For den som sliter med angst...

[Gjest ambrose]

... Og som gruer seg mye på forhånd når en skal gjøre noe som skaper angst, vil jeg anbefale å huske denne setningen:

"ikke kryp, men hopp".

Har god erfaring med dette selv, og med masse øvelse la jeg etterhvert mer og mer merke til at ting gikk bedre enn jeg trodde da jeg hoppet i det og ikke "forberedte" meg på forhånd med masse grubling, angst og gruing.

Nå er jeg kommet dithen at jeg har fått et ansvarsområde på jobb, og hvor jeg skal være leder for mine kolleger i forhold til dette området. Vi er bortimot 20 kolleger. Dette hadde vært helt uaktuelt for meg før jeg vant over denne angsten.

Tenk over hvor mye som ligger i denne lille setningen, er mitt råd :-)

[Gjest Zyprexus]

Viktig å finne måter å takle angsten på. Alle må finne sin måte siden ingen er like. Selv har jeg lært meg til å ignorere angsten, bare late som om den ikke er der. Det fungerer perfekt for meg!

[Bella Dotte]

Viktig å finne måter å takle angsten på. Alle må finne sin måte siden ingen er like. Selv har jeg lært meg til å ignorere angsten, bare late som om den ikke er der. Det fungerer perfekt for meg!

Riktig som du sier, alle må finne sin måte - selv om det er vanskelig for meg å svelge! Det første jeg lærte, var kognitive teknikker, og dem har jeg med meg ennå, bruker dem stort sett hver dag. Dessuten har jeg god nytte av måten vi jobber i Angstringen: snakke om og bli kjent med følelser, lufte ting med andre, oppdage at det ligger mye bak, bli tryggere på seg selv og andre når man oppdager at andre faktisk har det litt sånn som en selv. Ikke undertrykke angsten, men kjenne på den, stå i den, tenke etter, hvorfor reagerer jeg som jeg gjør nå? Er følelsene farlige? Nei! I tillegg har jeg jobbet meg gjennom barndomstraumer med en sosionom, og fortsetter nå med ungdomstiden med min psykolog. Det er fantastisk å kjenne seg bedre tilpass, tryggere og sterkere.

[Gjest fruitcake]

Riktig som du sier, alle må finne sin måte - selv om det er vanskelig for meg å svelge! Det første jeg lærte, var kognitive teknikker, og dem har jeg med meg ennå, bruker dem stort sett hver dag. Dessuten har jeg god nytte av måten vi jobber i Angstringen: snakke om og bli kjent med følelser, lufte ting med andre, oppdage at det ligger mye bak, bli tryggere på seg selv og andre når man oppdager at andre faktisk har det litt sånn som en selv. Ikke undertrykke angsten, men kjenne på den, stå i den, tenke etter, hvorfor reagerer jeg som jeg gjør nå? Er følelsene farlige? Nei! I tillegg har jeg jobbet meg gjennom barndomstraumer med en sosionom, og fortsetter nå med ungdomstiden med min psykolog. Det er fantastisk å kjenne seg bedre tilpass, tryggere og sterkere.

Kjempebra at du føler deg bedre da!

[Gjest ambrose]

Viktig å finne måter å takle angsten på. Alle må finne sin måte siden ingen er like. Selv har jeg lært meg til å ignorere angsten, bare late som om den ikke er der. Det fungerer perfekt for meg!

Så bra! :-)