Sutrete og misfornøyde unger

[Gjest sliten mor nå]

Da får dere være helt strenge med å ta hvert ban annen hver dag. Og begynner de å mukke på det, så si helt rolig at det er hans tur til å få pappa i morgen - og ikek diskutér mer.

Når det gjelder det å slå av tv'en, så pleier vi å gi fem minutter frist - altså vi sier: "om fem minutter slår vi av tv'en". Og når fem minutter er gått, sier vi"Nå er det slutt" og så slår vi av. Og det går ganske greit nå - i motsatt til tidligere da det var fryktelig mye bråk rundt dette.

...Begge deler praktiseres.

[PieLill]

''Trodde det vare var våre som var slik.....!''

Høh... Jeg var så treg i avtrekkeren at mine var 10 og 12 år før jeg innså at jeg ikke kunne sende dem på badet samtidig om kvelden uten at det ble rabalder av det...

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

[Gjest prust]

''Trodde det vare var våre som var slik.....!''

Høh... Jeg var så treg i avtrekkeren at mine var 10 og 12 år før jeg innså at jeg ikke kunne sende dem på badet samtidig om kvelden uten at det ble rabalder av det...

Det er ikke så lenge siden vi heller oppdaget at det var et sjakktrekk. Før skulle vi være så effektive at vi tok i alle fall to barn samtidig - men det ble jo bare kaos. Burde ha forstått det mange år tidligere.

I kveld la minstemor seg mens tiåringen fremdeles var ute. Nå er de to eldste på kjøkkenet og spiser kveldsmat (20 minutter etter skjema) - men de forholder seg ganske rolig foreløpig.

[Gjest prust]

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

Vi praktiserer også det med helst bare ett barn i gangen om morgenen.

Først går 7-åringen, deretter 10-åringen, og så 12-åringen.

Jeg foretrekker å forlate åstedet før 7¨-åringen, så det gjør jeg de fleste morgenene, når pappaen ikke må avgårde veldig tidlig.

[Gjest sliten mor nå]

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

...Hm..du tuller nå?

[PieLill]

''Wow - det _er_ virkelig hobbyen deres ;-) Kanskje løsningen er 2 stk hørselsvern - for deg og mannen, selvsagt...''

Løsningen er selvfølgelig Nanny-hjelpen fra tv! Noen regler på kjøleskapdøren om at krangling ikke er tillatt, foreldre som snakker med øyekontakt med barnet og time-out eller andre konsekvenser gjennomført konsekvent. Det er alltid så fantastisk urealistisk hvor fort og enkelt alt kan endres på tv ;-)

Min teori om Nanny-hjelpen er at det egentlig er filmet over mange år og så har bildene blitt manipulert til at små og store ikke har endret utseende.

Og det blir selvfølgelig alltid fint vær når SuperNanny er med på tur. Et tips til vest- og nordlendingene.

mvh

[Gjest Elextra]

I dag ble faktisk 7-åringen (jente) med storebroren (12) og hans kamerater på fotballbanen - og hun fikk være med dem og trene. Og det var visst skikkelig hardkjør. Hun syntes det var kjempemoro - og de var ute i to timer tror jeg før de veltet inn her og fikk se cup-finalen med lefser og pizza, mens min kjære og jeg kjørte oss en søndagstur :-)

Idyll!

[PieLill]

...Hm..du tuller nå?

Jeg spissformulerer og overdriver litt, men jeg tuller ikke. Mye enklere å holde dem fra hverandre enn å leke FN i Afganistan.

;-)

mvh

[candyqueen_83]

Det er jo du som her fortsetter i samme tralten, med den alltid/aldri-innstillingen, og nå "ikke ta til deg tips og råd om noe".

Det er fremdeles ikke slik det fungerer.

Fortsetter? Jeg skrev ett innlegg som inneholdt ordet aldri.

[Gjest Elextra]

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom''

Vi er ganske påpasselige med at barna ikke befinner seg i entréen samtidig, det er dømt til å mislykkes om de skal lete etter jakke, lue og sko samtidig :/. Men frokost i samme rom - og samtidig - går heldigvis bra :-).

[Gjest sliten mor nå]

Hehe,- ja. Og klistremerker, det er vel også en av suksessfaktorene her...

Jeg skjønte det var på tide å bytte ut klistremerkeskjemaene da eldste selv begynte å foreslå dem som løsning på problemet " hvordan ta på seg sokkene selv".

Og etter en uke med vellykket sokkeoppdrag kunne han få belønning i form av nytt DS-spill. Idéen ble servert med et digert eiendomsmeglerglis. Gutten kan å forhandle!

[Gjest sliten mor nå]

Fortsetter? Jeg skrev ett innlegg som inneholdt ordet aldri.

Ja, og nå mener du jeg ikke tar til meg tips og råd om noe. Det er en aldri/alltid, alt og ingenting-innstilling. Det er ikke så polarisert som det. Og tror du meg fremdeles ikke må du lese hele tråden. Noe jeg tviler på at folk gidder

[PieLill]

Skulle forøvrig gjerne sett Supernanny - 6 weeks later.....

''Skulle forøvrig gjerne sett Supernanny - 6 weeks later..... ;)''

Det som forundrer meg aller mest er at løsninger som blir tredd ned over hodet på folk, uten bunn i dem selv i det hele tatt, kan virke i mer enn fem minutter.

Du kunne prøvd å kommet hit og hengt en detaljert timeplan på kjøleskapet!

;-)

mvh

[PieLill]

Det er ikke så lenge siden vi heller oppdaget at det var et sjakktrekk. Før skulle vi være så effektive at vi tok i alle fall to barn samtidig - men det ble jo bare kaos. Burde ha forstått det mange år tidligere.

I kveld la minstemor seg mens tiåringen fremdeles var ute. Nå er de to eldste på kjøkkenet og spiser kveldsmat (20 minutter etter skjema) - men de forholder seg ganske rolig foreløpig.

''Det er ikke så lenge siden vi heller oppdaget at det var et sjakktrekk. Før skulle vi være så effektive at vi tok i alle fall to barn samtidig - men det ble jo bare kaos. Burde ha forstått det mange år tidligere.''

Våre barn gjorde dette meget tydelig på et tidlig tidspunkt...

;-)

mvh

[PieLill]

''Hvordan vil det være å ikke annonsere slike hyggelig ting på forhånd? Jeg vet at med mine barn kan det skape en prestasjonsangst sin får dem til å oppføre seg verre.''

Vi lanserer aldri slike ting med brask og bram.

''Konsekvens av å krangle kan være og bli sendt på rommet til man klarer å holde fred med hverandre. Straff og inndragning av privilegier bør forbeholdes når de nesten tar livet av hverandre. Generell gnelring er det ofte bedre å avbryte/avlede.''

Om de klarer å holde seg på rommet så. Eldste er nokså lydig, mens yngste spretter ut av døra som en strikk med det samme den lukkes, så da blir vi nødt til å la ham komme ut, ellers blir det plutselig en maktkamp mellom oss som krever han skal være på rommet, vs han som tester "strikkeffekten".

''Jo mer man straffer barna, jo mer frustrerte blir de, og jo mer krangler de. Ofte gir de hverandre skylden for krangelen som førte til straff (inndragning av privilegium, hyggelig hendelse etc.)''

Jeg ser det. Men nå velger du å bruke ordet straff istedet for konsekvens, og dermed høres det strengere og mer urettferdig ut med det samme. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at straff og konsekvens kan sidestilles.

''Det kan kanskje være en idé å splitte opp barna. Pappa går i dyrebutikk med A, mens mamma går på bakeri med B. Eller i dag er det A's tur å få være med.''

Det praktiseres.

''Uansett synes jeg det blir veldig feil å knytte for mange hyggelig ting opp mot belønning og/eller straff. Barn skal ikke måtte fortjene seg til 'alt'. 'Hver' hyggelige ting skal ikke måtte betales med god oppførsel.''

Som sagt flere ganger her, det er ikke noe "aldri" og "Alltid" med oss. Advarsler og konsekvenser annonseres klart og tydelig på forhånd, men de velger kranglingen. Så får vi se om vi klarer å endre noe etter råd herfra.

''Vi lanserer aldri slike ting med brask og bram. ''

Hva med å ikke annonsere i det hele tatt før man skal dra avgårde?

''Om de klarer å holde seg på rommet så. Eldste er nokså lydig, mens yngste spretter ut av døra som en strikk med det samme den lukkes, så da blir vi nødt til å la ham komme ut, ellers blir det plutselig en maktkamp mellom oss som krever han skal være på rommet, vs han som tester "strikkeffekten". ''

Den maktkampen synes jeg dere burde ta - og vinne. Demoraliserende for det barnet som gjør som h*n får beskjed om at den andre slipper unna. Men viktigs er at den yngste utfordrer deres autoritet og viser at h*n gir blanke i det dere sier. Dessuten vil dere ved å ikke opprettholde 'gå-på-rommet-dissiplin' miste det kanskje aller beste verktøyet til å holde kamphanene fra hverandre.

''Jeg ser det. Men nå velger du å bruke ordet straff istedet for konsekvens, og dermed høres det strengere og mer urettferdig ut med det samme. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at straff og konsekvens kan sidestilles.''

Jeg bruker ordet straff når elementet av å påføre onde/frata gode er en langt sterkere komponent enn det som kan kalles naturlig konsekvens. I mitt hodet er å bli sendt på rommet fordi man ikke holder fred i fellesrommet en konsekvens, å ikke få dra på bakeri en straff.

I barnas hoder tror jeg det er et fett. De blåser langt i våre spissfindige voksne definisjoner og opplever det nok primært som ulike grader av straff. (Noen ganger logisk og rettferdig enn andre - fra barnets ståsted.)

''Som sagt flere ganger her, det er ikke noe "aldri" og "Alltid" med oss. Advarsler og konsekvenser annonseres klart og tydelig på forhånd, men de velger kranglingen. Så får vi se om vi klarer å endre noe etter råd herfra.''

Det var derfor jeg brukte hermetegn rundt 'alt' og 'hver'.

mvh

[PieLill]

...Hm..du tuller nå?

Jeg blir mange ganger mer oppbrakt over at ungene oppsøker en krangel eller en situasjon som er nærmest garantert å ende i krangel enn krangelen i seg selv.

At det ikke er lett for dem å la være å krangle i en del situasjoner, må jeg akseptere som et fakta. Men at de ikke kan holde seg på det rommet eller gjøre den enkle tingen jeg har bedt dem om aksepterer jeg ikke.

mvh

[Gjest sliten mor nå]

Jeg blir mange ganger mer oppbrakt over at ungene oppsøker en krangel eller en situasjon som er nærmest garantert å ende i krangel enn krangelen i seg selv.

At det ikke er lett for dem å la være å krangle i en del situasjoner, må jeg akseptere som et fakta. Men at de ikke kan holde seg på det rommet eller gjøre den enkle tingen jeg har bedt dem om aksepterer jeg ikke.

mvh

''Men at de ikke kan holde seg på det rommet eller gjøre den enkle tingen jeg har bedt dem om aksepterer jeg ikke.''

Hva tyr du til da når ungen spretter ut av rommet igjen, når du ikke kan akseptere? Hvilket verktøy har du?

[Gjest Tatjana]

''Men at de ikke kan holde seg på det rommet eller gjøre den enkle tingen jeg har bedt dem om aksepterer jeg ikke.''

Hva tyr du til da når ungen spretter ut av rommet igjen, når du ikke kan akseptere? Hvilket verktøy har du?

Jeg er ikke PieLill, men ett av mine barn var rå til dette. Ble sendt på rommet og snudde omtrent i døra. Vips tilbake. Det gjaldt ikke bare ved krangling eller "forvisning", men også ved leggetid.

Jeg endte med å følge ungen på rommet når h*n skulle dit, og satte meg selv i gangen rett utenfor. Hver gang barnet kom ut tok jeg h*n i hånda og leide h*n inn igjen. Uten å si noe, uten å se på barnet. Null oppmerksomhet. Og jeg bet i meg all irritasjon og holdt munn. Og tenkte veldig hardt på at det går over.

[PieLill]

Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?

Det er dette jeg spør om.

Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.

''Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?''

Da må man senke liste fra å ha som mål og få slutt på kranglingen, til å redusere antall krangler og intensiteten i den. F.eks. er en krangel som opphører ganske fort, ikke ekskalerer så mye og/eller de løser selv et godt resultat.

Og man må forsøke å forsone seg med at dette er blant de mer frustrerende sidene av å være forelder.

Enten man legger lista høyt eller lavt vil omtrent samme ting fungere eller ikke fungere.

mvh

[PieLill]

''Men at de ikke kan holde seg på det rommet eller gjøre den enkle tingen jeg har bedt dem om aksepterer jeg ikke.''

Hva tyr du til da når ungen spretter ut av rommet igjen, når du ikke kan akseptere? Hvilket verktøy har du?

''Hva tyr du til da når ungen spretter ut av rommet igjen, når du ikke kan akseptere? Hvilket verktøy har du?''

Nå er akkurat det en ting vi ikke har hatt så mye problemer med i det siste. Men om jeg ikke husker feil, ble de først tatt inn på rommet noen ganger. Fortsatte de da og sprette ut, regner jeg med jeg ekslpoderte. Evt. sto jeg utenfor rommet å holdt i dørhanken så de ikke kom seg ut.

mvh