Gå til innhold

Lyn, torden og kraftige eksplosjoner..


Gjest fortfortvilt

Anbefalte innlegg

Enig at det ikke er barns egen feil at de blir bortskjemte.

Men om foreldre ikke helt vet hva de har gjort feil, er det jommen ikke lett å endre seg. Tror ingen foreldre med vitende vilje ønsker gjøre barna sine bortskjemte.

Når man plutselig står der med umulige tenåringer, så kan man se tilbake og tenke man har gjort feil. Å automatisk vite hva man NÅ skal gjøre for å få ting bedre er ingen selvfølge.

Når det er sagt, må jeg legge til at selv den mest veloppdragne og greie 10 åring kan bli en helt ufordragelig og frekk 15 åring.... Hormonbomber av ungdom, med "ombygning" på gang i hjernen...(var et dokumentarprogram på NRK for en tid siden om emnet)

''Men om foreldre ikke helt vet hva de har gjort feil, er det jommen ikke lett å endre seg. Tror ingen foreldre med vitende vilje ønsker gjøre barna sine bortskjemte.''

Det er klart, men det er nok mange som ikke setter tydelig nok grenser og som ikke er konsekvente. Det ligger i curling-generasjonen av foreldre....

''Når man plutselig står der med umulige tenåringer, så kan man se tilbake og tenke man har gjort feil. Å automatisk vite hva man NÅ skal gjøre for å få ting bedre er ingen selvfølge.''

Nei, men sånt skjer ikke over natta heller.

''Når det er sagt, må jeg legge til at selv den mest veloppdragne og greie 10 åring kan bli en helt ufordragelig og frekk 15 åring.... Hormonbomber av ungdom, med "ombygning" på gang i hjernen...''

Ja, det har du nok rett i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forsøker du her å oppmuntre trådstarter? Eller har du konkrete råd å komme med? Eller ville du helst sparke folk som ligger nede?

Sannheta svir. Sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sangsol

Sannheta svir. Sånn er det bare.

Sitter du på sannheta? På hvordan de har oppdratt sitt barn?

Minner samtidig om at selv de mest veloppdratte barn kan være _veldig_ ufordragelig i tenårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter du på sannheta? På hvordan de har oppdratt sitt barn?

Minner samtidig om at selv de mest veloppdratte barn kan være _veldig_ ufordragelig i tenårene.

''Minner samtidig om at selv de mest veloppdratte barn kan være _veldig_ ufordragelig i tenårene.''

Å slå, true og stenge inne sine egne foreldre er vel laaaaangt forbi det å være selv _veldig_ ufordragelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sangsol

''Minner samtidig om at selv de mest veloppdratte barn kan være _veldig_ ufordragelig i tenårene.''

Å slå, true og stenge inne sine egne foreldre er vel laaaaangt forbi det å være selv _veldig_ ufordragelig?

Ja, det er det. Selv var jeg skoleflink hele skoletiden, og meget pliktoppfyllende.

I tenårene var jeg et TROLL på hjemmefronten, og hadde null respekt for foreldre. Jeg husker en krangel hvor jeg slo etter faren min, og jeg husker en gang jeg spyttet på han (ja, jeg gremmes og skjemmes over å si det). Jeg vokste det av meg, og gikk videre fremdeles skoleflink og pliktoppfyllende.

Har hatt godt forhold til foreldrene hele veien :-) De stod stødig til tross for at jeg RASTE. De stod han av, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke trådstarter :-)

Men hjelper det trådstarter å få høre at de har en bortkjemt unge? Er det et konstruktivt råd på problemet deres?

Første del er et faktum og jeg mener jeg skrev at her var det bare å sette ned bena (2 eller 4). Det er jo konstruktivt, siden det er det som må til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest sangsol

Første del er et faktum og jeg mener jeg skrev at her var det bare å sette ned bena (2 eller 4). Det er jo konstruktivt, siden det er det som må til :)

ja, enig at det er konstruktivt be om å sette ned foten. Men hvordan gjøre det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Slik er ikke bra, hun blir helt bortskjemt.

Å gjøre det lett for ungdommen- gjør det bare vanskeligere for dem. De må stilles krav til som alle andre.

Den som alt får kan gråte når andre ler.

En kan ikke "kjøpe" seg lykke og glede.

Datteren må tjene egne penger og kjøpe for, med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må sette grenser og våge og stå for de. Låser de seg inne og nekter å dra på skolen hadde jeg bare dratt på jobb, og tatt oppvasken etterpå. Det er ingen selvfølge å bo fint, og få fine ting, det er ikke sånn at man kan drite i de som gir deg det.

Kanskje kan man tømme rommet og la de fortjene det de skal ha? Det er den harde veien.

Evt må du kontakte noen som kan noe om det. Hvis du søker på gestalt og ungdom får du opp noen treff.

Det viktigste er at du må tro på det selv det du sier og stå for det.

Og det er ingen grunn uansett til at dere skal gi de dyre ting når de ikke setter pris på det. Dessuten kan de tjene penger selv til slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det beste er å sette seg ned når det er rolig og snakke med ungdommen. Si hva du ønsker. Det var lurt her med et fast beløp til ungdommen, så kan de også tjene penger selv. Av og til blir man forbauset når man setter ned foten, plutselig er ungdommen som smør. Det har jeg opplevd flere ganger. Kanskje de lengter etter grenser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Å gi etter for slike krav er iallefall en meget god oppskrift på hvordan få bortskjemte tenåringer... Jeg stusser litt over at hun allerede har sko til 1700 kr? Det hadde rett og slett ALDRI vært aktuelt å kjøpe til min femtenåring.... Jeg tror at hvis man _begynner_ å gi dem såpass dyre ting, så skal det ikke mye til for at veien framover allerede er lagt...

En venninne av meg har en datter (like gammel som min datter) som høres litt ut som din. Jenta har vært vant til å få dyre ting, få solariumtimer, negledesign, farge hår hos frisøren etc. Min datter har aldri vært sånn.. Hun er like "jålete" og glad i klær osv, men har aldri noensinne spurt om å farge håret hos frisøren (det gjør hun hjemme). Datteren min drømte om designnegler, og fikk dette av søstra i konfirmasjonsgave - og elska dem! Hun spurte allikevel aldri om å få "oppdatert" neglene i etterkant. Jeg ser at min venninne stresser og kaver med å dekke datteren sine dyre behov (for hun blir håpløs å leve sammen med når hun ikke får dem dekket...).

Jeg tror dere bare må sette foten ned og bestemme dere for at det er på tide hun lærer seg hva ting koster og at man ikke kan få alt man vil ha. Det kommer til å bli tøft inntil dette siger inn hos henne (det er vanskelig å bli kvitt dårlige vaner..), men hun vil ha mye igjen for det senere i livet. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. At ungen er dønn bortskjemt, og at det ikke er hennes egen skyld.

Allikevel...Vær hard. Inndra goder ved ufordragelig oppførsel, og slutt for all del å behandle henne som Paris Hilton til daglig...:o:P

Siden galematiasen allerde har nådd så langt er det nok ukonstruktivt å kutte alt tullballet tvert, men å snakke om økonomi, hva ting koster og å be henne plukke ut et par ting hun har lyst til (og som dere har råd til), under den forutsetning at hun oppfører seg noenlunde.

La henne le og true, men inndra goder mens/etter slike utbrudd. Forklar hvorfor.

Foreldre er selv ansvarlige for å lage udregelige, bortskjemte unger, men selv om ting ser ut til å ha kommet langt her, og er ute av kontroll, mener jeg det er mulig å snu slike sirkler, med grensesetting, konfrotasjon og kommunikasjon, selv om det kan være tøft for alle involverte.

jeg tror mange ufordragelige barn, tenåringer og voksne er direkte resultater av at de voksne ikke tør å lage skikkelige retningslinjer og rutiner, og at de ikke tør konfontasjon, og rett og slett svikter i sin rolle med å være den voksne, og sånn sett grensekapteinen.

Når det er sagt er jo alle (også barn og tenåringer) svært forskjellige i legning, temprament og humør, og mange kan snu fra å være vanskelige tenåringer til å bli tilfredse, sympatiske og empatiske voksne.

Men denne økonomiske serviliteten og ettergivenheten for ungens luner og humør, den har jeg vanskelig for å se for meg at fører til noe godt, om ikke dysfunksjonen ender NÅ, og ertattes med litt oppdragelse, uansett hvor "masete" det måtte være for foreldrene.

Alt annet er å gjøre ungen en enorm bjørnetjeneste, og grenser mot likgyldighet og manglende, grunnleggende foreldreansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

trollemor;o)

Ojsann..... dere trenger hjelp tror jeg. Jeg tror dere er litt skyld i dette selv dersom dere har kjøpt og behandlet tenåringen slik du beskriver her. Om tenåringen stenger seg inne så dra på jobb, ikke gi oppmerksomhet! Det er ikke krise om de ikke er på skolen en dag. Om dere hadde dratt ville hun sannsynligvis ha lusket seg på skolen, men når dere maser og prøver å få henne til å komme ut så har hun dere akkurat der hun vil ha dere.

Det er vanskelig, men her må dere ta tak med en gang!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke en selvfølge å gjøre alt dette. Jeg synes faktisk de som legger tilrette for at ungene skal kunne bli sånn som dette er ganske dårlige oppdragere. Grensesetting nå med det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...