Gråter

[Gjest Shira :o)]

Jeg hadde en lang rekke eksperimentelle (kremt) hårfrisyrer i den alderen, som jeg selvfølgelig følte meg utrolig kul med selv. Mamma klarte å holde tann for tunge, og sukket bare litt resignert av og til, men lot meg holde på. Det er jeg glad for.

Samme her, mamma sa ikke noe negativt.

Jeg var innom store deler av fargeskalaen, husker spesielt jeg var glad i mitt knallgule hår. Husker mamma sa at alt var godt for noe, hun så meg alltid på badestranda lenge før hun kom helt ned, og generelt så hun meg kjapt overalt der jeg lyste opp. He he.

[Gjest Psyk av alt]

''det andre er at hvis du virkelig gråter for den slags, skulle man ikke tro at du hadde erfart noe særlig problemer av annen art.''

Ikke at det har noe med denne saken å gjøre, men jeg skjønner ikke hvorfor man sier at fordi man blir lei seg over "bagateller", har man sannsynligvis ikke hatt mye annet å sørge over. Jeg har hatt MYE å sørge over i mitt liv, og i den perioden det var verst, var en ekstra "bagatell" nettopp det som kunne velte hele lasset. Når ting jeg "egentlig" kunne kontrollere gikk skeis, i tillegg til alt det jeg ikke kunne kontrollere, ble det uutholdelig.

Som sagt, har egentlig ikke noe med denne saken å gjøre, men jeg undrer meg bare over det du skriver. Har undret meg over liknende utsagn i andre sammenhenger også, men i natt har jeg tid til å kommentere det

Jeg har stusset over det samme.

[Gjest Shira :o)]

''Hadde du sagt nei om de spurte?

''

Ja, helt klart. Datteren min har det nydeligste håret. Langt, og glatt, rene englehåret. Nå er det liksom ikke nødvendigvis selve klippen, men at det bare er tre mnd før konfimasjonen. Jeg hadde aldri TURT å klippe en ungdom en sånn ekstrem hårklipp uten foreldrenes samtykke. Og hun hadde verdens nydeligste hår, langt og silkeglatt . Det er klippet av minst 15 cm, muligens mer. Ser på bildene på FB, og ja, jeg gråter, så ille syns jeg det ser ut. Og hun vet nok hva jeg syns om den saken, for hun hadde blokket meg på FB. Fikk vite det via en annen.

Hva synes hun selv da?

Jeg hadde også nydelig langt tykt hår med fall i. Det var virkelig pent, men selv ville jeg ha forandring, selv om mange rundt meg synes håret var så fint.

Hun har kanskje blokket deg siden hun er redd reaksjonen din, stikke hodet i sanden er jo en kjent taktikk for ungdom.

[Gjest Psyk av alt]

''Jeg er ett år igjen til jeg har konfirmant, og det er lenge siden jeg har lagt meg opp i hårsveisen hennes, altså... men det er altså bare meg.''

..

Så du syns det hadde vært greit om hun hadde stilt helt blank f.eks. tre mnd før konfirmasjonen? Fordi hun får velge selv? Selv om du vet at det ikke kommer til å kle henne? Jeg har sett min datters bilde på FB og det er ikke mye pent. Syns virkelig at man skal spørre først ja, når man betaler 1000 kr for en hårfarging og får tilbake en jentunge som er snauklipt på ene siden.

Jeg tenker at jeg hadde satt pris på å bli spurt når det gjelder en slik type klipp..

Min sønn på snart 18 snakker fremdeles med meg før klipp, fordi han har skjønt at jeg ser hva som kler ham (han har vært igjennom hele runddansen med forkjellige typer klipp/barbering)

Han hadde lyst til å farge håret blått nå sist, men jeg sa NEI og han hørte faktisk på det, og farget bare håret et par nyanser mørkere.

Det passer svært dårlig med blått hår nå, fordi han er i en jobbsøkingsprosess.

[Lillemus]

''Hadde du sagt nei om de spurte?

''

Ja, helt klart. Datteren min har det nydeligste håret. Langt, og glatt, rene englehåret. Nå er det liksom ikke nødvendigvis selve klippen, men at det bare er tre mnd før konfimasjonen. Jeg hadde aldri TURT å klippe en ungdom en sånn ekstrem hårklipp uten foreldrenes samtykke. Og hun hadde verdens nydeligste hår, langt og silkeglatt . Det er klippet av minst 15 cm, muligens mer. Ser på bildene på FB, og ja, jeg gråter, så ille syns jeg det ser ut. Og hun vet nok hva jeg syns om den saken, for hun hadde blokket meg på FB. Fikk vite det via en annen.

''Ja, helt klart. Datteren min har det nydeligste håret. Langt, og glatt, rene englehåret.''

Har det falt deg inn at jentungen kanskje er pisse lei av dette englehåret? Jeg gikk en gang på skolen sammen med ei som hadde vanvittig tjukt hår og mora hadde en fiks ide om Synnøve Solbakken-flette til konfirmasjonen. Etter det klippet hun seg i diverse ulike frisyrer. )

Min venninne skamklipte meg bare en uke eller noe før jeg skulle ta konfimasjonsbilde. *hehe* Mamma var ikke fornøyd nei! Jeg så jo ikke ut, men det vokste jo ut igjen.

[Lillemus]

''Jeg leser to ting ut av det du skriver... Det ene er at du er rimelig forfengelig på egne vegne på en måte i forbindelse med konfirmasjonen..(siden du poengterer den)''

Jeg vil jo gjerne at datteren min skal se fin ut til konfirmasjonen, og det gjør hun ikke nå. ''

- det andre er at hvis du virkelig gråter for den slags, skulle man ikke tro at du hadde erfart noe særlig problemer av annen art. ''

Åjo, vi har hatt våre problemer her også, tildels nokså alvorlig, uten at jeg vil gå nærmere inn på hva det er. Men det med håret syns jeg er tungt å svelge, nettopp fordi hun hadde ett uvanlig pent hår, og fordi jeg gjerne vil at hun skal ta seg best mulig ut til konfirmasjonen.

''Jeg vil jo gjerne at datteren min skal se fin ut til konfirmasjonen, og det gjør hun ikke nå.''

Synes du ja. Selv synes hun kanskje hun er knallstilig. Teller ikke det?

[EnolaGay]

På en 15 åring?? Nei. Jeg greide såvidt å avverge at avkommet stilte på konf med GRØNT hår... Gudsjelov og takk for en frisør med raskt hode.

Det ble lyse tupper og en svart klatt i panna istedet... ;0P

Sett mange med barbus på siden sånn, damer på over 50 også. Kunne vært verre, kunne vært 43 sting etter bilulykke eller ei hasjpipe under senga.

Count your blessings og vær glad det er hår. Det gror ut!

[PieLill]

''det andre er at hvis du virkelig gråter for den slags, skulle man ikke tro at du hadde erfart noe særlig problemer av annen art.''

Ikke at det har noe med denne saken å gjøre, men jeg skjønner ikke hvorfor man sier at fordi man blir lei seg over "bagateller", har man sannsynligvis ikke hatt mye annet å sørge over. Jeg har hatt MYE å sørge over i mitt liv, og i den perioden det var verst, var en ekstra "bagatell" nettopp det som kunne velte hele lasset. Når ting jeg "egentlig" kunne kontrollere gikk skeis, i tillegg til alt det jeg ikke kunne kontrollere, ble det uutholdelig.

Som sagt, har egentlig ikke noe med denne saken å gjøre, men jeg undrer meg bare over det du skriver. Har undret meg over liknende utsagn i andre sammenhenger også, men i natt har jeg tid til å kommentere det

Godt poeng.

mvh

[PieLill]

''Jeg vil jo gjerne at datteren min skal se fin ut til konfirmasjonen, og det gjør hun ikke nå.''

Synes du ja. Selv synes hun kanskje hun er knallstilig. Teller ikke det?

Frisøren synes i hvert fall hun er knallstilig får vi anta.

Riktig nok er det hennes hode og hår, men det må være lov for en mor å ha litt meninger og følelser rett før en komf.

Du hadde gjerne hatt noen heftige meninger om du skulle gifte deg og din tilkommende lagde mintgrønn og lilla hanekam for anledningen.

Eller om noen byttet om blomster og pynt i lokalet til noe du synes er gresselig. Bagateller, men akk så viktige småting.

mvh

[Katt-ja]

''det andre er at hvis du virkelig gråter for den slags, skulle man ikke tro at du hadde erfart noe særlig problemer av annen art.''

Ikke at det har noe med denne saken å gjøre, men jeg skjønner ikke hvorfor man sier at fordi man blir lei seg over "bagateller", har man sannsynligvis ikke hatt mye annet å sørge over. Jeg har hatt MYE å sørge over i mitt liv, og i den perioden det var verst, var en ekstra "bagatell" nettopp det som kunne velte hele lasset. Når ting jeg "egentlig" kunne kontrollere gikk skeis, i tillegg til alt det jeg ikke kunne kontrollere, ble det uutholdelig.

Som sagt, har egentlig ikke noe med denne saken å gjøre, men jeg undrer meg bare over det du skriver. Har undret meg over liknende utsagn i andre sammenhenger også, men i natt har jeg tid til å kommentere det

Joda, enig i at hvis det er mye som står på så kan en bagatell være dråpen som får øynene til å renne over... (det ble en vellykket sammenblanding av "ordtak" ;-) )

Men, hvis det er sånn fatt, så tror jeg ikke man hadde skrevet et innlegg om hvor grusom den bagatellen er. I alle fall hadde man selv skjønt at det ikke var akkurat _den_ bagatellen som var problemet.

Mine erfaringer med f.eks. sykdom i familien har i alle fall fått meg til å ha en veldig høy "forvilelsesterskel" når det gjelder bagateller.

[Ferskenblomst]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

[PieLill]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

Jeg lurer veldig på om dette var frisøren eller 14-åringens idé.

mvh

[Kalevaala]

Jeg tenker at jeg hadde satt pris på å bli spurt når det gjelder en slik type klipp..

Min sønn på snart 18 snakker fremdeles med meg før klipp, fordi han har skjønt at jeg ser hva som kler ham (han har vært igjennom hele runddansen med forkjellige typer klipp/barbering)

Han hadde lyst til å farge håret blått nå sist, men jeg sa NEI og han hørte faktisk på det, og farget bare håret et par nyanser mørkere.

Det passer svært dårlig med blått hår nå, fordi han er i en jobbsøkingsprosess.

''Det passer svært dårlig med blått hår nå, fordi han er i en jobbsøkingsprosess.''

Ja noen ganger trenger selv 18-åringer litt hjelp med perspektivene :-)

[Gjest Psyk av alt]

''Det passer svært dårlig med blått hår nå, fordi han er i en jobbsøkingsprosess.''

Ja noen ganger trenger selv 18-åringer litt hjelp med perspektivene :-)

Ja, absolutt :-)

Glad han hørte på meg, han skjønner det innerst inne selv.

[Katt-ja]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

Jeg er vel en av dem som ikke har hatt så stor forståelse for den store fortvilelsen...

Når jeg tenker meg om er jeg nok ikke representativ for mødre flest. Jeg har alltid undret meg over majoriteten av mødre jeg ser rundt meg som på en måte "bruker ungene som en dukke de kan kjøpe fine klær til" ;-) Jeg har aldri falt i staver over baby/småbarnsklær som er pynte-fine. Ingen prinsesseklær her i huset, hehe. Jentungen hadde masse søte, praktisk klær - men mange flere olabukser enn kjoler. (Som meg selv... Er veldig lite interessert i klær og moter - også når det gjelder interiør.)

Det var først da ungene _selv_ begynte å interessere seg for klær at jeg kunne glede meg over å kjøpe inn klær siden innkjøpet da ville glede dem.

Så,- jeg er nok litt utenfor normalen. Og synes at ungene mine er vakre i alle frisyrer og rare klær. Men - siden jeg nå har større barn enn du har (de er vel nærmest voksne, i alle fall rent teknisk..) - det kan jo også hende at jeg var mindre laidback på en del før - bare at jeg ikke husker det lenger ;-)

[Mandolaika]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

Ut i fra dette innlegget, så må jeg understreke at jeg så absolutt forstår din reaksjon.

[Gjest Elextra]

''Hvorfor er det så viktig for deg at hun tar seg best mulig ut til konfirmasjonen? Forstår det er hyggelig, men skjønner ikke betydningen.''

Til konfirmasjonen strigler man hus, noen pusser opp et rom eller to. I månedsvis ligger man våken til et stykke på natten og planlegger mat, pynting, invitasjoner. Alt for å få hver detalj så flott som mulig. Konfirmanten får dress, lekker kjole eller bunad til den store dagen. Resten av familien fiffes også. Frisørtimer og fotograf bestilles.

Hmmm. Merkelig dette med de som ikke vil at hovedpersonen skal se ut som et fugleskremsel på skallen.

mvh

''Merkelig dette med de som ikke vil at hovedpersonen skal se ut som et fugleskremsel på skallen.''

Mor liker ikke klippen, men det betyr vel ikke at datter ser ut som et fugleskremsel?

Er det viktigere at mor synes datter er pen på en slik dag enn at datter synes det selv?

[PieLill]

''Merkelig dette med de som ikke vil at hovedpersonen skal se ut som et fugleskremsel på skallen.''

Mor liker ikke klippen, men det betyr vel ikke at datter ser ut som et fugleskremsel?

Er det viktigere at mor synes datter er pen på en slik dag enn at datter synes det selv?

En del frisyrer har mange fellestrekk med fugleskremsel.

mvh

[Lillemus]

Frisøren synes i hvert fall hun er knallstilig får vi anta.

Riktig nok er det hennes hode og hår, men det må være lov for en mor å ha litt meninger og følelser rett før en komf.

Du hadde gjerne hatt noen heftige meninger om du skulle gifte deg og din tilkommende lagde mintgrønn og lilla hanekam for anledningen.

Eller om noen byttet om blomster og pynt i lokalet til noe du synes er gresselig. Bagateller, men akk så viktige småting.

mvh

''Du hadde gjerne hatt noen heftige meninger om du skulle gifte deg og din tilkommende lagde mintgrønn og lilla hanekam for anledningen''

*hehe* Det ville vært meget merkelig... *kaster et blikk bort på hans blanke skalle*

Jeg ser poenget ditt, men jeg synes mor her lager storm i et vannglass.

[PieLill]

''Du hadde gjerne hatt noen heftige meninger om du skulle gifte deg og din tilkommende lagde mintgrønn og lilla hanekam for anledningen''

*hehe* Det ville vært meget merkelig... *kaster et blikk bort på hans blanke skalle*

Jeg ser poenget ditt, men jeg synes mor her lager storm i et vannglass.

Det er ikke storm før hun tar ut alle følelsene med konfirmanten til stedet.

Før det er det bare skuffelse og andre følelser. Det må være lov.

mvh