Gråter

[laban]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

Jeg forstår godt at du ble satt ut, spesielt fordi det skjedde i litt privat sammenheng på overnattingsbesøk. Dere hadde kanskje snakket sammen litt på forhånd dersom det hadde vært handlet om å bestille time hos byens mest kule, eksperimentelle frisørsalong. Man forventer ikke at sånt skal skje hos en venninne.

Men jeg er også enig med de som minner om at det er bortkastet å overreagere nå, og at ingenting blir noe bedre av at hun selv plutselig finner ut at det burde vært ugjort.

[Gjest prust]

På en 15 åring?? Nei. Jeg greide såvidt å avverge at avkommet stilte på konf med GRØNT hår... Gudsjelov og takk for en frisør med raskt hode.

Det ble lyse tupper og en svart klatt i panna istedet... ;0P

Sett mange med barbus på siden sånn, damer på over 50 også. Kunne vært verre, kunne vært 43 sting etter bilulykke eller ei hasjpipe under senga.

Count your blessings og vær glad det er hår. Det gror ut!

''På en 15 åring?? Nei. Jeg greide såvidt å avverge at avkommet stilte på konf med GRØNT hår... Gudsjelov og takk for en frisør med raskt hode. ''

Min søster farget håret svart noen uker før konfirmasjonen. Mamma fikk sjokk. Det verste var egentlig at hun hadde lyse striper i håret fra før, og der stripene var, ble håret grånt.

Så hun hadde altså sort hår med grønne striper...

Da betalte mamma frisørtime for henne og fikk farget over det på en eller anne måte - så hun ser ganske vanlig ut på konfirmasjonsbildene ;-)

[morsan]

Takk til alle som har svart, og fått meg til å se ting litt i perspektiv. Har fått natta på meg, og etter noen marerittaktige drømmer om utalllige andre enda verre frisyrer, har jeg roet meg litt. Var vel nærmest sjokket, der og da samt en lang og slitsom dag, som gjorde at jeg tok litt av.

Er fremdeles av den meningen at frisøren kunne ringt meg. Avtalen var å prøve å rette opp i den mislykkede farginga dattera har prøvd på selv. Hun vet også at det er under tre mnd til konfirmasjonen, siden hun skal i konfirmasjon til en i egen familie samtidig. Samtidig ble jeg litt satt ut fordi dattera aldri har villet klippe seg før, har aldri vært et argument. Har nærmest måtte slåss for å få henne med til frisøren for å klippe 5 mm av slitte tupper. Og mamman, jeg altså, har vært veldig stolt av håret hennes. Altså ble den klippen litt krisemaksimering.

Men gjort er gjort, og spist er spist, håret er borte og det får vi ikke gjort noe med. Vi får se på de sørgelige restene og se hva vi kan få gjort ut av det. Et sidebilde fra konfirmasjonen kan jo være en litt artig og uvanlig vri.

Har sett gjennom tråden her, og fått endel pepper for at dattera ikke har fått bestemme sveisen selv. Hun har jo stort sett det tidligere, selv om vi har klart å styre unna de verste innfallene som svart med røde tupper og sånn. Den frisørtimen nå skulle være et forsøk på å rette opp i en tidligere "kreativ" farging som nok ikke gikk helt etter planen. Dessuten syns jeg jo at jeg må ha "rett" til å si nei til de mest sprø innfallene fra en nylig fylt 14-åring, tre mnd før konfimasjonen, hvor jeg jo gjerne vil at frøkna skal vise seg fra sin beste side.

Dette ser jeg er en lang tråd og av dette innlegget skjønner je at mye kommer fram under her, og det har jeg ikke lest ennå.

Men basert på hovedinnlegget pluss dette jeg nå svarer på, vil jeg si at jeg kan godt forstå at du som mor kan bli fortvilet over datterens utseende, enten fordi du synes at dette ble ille eller fordi du sympatiserer sammen med en jente som angrer seg eller føler seg "overtalt".

Men jeg ville ikke forventet at en frisør skal ringe til mor for å avklare klippen når barnet er 14 år. Hadde jeg vært frisør ville jeg tatt det for gitt at barnet selv kunne si fra hva det ønsket i en slik sammenheng.

[morsan]

''På en 15 åring?? Nei. Jeg greide såvidt å avverge at avkommet stilte på konf med GRØNT hår... Gudsjelov og takk for en frisør med raskt hode. ''

Min søster farget håret svart noen uker før konfirmasjonen. Mamma fikk sjokk. Det verste var egentlig at hun hadde lyse striper i håret fra før, og der stripene var, ble håret grånt.

Så hun hadde altså sort hår med grønne striper...

Da betalte mamma frisørtime for henne og fikk farget over det på en eller anne måte - så hun ser ganske vanlig ut på konfirmasjonsbildene ;-)

''Min søster farget håret svart noen uker før konfirmasjonen''

En mørkhåret gutt i min klasse helbleket håret ca 3mnd før konfirmasjonen, og nektet å gjøre noe med det senere. Under konfen hadde han tre måneder lang mørk ettervekst, og så superblondt utvokst hår med slitte tupper utenfor der.

Sa jeg at Kids var poppis på den tida? ;-)

[morsan]

Jeg ville gremmet meg noe infernalsk.

Og jeg ville vært solid sur på den voksne som ikke satte på noen bremser så kort tid før konfirmasjonen. Sitter med en følelse av at her var det kanskje en frisør som fikk utløp for sin egen fancytrang. På din regning og din datters skalle.

Noen firsører legger langt mer vekt på moten de lærte på siste kurs, enn hva som kler kunden. Dessuten vil de helst klippe korte frisyrer som krever hyppige frisørbesøk. Er jo der pengene er.

For øvrig har jeg vært tidlig ute med å la ungene selv bestemme frisyren. Tar meg selv i nakken for at dette ikke skal bli et stridstema. Opprør-mot-mamma-frisyrene blir ganske sikkert de aller mest begredelige... Kan forby tyggegummi eller noe annet uvesentlig så de har noe å gjøre opprør med.

Gjort er gjort og det hjelper lite å kjefte på konfirmanten i etterkant. Så du blir nok ille tvunget til å svelge alle kamelene før hun kommer hjem.

Hun får, som andre har sagt, et bilde å ergre seg over, og som du kan henge på stasveggen for all fremtid. - Du var jo så stolt av håret ditt! :-) Noe å vise barnebarna.

Setter på huskelisten for framtidige konfirmasjoner at drastiske hårforandringer får vente til etter konfirmasjonen. (Etterpå spanderer jeg gjerne den blå hanekammen om jeg bare slipper å se den ved konfirmasjonsbordet.) Såpass må jeg kunne forlange med alt arbeidet jeg har og alle pengene jeg bruker på den håpefulle.

mvh

''For øvrig har jeg vært tidlig ute med å la ungene selv bestemme frisyren.''

Husker en gang jeg dro med meg 6-7-åring ti frisør, men besøkende kompis på slep. I bilen satt junior og snakket om hvordan han ville bli klippet, og jeg sa at han fikk passe på å si fra til frisøren om dette.

Da kom det sjokkert fra kompisen: "Går det an på bestemme selv hvordan man vil bli klippet, altså?"

He he..

[morsan]

''Men hadde det ikke vært naturlig å ringe foreldrene gørst å spørre om de syns det er ok å klippe vekk 15 cm hår på ene siden før dere gjorde det?''

Nei. I den alderen bør de få bestemme over hårsveisen sin selv. I motsetning til mye annet, er en hårklipp reversibel. Hår gror ut igjen.

Håret er dessuten en veldig viktig uttrykksform og identitetsmarkør for den som bærer det. La ungen eksperimentere (så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).

''(så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).''

LOL

[Gjest togli]

Sidecut er jo råstilig!! Datra mi på snart tolv har det også

Jeg tenker at en på din datters alder må få avgjøre slikt selv.....

[morsan]

Det er ikke storm før hun tar ut alle følelsene med konfirmanten til stedet.

Før det er det bare skuffelse og andre følelser. Det må være lov.

mvh

''Det er ikke storm før hun tar ut alle følelsene med konfirmanten til stedet.

Før det er det bare skuffelse og andre følelser. Det må være lov.''

Helt enig.

[PieLill]

''For øvrig har jeg vært tidlig ute med å la ungene selv bestemme frisyren.''

Husker en gang jeg dro med meg 6-7-åring ti frisør, men besøkende kompis på slep. I bilen satt junior og snakket om hvordan han ville bli klippet, og jeg sa at han fikk passe på å si fra til frisøren om dette.

Da kom det sjokkert fra kompisen: "Går det an på bestemme selv hvordan man vil bli klippet, altså?"

He he..

:-)

mvh

[mariaflyfly]

''Men hadde det ikke vært naturlig å ringe foreldrene gørst å spørre om de syns det er ok å klippe vekk 15 cm hår på ene siden før dere gjorde det?''

Nei. I den alderen bør de få bestemme over hårsveisen sin selv. I motsetning til mye annet, er en hårklipp reversibel. Hår gror ut igjen.

Håret er dessuten en veldig viktig uttrykksform og identitetsmarkør for den som bærer det. La ungen eksperimentere (så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).

''(så får hun dessuten anledning til å gremmes over konfirmasjonsbildet sitt, som så mange andre av oss, hehe).''

Haha! Jeg hadde bunad på min konfirmasjon, så jeg skjemmes i det minste kun over den redselsfulle hårsveisen, ikke jævlige klær i tillegg!

[morsan]

''Ungene mine er langt yngre, og de får bestemme hårsveisen sin selv. Men jeg bestemmer hvor mye penger jeg vil bruke på det, da.''

Mine får også bestemme sin selv, og jeg bestemmer hvor mye penger jeg vil legge i det.

Jeg mente bare at JEG SELV, som en evt. frisør av denne tenåringen, ville sjekket med foreldrene først, for selv å ha ryggdekning.

''Jeg mente bare at JEG SELV, som en evt. frisør av denne tenåringen, ville sjekket med foreldrene først, for selv å ha ryggdekning.''

Jeg ville stusset _veldig_ hvis en frisør ringte meg for å sjekke om tenåringen fikk lov til det ene eller det andre med håret (unntak for spørsmål om kostbare gjøremål som jeg skulle betale for).

[morsan]

:-)

mvh

Har lurt på om jeg ødela et opplegg som foreldrene hanss syntes funka, men har ikke turt å spørre ;-)

[PieLill]

Har lurt på om jeg ødela et opplegg som foreldrene hanss syntes funka, men har ikke turt å spørre ;-)

Jeg lurer på om det ville vært mulig å underslå for mine barn at man kan bestemme selv. Virker som de finner ut slikt helt av seg selv...

:-)

mvh

[PieLill]

Sidecut er jo råstilig!! Datra mi på snart tolv har det også

Jeg tenker at en på din datters alder må få avgjøre slikt selv.....

Seriøst?

Ser mest ut som frisøren var full av ulevde selvrealiseringsbehov.

mvh

[morsan]

Jeg lurer på om det ville vært mulig å underslå for mine barn at man kan bestemme selv. Virker som de finner ut slikt helt av seg selv...

:-)

mvh

Ja, jeg føler heller ikke at dette med å bestemme over sin egen sveis er noe jeg pådyttet mitt barn - det falt helt naturlig :-)

Men det har også falt meg helt naturlig ikke å være overkikkador - jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle være det i frisørsammenheng.

Jeg ser ennå for meg en situasjon hos frisøren - jeg kunne vel være en 14-15 år gammel. Ved siden av hos frisøren sitter en mye yngre gutt, kanskje 8-9.

Moren hans står klin inntil frisørstolen, med veska i armkroken på kjerringvis, og så snakker hun høyt og tydelig over hodet på gutten og instuerer frisøren og følger med under hele klippeprosessen...

Uff - gutten var bare som en brikke i det hele - bare satt der og ble klippet uten at noen snakket til han.

Det er noe helt annet å sitte nære stolen hvis det er et lite barn som vil ha moren sin nærme. Og det er selvsagt greit at mor bidrar til å formidle barnets ønsker. Men å henge over barn og frisøør på den måten uten å involvere gutten ett sekund synes jeg er uhørt - også på 8-åringer.

[morsan]

Seriøst?

Ser mest ut som frisøren var full av ulevde selvrealiseringsbehov.

mvh

Det kan godt hende at frisøren var litt for pushy her - det har jeg jo opplevd som 20-årig også, at jeg har latt meg overtale av en pushy frisør og så har jeg angret meg etterpå.

Men det er ikke det samme som å si at en frisør alltid bør sjekke med en 14-årings foreldre om ungdommen får lov til å klippe seg slik eller sånn.

[Gjest togli]

Seriøst?

Ser mest ut som frisøren var full av ulevde selvrealiseringsbehov.

mvh

Det vet vi jo ikke noe om?

[PieLill]

Det vet vi jo ikke noe om?

En generell bemerkning om hvilke assosiasjoner slike frisyrer gir meg. Ikke en psykoanalyse av frisøren.

mvh

[Gjest togli]

En generell bemerkning om hvilke assosiasjoner slike frisyrer gir meg. Ikke en psykoanalyse av frisøren.

mvh

Hehe, sånn å forstå

Jeg synes det er kjempetøft med sidecut uten at jeg selv vil ha det

Dette minner nesten om den gangen The Beatles laga brudulje med sitt "lange" hår og laga grå hår i hodet på foreldre flest

[meg__123!]

Det er bare hår! Syns ikke foreldre skal bestemme det.