Gravid og ulykkelig

[leahli]

Jeg er gravid ed mitt første barn, det hele kom litt fort...for jeg og min samboer har ikke vært sammen et år ennå. Men vi følte oss veldig klare for dette. Allt er fint, men jeg bor et sted jeg ikke vil bo, å han sa selv han ville flytte. Men nå vil han plutselig ikke, og han tenker så mye på seg selv. Har vært så grei med han, hjelper han, støtter han...ikke har vi jobb, ikke har vi bil... Å jegklarer ikke føle stort...men det er uaktuellt med abort. Vi mener vi skal klare dette. Men sliter med at jeg ikke bare kan flytte å gjøre meg klar... Hva skal jeg gjøre?

[Gjest eva vangoria]

Det er god støtte i å ha foreldrene til en av partene i nærheten, helst dine, siden dere ikke har vært sammen så lenge. Kan dere flytte dit de er? Klart det kan oppstå kaos i hodet og deprimerte følelser når ting skjer uventet. Har du vært på helsestasjon ennå? Legen? Prøv å prate litt med dem.

[leahli]

Det er god støtte i å ha foreldrene til en av partene i nærheten, helst dine, siden dere ikke har vært sammen så lenge. Kan dere flytte dit de er? Klart det kan oppstå kaos i hodet og deprimerte følelser når ting skjer uventet. Har du vært på helsestasjon ennå? Legen? Prøv å prate litt med dem.

Får han ikke med dit jeg er ifra... takk for svar. Skal på helsestasjon neste uke...

[Gjest Fridakallo]

Får han ikke med dit jeg er ifra... takk for svar. Skal på helsestasjon neste uke...

Du kan oppsøke familiekontoret også. Alene eller sammen med han. Hvorfor mistrives du der dere bor? En barselgruppe kan gjøre at du blir kjent med flere.

Jeg mistrives også der vi bor. Tenker bare at blir det for ille flytter jeg. Men skal gi det et forsøk først.

[Gjest cxzcxz]

Syns det høres lurest ut å flytte dit en kan få litt hjelp fra nettverk og kanskje helst ditt nettverk, med tanke på at dette er så ferskt og også litt vanskelig.

Hvor dere får jobb er også en naturlig retningsgiver og dere begge bør nå prøve å komme i jobb snarest, for å opparbeide dere rettigheter til foreldrepenger og slik at dere kan forsørge barnet, ha et ok sted å bo, råd til utstyr og barnehageplass når den tid kommer osv..

Når det gjelder det mer følelsesmessige som du lufter i ditt innlegg så virker det utrolig vanskelig å ha det slik. Hva som foregår i hodet hans må du rett og slett prøve å finne ut av, han bør seriøst "vokse opp", ut fra det du skriver. Dere må ta noen alvorsprater om hva dere tenker om framtida deres som foreldre. Kanskje kan dere ha nytte av samtaler sammen med jordmor feks rundt en del temaer, evt sammen med familievernkontor.