Gondor Skrevet 27. februar 2013 Skrevet 27. februar 2013 Jeg var hos psykologen min i dag og der gråt jeg mine modige tårer og bannet så det lyste. Jeg føler meg så totalt mislykket som menneske. Jeg tenker på å forlate denne verden, men så kommer jeg på at jeg har tre praktfulle barn og da gir tankene seg nesten. Medisinene legger stort sett lokk på det hele, men av og til bryter det igjennom. Uten medisiner hadde jeg vært et vrak, men kanskje mer ærlig og virkelighetsnær. Nå føler jeg at lokket begynner å legge seg over igjen. Ikke helt, men jeg er kanskje dopet nok igjen i morgen til å kunne fungere. 0 Siter
Gjest anime Skrevet 28. februar 2013 Skrevet 28. februar 2013 Synes det er bra du får til å gråte når du tar medisiner, det går ikke her. Savner min følsomhet for den er borte, men jeg er tross alt frisk. 0 Siter
Gondor Skrevet 28. februar 2013 Forfatter Skrevet 28. februar 2013 Synes det er bra du får til å gråte når du tar medisiner, det går ikke her. Savner min følsomhet for den er borte, men jeg er tross alt frisk. Man betaler en pris for å holde seg frisk. Og av og til blir jeg lei meg når jeg tenker på alt det gode som er forsvunnet. Men heller det enn å være syk! 0 Siter
Gjest anime Skrevet 28. februar 2013 Skrevet 28. februar 2013 Man betaler en pris for å holde seg frisk. Og av og til blir jeg lei meg når jeg tenker på alt det gode som er forsvunnet. Men heller det enn å være syk! Enig, bedre å holde seg frisk. Men alt har sin pris, man får ikke i både pose og sekk. Man må velge. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.