Gondor Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Jeg vet jeg ikke skal poste mer enn ett innlegg per dag, men jeg kom på dette og er nysgjerrig: Har du noensinne prøvd noen alternative metoder for å takle din psykiske lidelse? Jeg tenker på alt: Mentalt, fysisk eller spirituelt. Hvordan funket det? Kan du anbefale det? 0 Siter
EnolaGay Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Nå har ikke jeg noen psykisk lidelse.. (som jeg vet om) Men man har i årenes løp forsøkt å takle livet på forskjellige måter. Og jeg har vært innom gaaaanske mye rart ja. Det virker ikke. :0) Hvis du ser bort i fra at du er distrahert vekk fra problemet i den perioden du tester ut åndemaning eller krystallsteiner.. Men det kommer raskt tilbake når du ser hva det koster. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Har prøvd healing fra ulike hold, var ei som hjalp meg godt å lenge. Hun hadde de beste intensjoner, og jeg ville bli frisk men ble det ikke. Jeg ikke jobbet nok med meg selv, er jo en vandrende fiasko. Det var tøft og jeg taklet det ikke så bra, egeninnsatsen betyr mye når en får healing. Man er ikke en passiv mottager. Vil ikke anbefale det heller, man blir aldri helt "frisk". Det er et evighetsprosjekt, men det har som sagt mye med meg å gjøre. Er vel dømt til å være syk forever, og er ikke flink til å jobbe med meg selv. Men hvis du er villig til å gå i dypet av deg selv, værsågod! Som de pleier å si "Når lyset tennes kommer flaggermusene frem". Flaggermusene inni meg formerer seg stadig vekk, og klarer ikke eliminere dem. Det var bare tragisk å prøve å hjelpe meg, det eneste som holder meg unna Helvete er medisiner. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Har selvsagt prøvd homeopati og blomster medisin, det merket jeg ingenting av. 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 Har prøvd healing fra ulike hold, var ei som hjalp meg godt å lenge. Hun hadde de beste intensjoner, og jeg ville bli frisk men ble det ikke. Jeg ikke jobbet nok med meg selv, er jo en vandrende fiasko. Det var tøft og jeg taklet det ikke så bra, egeninnsatsen betyr mye når en får healing. Man er ikke en passiv mottager. Vil ikke anbefale det heller, man blir aldri helt "frisk". Det er et evighetsprosjekt, men det har som sagt mye med meg å gjøre. Er vel dømt til å være syk forever, og er ikke flink til å jobbe med meg selv. Men hvis du er villig til å gå i dypet av deg selv, værsågod! Som de pleier å si "Når lyset tennes kommer flaggermusene frem". Flaggermusene inni meg formerer seg stadig vekk, og klarer ikke eliminere dem. Det var bare tragisk å prøve å hjelpe meg, det eneste som holder meg unna Helvete er medisiner. Flaggermusene mine er tapetsert med ap. Og ad. Og stemningsstabiliserende. Og fandes oldemor. Du er ingen fiasko. Jeg har et meget godt inntrykk av deg etter å ha lest innleggene dine her på dol. Jeg håper du ikke er skuffet fordi du måtte begynne med medisiner igjen. De kreftene som herjer med oss er søren ikke lette å hanskes med. Det eneste jeg savner med før-i-tiden er hypomaniene. De normale periodene var så altfor korte. Alt det andre var det reneste mareritt. Opp med hodet! Du er et flott menneske. Husk det 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Flaggermusene mine er tapetsert med ap. Og ad. Og stemningsstabiliserende. Og fandes oldemor. Du er ingen fiasko. Jeg har et meget godt inntrykk av deg etter å ha lest innleggene dine her på dol. Jeg håper du ikke er skuffet fordi du måtte begynne med medisiner igjen. De kreftene som herjer med oss er søren ikke lette å hanskes med. Det eneste jeg savner med før-i-tiden er hypomaniene. De normale periodene var så altfor korte. Alt det andre var det reneste mareritt. Opp med hodet! Du er et flott menneske. Husk det Takk. Ble veldig skuffa, ba om hjelp fra høyere hold og alle mine hjelpere + guiden min, jeg ville takle det. Men de vil visst ikke hjelpe, er skuffet over dem og. Hvorfor vil de at jeg skal lide? Forstår det ikke. Og nå er jeg redd de har forlatt meg, så får jeg dårlig samvittighet for at jeg tenker slik. Fikk inn dårlige ting i hodet, ikke gode. Hvor ble det av de gode? Det savner jeg med å være "syk", de gode. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Flaggermusene mine er tapetsert med ap. Og ad. Og stemningsstabiliserende. Og fandes oldemor. Du er ingen fiasko. Jeg har et meget godt inntrykk av deg etter å ha lest innleggene dine her på dol. Jeg håper du ikke er skuffet fordi du måtte begynne med medisiner igjen. De kreftene som herjer med oss er søren ikke lette å hanskes med. Det eneste jeg savner med før-i-tiden er hypomaniene. De normale periodene var så altfor korte. Alt det andre var det reneste mareritt. Opp med hodet! Du er et flott menneske. Husk det Men det kan jo ikke du vite, bare føler meg så alene. Trenger dem virkelig :-) 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 Men det kan jo ikke du vite, bare føler meg så alene. Trenger dem virkelig :-) Nei, jeg vet ingenting om deg, det er sant. Men ut i fra det du skriver virker du modig og velreflektert. Tenk på meg da, som måtte øke fra 4 mg fluanxol til 8 mg for å føle meg sånn nogen lunde i vater. Lurer på om det går an å følge en åndelig praksis når man spiser så mye ap at det er på grensen til det sløvende? 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Nei, jeg vet ingenting om deg, det er sant. Men ut i fra det du skriver virker du modig og velreflektert. Tenk på meg da, som måtte øke fra 4 mg fluanxol til 8 mg for å føle meg sånn nogen lunde i vater. Lurer på om det går an å følge en åndelig praksis når man spiser så mye ap at det er på grensen til det sløvende? Føler ap stenger igjen for det åndelige, til og med liten dose. Men nå føler jeg meg litt mixa, mulig det er fordi jeg var uten en liten stund. Er skuffa og irritert, men innimellom bare ler jeg og er så happy :-) Kanskje de er med meg likevel...jo tror de er med, er bare vi som ikke kan merker det så godt. De er bortenfor medisinene. (stjernestøv bytter nick nå) 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 Føler ap stenger igjen for det åndelige, til og med liten dose. Men nå føler jeg meg litt mixa, mulig det er fordi jeg var uten en liten stund. Er skuffa og irritert, men innimellom bare ler jeg og er så happy :-) Kanskje de er med meg likevel...jo tror de er med, er bare vi som ikke kan merker det så godt. De er bortenfor medisinene. (stjernestøv bytter nick nå) Bortenfor medisinene..... hmmm... Vel, skal det være noe i det, må det sannelig være krefter som kan transendere det kjemiske! 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Bortenfor medisinene..... hmmm... Vel, skal det være noe i det, må det sannelig være krefter som kan transendere det kjemiske! Krefter er det iallefall. 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 Krefter er det iallefall. Uff ja. Av og til er det bare deilig å være så neddopa at man ikke føler noenting. Men det er ikke å leve! 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Uff ja. Av og til er det bare deilig å være så neddopa at man ikke føler noenting. Men det er ikke å leve! Det er en eksistens. Jeg klarer ikke kreftene, er fremdeles sliten etter de herjet med meg noen dager. Vi lever vi og...på en måte :-) Vi kjenner jo alternativet, hva annet kan man gjøre? Er vel derfor du lurer på alternativ behandling, tror du vil bli skuffet dessverre. 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 Det er en eksistens. Jeg klarer ikke kreftene, er fremdeles sliten etter de herjet med meg noen dager. Vi lever vi og...på en måte :-) Vi kjenner jo alternativet, hva annet kan man gjøre? Er vel derfor du lurer på alternativ behandling, tror du vil bli skuffet dessverre. Du er klok. Kanskje jeg skulle kaste inn håndkle, innse at jeg er syk og trenger medisinsk behandling for å klare å leve sånn nogen lunde normalt. Det er bare det at jeg vil så mye mer! 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Du er klok. Kanskje jeg skulle kaste inn håndkle, innse at jeg er syk og trenger medisinsk behandling for å klare å leve sånn nogen lunde normalt. Det er bare det at jeg vil så mye mer! ''Du er klok. Kanskje jeg skulle kaste inn håndkle, innse at jeg er syk og trenger medisinsk behandling for å klare å leve sånn nogen lunde normalt. Det er bare det at jeg vil så mye mer!'' Klok og klok, har surret uendelig mye Tror det er best å innse det ja, men ingen må påstå at det er lett. 0 Siter
Gondor Skrevet 11. januar 2013 Forfatter Skrevet 11. januar 2013 ''Du er klok. Kanskje jeg skulle kaste inn håndkle, innse at jeg er syk og trenger medisinsk behandling for å klare å leve sånn nogen lunde normalt. Det er bare det at jeg vil så mye mer!'' Klok og klok, har surret uendelig mye Tror det er best å innse det ja, men ingen må påstå at det er lett. Det er vanskelig å innrømme det. Nå legger jeg meg. Er tung i hodet, snufser og synes uendelig synd på meg selv. :-) 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 11. januar 2013 Skrevet 11. januar 2013 Det er vanskelig å innrømme det. Nå legger jeg meg. Er tung i hodet, snufser og synes uendelig synd på meg selv. :-) Ok, god bedring! God natt :-) 0 Siter
Olav Femte Skrevet 12. januar 2013 Skrevet 12. januar 2013 Jeg må bare svare: det virke ikke. 0 Siter
Helmi Skrevet 12. januar 2013 Skrevet 12. januar 2013 Jeg ble overtalt til å prøve TFT for noen år tilbake. I utgangspunktet var jeg veldig skeptisk, siden jeg i det hele tatt er svært skeptisk til alt "alternativt". Akkurat da hadde jeg det så ille, at jeg ville prøve dette likevel, siden det ble anbefalt av helsepersonell. Den eneste effekten var at angsten min ble enda verre. Tror det har å gjøre med at jeg under behandling hadde et menneske tett inn til meg som holdt meg i hånden og ga meg oppmerksomhet. Jeg snakket om alt som var vanskelig, h*n "banket meg" og mente at det var behandlingen som gjorde at jeg kom i kontakt med kaoset mitt. Etterpå dro jeg hjem, full av angst... Og ingen å snakke med. Huff. Prøvde dette 2-3 ganger. Aldri mer. 0 Siter
Olav Femte Skrevet 17. januar 2013 Skrevet 17. januar 2013 Har prøvd healing fra ulike hold, var ei som hjalp meg godt å lenge. Hun hadde de beste intensjoner, og jeg ville bli frisk men ble det ikke. Jeg ikke jobbet nok med meg selv, er jo en vandrende fiasko. Det var tøft og jeg taklet det ikke så bra, egeninnsatsen betyr mye når en får healing. Man er ikke en passiv mottager. Vil ikke anbefale det heller, man blir aldri helt "frisk". Det er et evighetsprosjekt, men det har som sagt mye med meg å gjøre. Er vel dømt til å være syk forever, og er ikke flink til å jobbe med meg selv. Men hvis du er villig til å gå i dypet av deg selv, værsågod! Som de pleier å si "Når lyset tennes kommer flaggermusene frem". Flaggermusene inni meg formerer seg stadig vekk, og klarer ikke eliminere dem. Det var bare tragisk å prøve å hjelpe meg, det eneste som holder meg unna Helvete er medisiner. Placebo-effekten 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.