Jeg trives best alene!

[Gjest Venninefri]

Jeg liker meg aller best alene. Ikke liker jeg å gå bort til andre, eller at andre kommer til meg. Jeg liker heller ikke å snakke i telefonen.

Jeg har ikke alltid vært slik, faktisk så var jeg veldig sosial når jeg var yngre.

Men så begynte jeg å føle at andre spiste meg opp. Jeg har aldri vært god til å sette grenser, og følelsen av å bli invadert var der hele tiden. Til slutt møtte jeg veggen. jeg begynte å føle meg dårlig når tlf ringte, eller det ringte på døren.

Jeg klarte ikke å føre en samtale, og folk synes jeg var så treg å snakke med. Jeg var jo det, fordi jeg var helt tom, og hadde ikke lenger noe å bidra med.

Men greia er at jeg trives med det livet jeg valgte etter at jeg gikk helt tom. Jeg liker å være mest mulig for meg selv. Jeg koser meg med mine ting. Og slik har det vært noen år nå.

Andre synes dette er så rart, at jeg har blitt sær.

Men er det så galt når jeg trives med det da?

Må vi alle være sosiale og ha så os så mange venner for å være vellykket.

Jeg har det jo bedre nå enn noen gang før,

[Gjest svarttrost]

Jeg og!. Men må noen ganger tvinge meg ut. Og det har jeg godt av og kjenner det er litt godt etterpå

[Gjest Noen refleksjoner omkring temaet]

En person som trives godt i eget selskap, bør kanskje ut og treffe andre mennesker noen ganger for å unngå isolasjon..

Liksom en person som er veldig sosial kanskje bør kanskje unngå felleskapet av og til.

Rent mentalhygienisk sett.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Har det på samme måte 100%.Jeg er enebarn og mine foreldre er døde.Ble skilt i 1992,men har ikke blitt skikkelig deppa før etter julen 2004.Far døde i november,mor i januar.

Trives best alene,men har som deg dårlig samvittighet for dette.Samfunnet krever nesten at alle skal være sosiale.

Helst vil jeg flytte til en gård "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".Men min sikkerhet blir da så dårlig at jeg ikke tør.Har barn somville blitt veldig sinte om jeg ble skadet eller døde helt alene og jeg måtte fraktes ned med helikopter.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Har det på samme måte 100%.Jeg er enebarn og mine foreldre er døde.Ble skilt i 1992,men har ikke blitt skikkelig deppa før etter julen 2004.Far døde i november,mor i januar.

Trives best alene,men har som deg dårlig samvittighet for dette.Samfunnet krever nesten at alle skal være sosiale.

Helst vil jeg flytte til en gård "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".Men min sikkerhet blir da så dårlig at jeg ikke tør.Har barn somville blitt veldig sinte om jeg ble skadet eller døde helt alene og jeg måtte fraktes ned med helikopter.

Skrev feil,det er bare jeg som har dårlig samvittighet for det.

[Gjest Oksen Ferdinand]

Jeg og!. Men må noen ganger tvinge meg ut. Og det har jeg godt av og kjenner det er litt godt etterpå

Men er dere "sosiale" en dag i uka eller mnd? Holder det ikke å gå på kino hver 14 dag,og ta mange bilturer til kjøpesentra for å kikke på varene?

Drar gjerne til Clas Ohlson og Biltema selv om jeg ikke trenger noe.Drar til Ikea bare for å spise.Tar gjerne med meg batterier,servietter eller stearinlys hjem.

[Gjest Venninefri]

Har det på samme måte 100%.Jeg er enebarn og mine foreldre er døde.Ble skilt i 1992,men har ikke blitt skikkelig deppa før etter julen 2004.Far døde i november,mor i januar.

Trives best alene,men har som deg dårlig samvittighet for dette.Samfunnet krever nesten at alle skal være sosiale.

Helst vil jeg flytte til en gård "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".Men min sikkerhet blir da så dårlig at jeg ikke tør.Har barn somville blitt veldig sinte om jeg ble skadet eller døde helt alene og jeg måtte fraktes ned med helikopter.

Jeg tror vi bare må innse at vi mennesker er forskjellige. For meg er det ubegripelig hvordan enkelte kjeder seg så fort de er alene, og farter rundt hele tiden.

Det som avgjør er vel om man er i den ene eller den andre enden av skalaen er vel om vedkommende trives med det livet.

Jeg blir bare sliten av at det er så ubegripelig for de rundt meg at jeg vil ha det slik.