Gjest Rikke18 Skrevet 22. november 2012 Skrevet 22. november 2012 Hei. Jeg er en jente på 18 år. Jeg har mange gode venner, er i fra en familie hvor mor og far er gift og jeg har egentlig alt jeg kan ønske meg. Allikevel går jeg alltid rundt med en vond følelse inni meg. Noen ganger kan jeg være kjempeglad, mens andre ganger kan jeg være dypt lei meg, nesten på gråten. Ofte kommer disse sinnsstemningene rett etter hverandre, uten at jeg har mulighet til påvirkning, eller vet hva som forårsaker det. Jeg sliter dessuten veldig med å konsentrere meg når det kommer til helt hverdagslige ting som å holde en samtale/lese en bok/se et TV-program. Da flakser tankene over på alt mulig rart, men egentlig ikke noe spesifikt. Generelt sliter jeg med å være tilstede. Jeg er veldig ofte dypt lei meg (gjennomgående hele dagen) når jeg tenker på min egen vekt og kroppsfasong. Har veldig dårlig selvtillitt, selv om såkalt BMI er akkurat der den skal være. Dessuten har jeg slitt med kviseutbrudd gjennom hele ungdomsperioden, noe som fortsatt plager meg. Har en tendens til å sammenligne meg med andre og føle med mindre verdt (mindre pen, større og tjukkere) Helt siden jeg var 8 år har jeg hatt innsovningsproblemer. Dette har jeg også den dag i dag, og jeg tar hver eneste kveld melatonin for å få sovne. Jeg sover urolig og våkner av den minste ting. Våkner gjerne også flere ganger i løpet av natten. Har jevnt over svært lite energi og det er ofte jeg har lyst til å gjøre ting men ikke har overskudd til det. Jeg har ofte tenkt på å ta en tur til psykolog for å snakke ut og få orden på tankene mine, men har vegret meg litt for dette. Er usikker på om jeg trenger hjelp? Og om jeg lider av noe? Vil heller ikke at noen skulle få vite at jeg evt hadde søkt profesjonell hjelp... Hva mener du jeg burde gjøre? Kan dette være forbigående? (Har vart nå i to års tid, forsterket på vinterhalvåret, selv om jeg tar lysterapi en halvtime hver dag) På forhånd takk for svar! 0 Siter
Gjest germimate Skrevet 22. november 2012 Skrevet 22. november 2012 Jeg tror at dette er en depresjon, djeg vet at det trenger ikke å bunne i noen psykologisk årsak. Jeg synes du skal snakke med fastlegen din om dette, det kan hende fastlegen din alene kan hjelpe deg også. Lykke til og god bedring 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.