[Gjest togli]

I utgangspunktet er det ikke diskvalifserende for meg å være døv. Men jeg er veldig glad i musikk, spiller et instrument og bruker en del tid på å gå på konserter/opera og høre musikk hjemme og ville nok syntes det var synd å ikke kunne dele dette med en partner.

På den annen side er det jo ikke såå mange som deler denne interessen, så hvis jeg ikke allerede hadde en slik mann kan det jo hende jeg hadde tenkt annerledes ;-)

Det er i det hele tatt litt vanskelig å svare skikkelig på disse spørsmålene fordi jo det er individer innenfor de nevnte gruppene og det er jo gjerne individet og ikke en gruppetilhørighet man faller eller ikke faller for.

Sant det du sier.... også hos døve er det veldig variert hvor opptatt man er av musikk.. Jeg er ikke spesielt opptatt av musikk selv om jeg nok er svært musikalsk. Andre døve lytter til musikk døgnet rundt, så vi er nok like ulike som folk flest:)

[Gjest togli]

Aner ikke hva det innebærer, har ingen erfaring med døve (annet enn tunghørt bestefar og med med deg! )

Mer praktisk med en hørende kjæreste, men det later jo til at du og mange andre døve klarer seg meget bra. Tror det burde fungere greit å være kjæreste med en som klarer seg så godt som du! :-))

Takk, skal vi date?

(for ordens skyld - jeg er hetero )

[Gjest togli]

,... eller hva med en stum :-)

No problem for meg iallefall.. Er bare å lære ham tegnspråk det

[Gjest Elextra]

Takk, skal vi date?

(for ordens skyld - jeg er hetero )

Haha!

Men du kunne i det minste være godt materiell for hyggelige single venner!

[Dorthe]

Jeg tror ikke jeg hadde brydd meg om det hvis jeg hadde blitt forelsket. Men antagelig er døve menn like redd for damer i rullestol som hørende menn ;o)

[Gjest togli]

Haha!

Men du kunne i det minste være godt materiell for hyggelige single venner!

Jepp

[nick]

Vi befinner oss stort sett iblant dere vanlige dødelige

Nå er jeg jo singel, og tanken på å treffe en hørende mann skremmer meg kanskje bittelitt... ikke fordi vi ikke kan kommunisere, men fordi jeg ikke vet om han ville forstått mine følelser rundt det å tilhøre en minoritet og hvorfor det er viktig for meg å ha tilhørighet i begge leirer (døve/hørende).

Det er ofte veldig avslappende for meg å kommunisere med andre døve (helst de med CI, som meg), da vi forstår hverandre godt (da snakker jeg skriftlig kommunikasjon via FB f.eks.). Med hørende må jeg forklare meg på andre måter, og de vil gjerne få meg til å forstå at det faktisk er litt grunn til å synes synd på seg selv som døv - noe jeg ikke greier

Ville en hørende partner ønska å være med meg på fest sammen med bare døve venner f.eks.? Det er ikke noe problem for meg på fest sammen med bare hørende, men jeg er jo vant til at jeg ikke nødvendigvis får med meg alt som blir sagt

For ikke å snakke om i senga da

Skal man ha på CI eller kan man ta den av? Tenk om hørende pleier å snakke dirty i senga, og jeg ikke hører det?? Tenk om han sier noe viktig jeg burde få med meg? ;P En døv partner kommuniserer på andre måter under sexakten

Hehe, mye jeg tenker på altså

Dette er jo lovende, vi har allerede kommet oss opp i senga!

Nei altså, jeg vet ikke hvor ekskluderende døve er i forhold til hørende? Jeg mistenker at på et party så ville jeg følt meg ganske tilsidesatt, og da ville mye av sosialiseringen skjedd kun med partner.

Sengekommunikasjonen tror jeg ikke ville vært særlig vanskeligere (eller lettere) enn vanlig.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke jeg hadde brydd meg om det hvis jeg hadde blitt forelsket. Men antagelig er døve menn like redd for damer i rullestol som hørende menn ;o)

Haha - tror du har et godt poeng der

Det er sikkert også litt sånn "huff og huff..der går paret der den ene sitter i rullestol og den andre er døv... godt de fant noen likesinnende iallefall....*snufs*"

[jubalong70]

Det var da fælt så mange kjærestespørsmål det kom

For meg er både religion, politisk overbevisning og evt. funksjonsnedsettelser underordnet at fyren er real, snill, grei og viser meg og de rundt seg respekt.

Nå er jeg ikke i marked for noen ny kjæreste heller, da jeg har fått den perfekte

[Gjest togli]

Dette er jo lovende, vi har allerede kommet oss opp i senga!

Nei altså, jeg vet ikke hvor ekskluderende døve er i forhold til hørende? Jeg mistenker at på et party så ville jeg følt meg ganske tilsidesatt, og da ville mye av sosialiseringen skjedd kun med partner.

Sengekommunikasjonen tror jeg ikke ville vært særlig vanskeligere (eller lettere) enn vanlig.

Dette går bare bedre og bedre

Jeg vet at sengehyggen ikke avhenger av om man har på "hørselen" eller ikke (uten å utdype det nærmere ), men det var ting jeg grubla litt på før

Det er nok det med felles venner som er et tilbakevendende tema hos døve/hørende par. Det rare er at de eneste hørende kvinnene jeg kjenner som har døv partner, er kvinnelige tegnspråktolker;) Det er derimot svært mange døve kvinner som har hørende menn (som ikke er tolker). Hva som er grunnen aner jeg ikke:)