Gråter

[Ferskenblomst]

Dattera er på overnatting hos ei venninne hvor tanta er frisør. Tanta skulle ordne håret hennes, (nyfarging pga mislykket farging hjemme). Og så ser jeg nå på FB at jentungen har fått klippet sidecut. Tre mnd før konfirmasjon. Jeg er gråteferdig. Hun hadde langt, lyst hår, og nå er hun barbus på ene siden. Dattera sendte sms og sa at farginga kostet nesten 1000 kr, som jeg satte inn på kontoen til dama, og får nå se at hun i tillegg er nesten barbert på ene siden. Jeg ga aldeles ikke min tillatelse til at dette skulle gjøres. Er jo ikke så mye jeg kan få gjort no, borte er borte. Men hadde det ikke vært naturlig å ringe foreldrene gørst å spørre om de syns det er ok å klippe vekk 15 cm hår på ene siden før dere gjorde det?

[Mandolaika]

Burde absolutt ha konsultert med foreldrene først, men gjort er gjort og spist er spist. Er dattera fornøyd så hadde jeg latt dette ligge, er da bare hår og det vokser ut igjen. Jeg tror konfirmanter kommer i alle former, som alle andre.

PS! Hun kunne ha piercet seg i tillegg. :-)

[Colette]

Kommer aldri til og glemme da juniors tykke krøllete hår ble forvandlet til en nakke hvor jeg så rett inn på huden....Både jeg og søsteren hans gråt en tåre:-(

Men han var voksen nok til og bestemme selv hvordan topplokket skulle se ut :-(

[candyqueen_83]

Nei. Hår er hår. Så lenge datteren din ville det, og er fornøyd ser jeg ikke problemet.

[Dark-Angel 82]

Det gror ut igjen. Hun ser sikkert kjempkul ut

Ei venninne av meg skallet hele hodet rett før konfirmasjonen.

[Katt-ja]

Jeg hadde nok nesten grått over det hvis datteren angret og var lei seg - men om hun er fornøyd er det vel det eneste som betyr noe?

[Gjest Elextra]

Kan virkelig ikke forstå at det går an å bli så trist på grunn av en hårklipp. Det kunne vel skjedd verre ting?

Jeg synes ikke en kan forvente at en frisør ringer til foreldre og spør om en jente virkelig får lov til å klippe seg

[Gjest minner]

Minner meg om da jeg var tenåring og moren min begynte å gråte på telefonen da jeg fortalte at jeg hadde skinna meg:-)

Nå gråt hun mye over meg, dog.

[Gjest Shira :o)]

Jeg klipte meg pinnkort uten å spørre, det var noenlunde i samme alderen. Jeg var strålende fornøyd selv, men vet jo at mamma ikke var så happy, hun likte mitt lange lyse hår.

Senere gjorde jeg mye med håret mitt som mamma sikkert gråt en tåre eller to over. Så lenge jeg selv var fornøyd så sa hun ikke noe (før etter jeg ble voksen, he he).

Det kunne vært verre. Venninna mi som ikke fikk lov å klippe seg, hun skinnet seg helt, barberte bort alt!

Så tanta tenkte sikkert over at det ikke var lov. Hadde du sagt nei om de spurte?

[-På Dol av og til]

Det store spørsmålet her er om datteren din er fornøyd eller ikke. Er hun fornøyd så må da alt være veeeldig fint:-D

[Gjest Shira :o)]

Altså, jeg skjønner at du er lei deg altså, jeg gjør det. Nå i dag skjønner jeg også at mamma var litt lei seg noen (les: mange) ganger når jeg selv synes jeg var fin, og ikke var det helt i hennes øyne.

[Bookworm]

Seriøst - har du tenkt på hva datteren din tenker om dette - ikke du? Hvis det snart er konfirmasjon så er tross alt datteren din såpass stor at hun selv kan velge sin egen hårsveis - sidecut er da veldig vanlig nå (til og med jeg har det;-))

[Bookworm]

Burde absolutt ha konsultert med foreldrene først, men gjort er gjort og spist er spist. Er dattera fornøyd så hadde jeg latt dette ligge, er da bare hår og det vokser ut igjen. Jeg tror konfirmanter kommer i alle former, som alle andre.

PS! Hun kunne ha piercet seg i tillegg. :-)

Datteren skal konfirmeres i år, og du mener at foreldrene skal konsulteres før hårklipp - nei, vel?

[Mrs. Wallace]

''Men hadde det ikke vært naturlig å ringe foreldrene gørst å spørre om de syns det er ok å klippe vekk 15 cm hår på ene siden før dere gjorde det?''

Nei. I den alderen bør de få bestemme over hårsveisen sin selv. I motsetning til mye annet, er en hårklipp reversibel. Hår gror ut igjen.

Håret er dessuten en veldig viktig uttrykksform og identitetsmarkør for den som bærer det. La ungen eksperimentere (så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).

[Mandolaika]

Datteren skal konfirmeres i år, og du mener at foreldrene skal konsulteres før hårklipp - nei, vel?

For meg er konfirmanter bare barn. Hvis jeg hadde vært den som skulle klippe henne slik, hadde jeg spurt om hun ikke ville høre med foreldrene sine om det var greit først. Det er alt.

[Gjest Shira :o)]

''Men hadde det ikke vært naturlig å ringe foreldrene gørst å spørre om de syns det er ok å klippe vekk 15 cm hår på ene siden før dere gjorde det?''

Nei. I den alderen bør de få bestemme over hårsveisen sin selv. I motsetning til mye annet, er en hårklipp reversibel. Hår gror ut igjen.

Håret er dessuten en veldig viktig uttrykksform og identitetsmarkør for den som bærer det. La ungen eksperimentere (så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).

''(så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).''

Huff ja. *knegg*

[Ferskenblomst]

[quote name=Shira )' timestamp='1330120090' post='4725892]

Jeg klipte meg pinnkort uten å spørre, det var noenlunde i samme alderen. Jeg var strålende fornøyd selv, men vet jo at mamma ikke var så happy, hun likte mitt lange lyse hår.

Senere gjorde jeg mye med håret mitt som mamma sikkert gråt en tåre eller to over. Så lenge jeg selv var fornøyd så sa hun ikke noe (før etter jeg ble voksen, he he).

Det kunne vært verre. Venninna mi som ikke fikk lov å klippe seg, hun skinnet seg helt, barberte bort alt!

Så tanta tenkte sikkert over at det ikke var lov. Hadde du sagt nei om de spurte?

''Hadde du sagt nei om de spurte?

''

Ja, helt klart. Datteren min har det nydeligste håret. Langt, og glatt, rene englehåret. Nå er det liksom ikke nødvendigvis selve klippen, men at det bare er tre mnd før konfimasjonen. Jeg hadde aldri TURT å klippe en ungdom en sånn ekstrem hårklipp uten foreldrenes samtykke. Og hun hadde verdens nydeligste hår, langt og silkeglatt . Det er klippet av minst 15 cm, muligens mer. Ser på bildene på FB, og ja, jeg gråter, så ille syns jeg det ser ut. Og hun vet nok hva jeg syns om den saken, for hun hadde blokket meg på FB. Fikk vite det via en annen.

[Mrs. Wallace]

[quote name=Shira )' timestamp='1330120602' post='4725908]

''(så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).''

Huff ja. *knegg*

Jeg hadde en lang rekke eksperimentelle (kremt) hårfrisyrer i den alderen, som jeg selvfølgelig følte meg utrolig kul med selv. Mamma klarte å holde tann for tunge, og sukket bare litt resignert av og til, men lot meg holde på. Det er jeg glad for.

[Bookworm]

For meg er konfirmanter bare barn. Hvis jeg hadde vært den som skulle klippe henne slik, hadde jeg spurt om hun ikke ville høre med foreldrene sine om det var greit først. Det er alt.

Jeg er ett år igjen til jeg har konfirmant, og det er lenge siden jeg har lagt meg opp i hårsveisen hennes, altså... men det er altså bare meg.

[Mrs. Wallace]

''Hadde du sagt nei om de spurte?

''

Ja, helt klart. Datteren min har det nydeligste håret. Langt, og glatt, rene englehåret. Nå er det liksom ikke nødvendigvis selve klippen, men at det bare er tre mnd før konfimasjonen. Jeg hadde aldri TURT å klippe en ungdom en sånn ekstrem hårklipp uten foreldrenes samtykke. Og hun hadde verdens nydeligste hår, langt og silkeglatt . Det er klippet av minst 15 cm, muligens mer. Ser på bildene på FB, og ja, jeg gråter, så ille syns jeg det ser ut. Og hun vet nok hva jeg syns om den saken, for hun hadde blokket meg på FB. Fikk vite det via en annen.

Men en tenåring har jo ikke nødvendigvis lyst til å gå rundt med et hår som er "Langt, og glatt, rene englehåret". Har du tenkt på hvorfor det er så viktig for deg at hun beholder det?