Gjest Preben14 Skrevet 18. juni 2012 Skrevet 18. juni 2012 Hei. Jeg føler at jeg ikke er til stede, og dette nesten hele tiden. Det er vansklig å sette et ord på hva det føles som, men det er som om jeg ikke er her, alt kan føles så uvirkelig. Jeg er 14 år, og har hatt det sånn i flere år, men i perioder kan det gå nesten helt vekk, og i noen perioder kan det vere ekstremt. Jeg føler meg helt topp, har ingen sykdommer eller noe, og klarer og tenke klart. Er heller ikke svimmel. Er bare en rar følelse av at alt er uvirkelig, og jeg føler ikke at jeg er her, selv om jeg vet jeg er det.. Legen har sjekka meg, men han sier alt er i orden. hva kan det være? Tusen takker for svar . 0 Siter
Mandolaika Skrevet 18. juni 2012 Skrevet 18. juni 2012 Jeg hadde det sånn i perioder da jeg var tenåring og også litt etter det. Jeg fant aldri ut av hva det var, men jeg tror, nå som jeg er voksen og ser tilbake, at det kan ha vært en slags begynnelse på psykiske problemer, eller at det var et signal kroppen ga meg om at jeg måtte slappe mer av, ta det mer med ro og lade batteriene. Jeg var i flere år elendig til å lytte til kroppen min og bare kjørte på hele tiden. Jeg kjente aldri etter og jeg hvilte meg altfor lite. Håper du finner ut av det og at det går over. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. juni 2012 Skrevet 18. juni 2012 Synes Mandolaika har gitt deg et bra svar. Jeg tenker (ikke for å skremme deg) at legen kanskje burde tenkt på epilepsi. Det finnes typer epilepsi hvor man bare faller ut uten at man får kramper. Jeg hadde også masse slike følelser/opplevelser da jeg var ungdom. Har både hatt/har psykiske problemer og epilepsi. Kanskje du skal snakke med foreldrene dine om dette og få en ny time hos legen og si at du lurer fælt på hva dette er. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 18. juni 2012 Skrevet 18. juni 2012 Om en føler seg som en brikke i eget liv snarere en aktør er det nok lurt å søke hjelp, om en ikke kommer ut av det selv. Jeg ville nevnt dette enten for fastlege eller for helsesøster var jeg deg - forhåpentlig kan du få hjelp av psykolog eller annen terapeut. Lurt å ta tak i slikt tidlig, vil jeg tro. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 18. juni 2012 Skrevet 18. juni 2012 Det kan være derealisasjon/depersonalisasjon, som er vanlig ved mange psykiske lidelser. Det er ikke farlig, i såfall! Men de andre gir også gode svar. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.