Gjest poncho Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg lurer på om jeg har livskvalitet? Ikke i jobb, dårlig husmor, lite sosial, avhengig av medisiner og hjelp for å fungere. Ser liksom ikke den helt store kvaliteten på dette livet? Hva med deg? 0 Siter
Gondor Skrevet 15. januar 2013 Skrevet 15. januar 2013 Jeg er i prosessen med å søke uføretrygd, og det er vel ikke akkurat noe å rope hurra for. Jeg prøver å skrive om formiddagene når barna er på skolen, men får det ikke alltid til. Men når jeg får det til, er det svært tilfredsstillende. Jeg er avhengig av min far for å overleve økonomisk. Ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Men jeg har evnen til å være lykkelig. Jeg har akseptert min livssituasjon, med unntak av forholdet til exmannen min som er fullstendig på trynet. Ikke still så store krav, så går det bedre. 0 Siter
Gjest Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Livet mitt har vært ganske kjipt og vanskelig. Jeg har ike visst hvordan det er å ha det _egentlig_ bra (les: høy livskvalitet) før det siste (halv) året. Så for meg er dette nytt og noe jeg faktisk må venne meg til. Men jeg nyter det så godt jeg kan, og er terapeuten min evig takknemlig for at hn viste meg veien. Det betyr ikke at jeg lever på en rosa sky, men at jeg har funnet meningen med livet 0 Siter
Gjest Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Livet mitt har vært vanskelig og preget av mye motgang. Jeg har ike visst hvordan det er å ha det _egentlig_ bra (les: høy livskvalitet) før det siste (halv) året. Så for meg er dette nytt og noe jeg faktisk må venne meg til. Men jeg nyter det så godt jeg kan, og er terapeuten min evig takknemlig for at hn viste meg veien. Det betyr ikke at jeg lever på en rosa sky, men at jeg har funnet meningen med livet 0 Siter
Gjest elsewh Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Jeg har livskvalitet Jeg har to fungerende armer og to fungerende ben. Jeg har mine sanser intakt. Jeg ser, jeg hører, jeg føler, jeg lukter, jeg smaker osv. Jeg har tak over hodet. Jeg kan gå inn i hvilken som helst butikk og kjøpe akkurat det jeg vil ha til middag og lage middagen min. Jeg kan hoppe opp og ned. Jeg kan danse. Jeg har en engel til samboer. Jeg har verdens søteste mamma og den herligste sønnen man kan tenke seg. Jeg har ellers en noe amputert familie pga dødsfall, så jeg savner. Men jeg kan savne og det betyr at jeg har elsket. Jeg har venner som jeg verdsetter høyt. Jeg har en kronisk sykdom som til tider begrenser meg mye, det betyr at livet til tider butter. Men at det butter, gjør oppturene til virkelig gode "turer" som føles som livskvalitet. Jeg har så mye selv om jeg mangler noe. Ved å ikke fokusere på manglene/det jeg ikke har, blir kvaliteten megabra faktisk 0 Siter
Lillemus Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Ja, jeg føler at livet mitt har høy kvalitet for meg. ) 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 God livskvalitet er å slippe å kjenne uro i kroppen. Kunne kjenne ro i kroppen når du gjør husarbeid. Kunne glede seg over de enkle ting i livet. Ikke være så trett at du må slite deg gjennom dagene. Føle seg psykisk frisk, selv om det er med medisiner. 0 Siter
Gjest saga blott Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Livskvalitet for meg er tid med familien, ellers er jeg ganske isolert og mye alene. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Jeg er i prosessen med å søke uføretrygd, og det er vel ikke akkurat noe å rope hurra for. Jeg prøver å skrive om formiddagene når barna er på skolen, men får det ikke alltid til. Men når jeg får det til, er det svært tilfredsstillende. Jeg er avhengig av min far for å overleve økonomisk. Ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Men jeg har evnen til å være lykkelig. Jeg har akseptert min livssituasjon, med unntak av forholdet til exmannen min som er fullstendig på trynet. Ikke still så store krav, så går det bedre. Jeg er nok ganske depressiv i svingene enda, selv om jeg ser noen lyspunkt innimellom. Det er sånn at jeg har vansker med å se noe positivt, føler liksom ingenting. Dagen idag er bedre, kan faktisk se noen lyspunkter her. Ser at solen skinner og at trærne er vakre, de er mine venner når jeg føler bare fientlighet ose imot meg fra mennesker. 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Livet mitt har vært ganske kjipt og vanskelig. Jeg har ike visst hvordan det er å ha det _egentlig_ bra (les: høy livskvalitet) før det siste (halv) året. Så for meg er dette nytt og noe jeg faktisk må venne meg til. Men jeg nyter det så godt jeg kan, og er terapeuten min evig takknemlig for at hn viste meg veien. Det betyr ikke at jeg lever på en rosa sky, men at jeg har funnet meningen med livet Hvis jeg går ned på mikronivå har vel jeg også en viss livskvalitet. Det som ødelegger mye er at jeg tror det er noe galt med meg og at alle andre misliker meg pga dette. Jeg kan jo glede meg over å gi katten mat og de vakre trærne der ute :-) 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Jeg har livskvalitet Jeg har to fungerende armer og to fungerende ben. Jeg har mine sanser intakt. Jeg ser, jeg hører, jeg føler, jeg lukter, jeg smaker osv. Jeg har tak over hodet. Jeg kan gå inn i hvilken som helst butikk og kjøpe akkurat det jeg vil ha til middag og lage middagen min. Jeg kan hoppe opp og ned. Jeg kan danse. Jeg har en engel til samboer. Jeg har verdens søteste mamma og den herligste sønnen man kan tenke seg. Jeg har ellers en noe amputert familie pga dødsfall, så jeg savner. Men jeg kan savne og det betyr at jeg har elsket. Jeg har venner som jeg verdsetter høyt. Jeg har en kronisk sykdom som til tider begrenser meg mye, det betyr at livet til tider butter. Men at det butter, gjør oppturene til virkelig gode "turer" som føles som livskvalitet. Jeg har så mye selv om jeg mangler noe. Ved å ikke fokusere på manglene/det jeg ikke har, blir kvaliteten megabra faktisk Så bra :-). Gleder meg på dine vegne. Jeg tror depresjonen skygger over gleden hos meg, føler liksom ingenting annet enn katastrofe. 0 Siter
Gjest Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Hvis jeg går ned på mikronivå har vel jeg også en viss livskvalitet. Det som ødelegger mye er at jeg tror det er noe galt med meg og at alle andre misliker meg pga dette. Jeg kan jo glede meg over å gi katten mat og de vakre trærne der ute :-) Det som er så fint med deg, er at du er så positiv! Det er en utrolig god egenskap å ha når en sliter, hvis ikke er det så lett å havne i gjørma.... hadde jeg vært positiv som deg og forsøkt å se de små tingene da jeg var langt nede, tror jeg at jeg ville blitt raskere frisk og hatt det bedre. ''Det som ødelegger mye er at jeg tror det er noe galt med meg og at alle andre misliker meg pga dette'' Har du noen reell grunn til å tro at dette stemmer overens med virkeligheten? Har noen sagt det til deg, eller er dette noe du tror og føler? Tro meg, jeg har vært igjennom denne prosessen mye 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Ja, jeg føler at livet mitt har høy kvalitet for meg. ) Det er godt å lese :-). 0 Siter
Gjest poncho Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 Det som er så fint med deg, er at du er så positiv! Det er en utrolig god egenskap å ha når en sliter, hvis ikke er det så lett å havne i gjørma.... hadde jeg vært positiv som deg og forsøkt å se de små tingene da jeg var langt nede, tror jeg at jeg ville blitt raskere frisk og hatt det bedre. ''Det som ødelegger mye er at jeg tror det er noe galt med meg og at alle andre misliker meg pga dette'' Har du noen reell grunn til å tro at dette stemmer overens med virkeligheten? Har noen sagt det til deg, eller er dette noe du tror og føler? Tro meg, jeg har vært igjennom denne prosessen mye ''Har du noen reell grunn til å tro at dette stemmer overens med virkeligheten? Har noen sagt det til deg, eller er dette noe du tror og føler?'' Det som er rart er at det kommer bort når jeg bare tar nok medisiner. Har øket nå, men det tar tid å bli bedre, virker det som. Merker sakte forbedring da :-) 0 Siter
Gjest Skrevet 16. januar 2013 Skrevet 16. januar 2013 ''Har du noen reell grunn til å tro at dette stemmer overens med virkeligheten? Har noen sagt det til deg, eller er dette noe du tror og føler?'' Det som er rart er at det kommer bort når jeg bare tar nok medisiner. Har øket nå, men det tar tid å bli bedre, virker det som. Merker sakte forbedring da :-) Høres bra ut 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.