Gå til innhold

Sutrete og misfornøyde unger


Gjest sliten mor nå

Anbefalte innlegg

Nei, det vet vi ikke.

Men nå har jeg vært på kafé hver eneste dag i 11 måneder. Jeg har sett ganske mange barn ila de dagene. Felles for dem alle er at de kommer inn døren med store øyne, sliter med å velge, velger seg en godsak eller to, og bærer den til bordet med andakt.

Så deler det seg: den ene gruppen nyter det de har fått stille og rolig, og koser seg med det de spiser/drikker.

Den andre gruppen tar en bit eller tre før det meste av det som er på bordet går veggimellom. Gjerne bokstavelig talt.

Og etter dette er det helt likt igjen; barna er ferdige. Både med å spise, sitte i ro, være rolige og å kose seg. De vil leke, snakke, bråke, kjøpe flere ting - alt ettersom. Men ingen vil sitte i ro og slappe av.

Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

De barna som får velge hvor de vil sitte vil alltid sitte ute, det har ikke skjedd én gang at noen velger seg innebordene. Utebordene har skinn, tepper, puter og lykter - og det 50 meter til lekeplassen....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.

Vel, jeg syntes det var stas da jeg var liten. Nå var det ikke så ofte vi var det dengang. En god del av de ungene du observerer er sikkert sånne som i årevis har måttet bli med sine mødre på kafe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 343
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    58

  • Persille1365381127

    44

  • Katt-ja

    27

  • morsan

    20

Mest aktive i denne tråden

Synes ikke det høres helt riktig ut å holde igjen døren. Får nesten litt klaustrofobi her jeg sitter...

Jeg ville ikke låst døren.

Men om ungen har kommet ut av rommet 10-20 ganger i ren trass, får det heller svi litt. (Billedlig talt.)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syntes det var stas da jeg var liten. Nå var det ikke så ofte vi var det dengang. En god del av de ungene du observerer er sikkert sånne som i årevis har måttet bli med sine mødre på kafe...

''En god del av de ungene du observerer er sikkert sånne som i årevis har måttet bli med sine mødre på kafe...''

*he he* Ja, det er nok ikke samme kafe-frekvens nå som da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

Vel, jeg syntes det var stas da jeg var liten. Nå var det ikke så ofte vi var det dengang. En god del av de ungene du observerer er sikkert sånne som i årevis har måttet bli med sine mødre på kafe...

Det kan nok veldig gjerne være :)

Men poenget er at de sitter i ro så lenge de har noe å kose seg med. Når de er ferdige med det, så vil de ut. Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Løsningen er selvfølgelig Nanny-hjelpen fra tv! ''

*He he* Ja, det er ikke måte på hvor ille det er i begynnelsen av uka og hvor bra det blir til slutt... Men en ting jeg har bitt meg merke til at flere av nanny'ene er inne på, er dette med positiv vs negativ oppmerksomhet, kombinert med ikke-oppmerksomhet.

Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.

Jeg tror absolutt alle foreldre (i varierende grad) kan ta til seg noe av det.

Og om det ikke er kjeft som sådan, så kan barn lett oppfatte stemningen og reagere på den.

Mange av prinsippene de bruker i SuperNanny o.l. er greie nok, og noen svært gode. Det skulle da også bare mangle.

Det mer tvilsomme i seriene er løftet om å bli Familien Lykke & Harmoni i løpet av et par uker om man bare bruker de riktige teknikkene.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det vet vi ikke.

Men nå har jeg vært på kafé hver eneste dag i 11 måneder. Jeg har sett ganske mange barn ila de dagene. Felles for dem alle er at de kommer inn døren med store øyne, sliter med å velge, velger seg en godsak eller to, og bærer den til bordet med andakt.

Så deler det seg: den ene gruppen nyter det de har fått stille og rolig, og koser seg med det de spiser/drikker.

Den andre gruppen tar en bit eller tre før det meste av det som er på bordet går veggimellom. Gjerne bokstavelig talt.

Og etter dette er det helt likt igjen; barna er ferdige. Både med å spise, sitte i ro, være rolige og å kose seg. De vil leke, snakke, bråke, kjøpe flere ting - alt ettersom. Men ingen vil sitte i ro og slappe av.

Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

De barna som får velge hvor de vil sitte vil alltid sitte ute, det har ikke skjedd én gang at noen velger seg innebordene. Utebordene har skinn, tepper, puter og lykter - og det 50 meter til lekeplassen....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.

Vi går veldig sjelden på kafé - kanskje 2-3 ganger i året, og mine unger synes det er kjempestas!

Men vi blir aldri sittende lenge - skal jeg skravle med en annen voksen på kafé, går jeg enten uten barn, eller velger en kafé f.ek.s på et kjøpesenter der ungene kan reise seg og gå fra bordet og kikke litt rundt mens jeg prater.

Vi var på Mc Donalds i går, og de synes det er utrolig moro å velge og bære brett og sitte og spise maten sammen med oss. Men når vi var ferdige å spise, var de klar til å gå videre, og det var forsåvidt vi og.

Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.''

Jeg må si at jeg har reagert på en del av de foreldrene jeg har sett på disse Nanny-programmene. Det er liksom ikke måte på hvor de brøler og kjefter og skjeller ut ungene sine. Skulle tro de (foreldrene altså) var omtrent tre år og får sånne trass-raserianfall. Grøsse. Så da er det jo ikke rart at ting blir bedre når foreldrene endrer atferd. Men varigheten kan man jo lure på...

Den virkelige fordelen med Nannyprogrammene er at jeg føler meg som en Supermamma etter å ha sett på :-).

Hmmm...

Lurer på hvordan det hadde tatt seg ut om de kryssklippet korte utsnitt fra ditt og mitt hjem akumulert over noen uker...

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ganske sjokkert over at det går an å svare slik etter et innlegg skrevet i frustrasjon. Svarer du ALLTID slik til andre mennesker?

Leker dere ALLTID med ungene, og finner på ting?

Får litt inntrykk av at du er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk, og derfor finner på alt mulig med dem for å avlede oppmerksomheten? Gir du dem ALDRI konsekvenser npr de nekter å høre, og belønner dem med morsomme aktiviteter istedet?

kjeeeeere kirkefolk.... les hovedinllegget ditt en gang til du, så skjønner du kanskje hvorfor jeg svarer som jeg gjør. Er det grunner til at dere trenger fred og ro så må det komme frem av hovedinnlegget.

Jeg får nemlig inntrykk av at dere trenger fred og ro om morgenen og også videre utover dagen. Har man barn så ma man regne med å stå opp tidlig. Klart ungene blir lei av å å gå på selvstyr i flere timer før dere står opp!! Som man reder ligger man...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av prinsippene de bruker i SuperNanny o.l. er greie nok, og noen svært gode. Det skulle da også bare mangle.

Det mer tvilsomme i seriene er løftet om å bli Familien Lykke & Harmoni i løpet av et par uker om man bare bruker de riktige teknikkene.

mvh

Ja, enig på begge punkter.

Et par avv de nannyene synes jeg virker veldig hjertegode også, og genuint interessert i familien de skal hjelpe. Men så kommer det altså et produksjonssselskap og styrer og ordner for at det skal bli "best mulig tv".

Det kan likevel godt hende at svært mange som er med på slike programmer, eller dem som bretter ut samlivsproblemene sine hos Dr Phil, til syvende og sist er fornøyde med hjelpen de har fått. Men det er et problem at tv-folka først og fremst vil lage bra tv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo starte med å akseptere at vi gjør ting på forskjellige måter. Den måten du løser ting på nå fungerer åpenbart ikke, så da kan det jo være verdt å notere seg andres refleksjoner?

Jeg reagerte også på at du skrev dere måtte ha ro, da bør du kanskje reflektere over _hvorfor_ vi reagerte på det.

Min erfaring er at barn som bråker, krangler og styrer vil ha oppmerksomhet. Er du så sikker på at dere gir dem nok oppmerksomhet på deres egne premisser? Det er ikke sikkert at de synes de tingene du trives med er så moro.

Jeg eier en kafé, og min erfaring er barn ikke synes kafé er spesielt moro. Kanskje er ikke dette noen god belønning for dem, kanskje du heller skal vurdere en tur i svømmehallen, skogen eller noe annet de kan leke seg med - og være i aktivitet. Ja, det er mer slitsomt for deg der og da, men om du slipper unna krangling og bråk er det vel verdt det?

Og når man aktiviserer barna sine, handler det ikke om belønning. Det handler om at man tilbringer fritiden som familie på barnas premisser også, ikke bare de voksne. Ja, helgen er til for å slappe av og ha fri fra jobb - men det er også tid for å være med barna slik de ønsker det. Det trenger ikke være så avansert engang, det kan holde med en tur i svømmehallen, en tur i skogen med bål og pølser - eller kanskje bare å vaske bilen (manuelt, ikke maskin)...

Og om det er så mye trafikk i gaten deres, så kan du vel følge dem til noen som de kan leke med? Igjen: du får fred, de får aktivisert seg, det er pose og sekk.

Det er en dårlig sirkel å straffe barns behov for å være i aktivitet med å nekte dem aktivitet....

''Det er en dårlig sirkel å straffe barns behov for å være i aktivitet med å nekte dem aktivitet....''

Godt sagt.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok veldig gjerne være :)

Men poenget er at de sitter i ro så lenge de har noe å kose seg med. Når de er ferdige med det, så vil de ut. Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)

''Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)''

Jeg har ikke noe minne om at verken jeg eller mine egne barn har mast om å gå fra kafe eller blitt utålmodige...Man må jo sørge for å gå før det skjer - hvis det er ment som hyggetur for barna - og ikke bae barna er nødvendig vedheng til de voksnes kafetur.

Men - du har tydeligvis bestemt fasiten. :)

Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hmmm...

Lurer på hvordan det hadde tatt seg ut om de kryssklippet korte utsnitt fra ditt og mitt hjem akumulert over noen uker...

mvh

Husker du den gang serien om Mathis gikk som barne-tv? Sånn hjemme-hos-dokumentar-aktig program. Da ble det snakket om at han var så vanskelig osv, og foreldrene sto frem i avisa og sa at det ikke var et realistisk bilde fordi det var lagt eksttra mye vekt på situasjoner der han var trassig og ikke der han var en gullunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Og jeg tror ikke du heller satt stille på kafé i lang tid etter du var ferdig :)''

Jeg har ikke noe minne om at verken jeg eller mine egne barn har mast om å gå fra kafe eller blitt utålmodige...Man må jo sørge for å gå før det skjer - hvis det er ment som hyggetur for barna - og ikke bae barna er nødvendig vedheng til de voksnes kafetur.

Men - du har tydeligvis bestemt fasiten. :)

Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...

''Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...''

Kommer an på bakeferdighetene det da ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går veldig sjelden på kafé - kanskje 2-3 ganger i året, og mine unger synes det er kjempestas!

Men vi blir aldri sittende lenge - skal jeg skravle med en annen voksen på kafé, går jeg enten uten barn, eller velger en kafé f.ek.s på et kjøpesenter der ungene kan reise seg og gå fra bordet og kikke litt rundt mens jeg prater.

Vi var på Mc Donalds i går, og de synes det er utrolig moro å velge og bære brett og sitte og spise maten sammen med oss. Men når vi var ferdige å spise, var de klar til å gå videre, og det var forsåvidt vi og.

Skjønner meg ikke på de som tar med seg barn på kafé og forventer at de kommer til å sitte stille lenge.

Ikke sant!

Og jeg fikk ikke inntrykk av at det var saken i ts' tilfelle - at de voksne ville drøye - det var jo noe ungene hadde lyst til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest dsdfgsdg

Har ikke lest hele tråden.

Føler med dere, er bare ettbarnsmor til et barn som er b-menneske. Hehe :-)

Men!, lurer på om dere som foreldre kunne ha godt av litt flere verktøy enn straff og trusler og bruke belønning og kommunikasjon på en mer hensiktsmessig måte? Les feks denne: http://gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Helse-kropp-og-sinn/De-utrolige-aarene

Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig på begge punkter.

Et par avv de nannyene synes jeg virker veldig hjertegode også, og genuint interessert i familien de skal hjelpe. Men så kommer det altså et produksjonssselskap og styrer og ordner for at det skal bli "best mulig tv".

Det kan likevel godt hende at svært mange som er med på slike programmer, eller dem som bretter ut samlivsproblemene sine hos Dr Phil, til syvende og sist er fornøyde med hjelpen de har fått. Men det er et problem at tv-folka først og fremst vil lage bra tv.

''Men det er et problem at tv-folka først og fremst vil lage bra tv.''

Eller det de tror er bra TV.

Det var en gang en norsk serie beslektet med Nanny-hjelpen, en eller flere barnepsykologer om jeg ikke husker feil. Her tok de tingene over mer tid og foreldrene fikk mulighet til å jobbe fram løsninger som bunnet i dem selv.

Selv likte jeg denne serien bedre. Men nå er jeg veldig lite sensasjonsimponert.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Om man skal kjøpe og ta med hjem blir det jo ikke noe spesielt med det - kan like gjerne bake det selv...''

Kommer an på bakeferdighetene det da ;-)

Ah, ja. Jojo. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Shira :o)

Jaja, dere får kose dere med popcorn, jeg tar kvelden nå, og regner med å vekkes sånn mellom 5:45 og 5:55.

Enjoy! :)

Uh, det er tidlig. Håper du får sove godt.

Jeg har b-menneskebarn, men ett kranglebarn, han kan kverrulere med meg i timesvis. Så er vi morgengretne begge to, så vi bør ikke snakke til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...