Nycora Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Jeg mener selv at jeg er friskere og at jeg har vært det i et par måneder. Så får jeg høre av flere at de ser på meg at jeg er syk og har vært det lenge? Kan jeg virkelig ha en slik subjektiv opplevelse av å være bedre uten at omgivelsene ser det? Er jo ikke frisk, ser den, mener jeg er så frisk at jeg kan " si opp" psykologen min nå. Andre rundt meg mener visst at jeg ikke bør gjøre dette...hvem bør jeg stole på? Jeg stoler egentlig ikke på andre mennesker, de sier vel dette for å være ondskapsfulle? Jeg har jo ingen rett til å glede meg og føle meg bra, fortjener ikke dette . 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Hvis du har vært psyk lenge, så synes sannsynligvis omgivelsene dine at du er for rask til å ville "si opp" psykologen. Men er dette noe du trenger å diskutere med "folk flest"? Er ikke dette noe du og din psykolog i fellesskap kan vurdere? Jeg betviler at folk sier du bør fortsette behandlingen for å være ondskapsfulle. Derimot kan det hende at de mener å ha sett at du har svingt før, og at de er bekymret for muligheten av at du skal bli verre igjen uten å ha en behandler tilgjengelig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Jeg har diskutert dette med psykologen. Har sagt fra meg timer og en frivillig innleggelse, kun hatt noen få telefonsamtaler siden i vår. Blir veldig usikker når folk mener jeg er syk når jeg føler meg mye friskere. Er veldig mørkredd og ser og lukter råtne ting i mørket. Føler det er noe der, noe veldig mørkt og farlig. Har kontakt med gode, hjelpende krefter for å holde meg normal. Men dette er jo meg. Dette startet da jeg var ca 12 år og jeg lever med det. Kanskje sammenfaller det ikke med hvordan alle andre ser på verden, men jeg har endel overlevelsesstrategier. Dette fordi jeg har opplevd endel ting som jeg ikke takler. Derfor er jeg sånn, jeg vet jeg er rar, ikke som alle andre, men det kommer jeg heller ikke til å bli. Jeg er meg og det får folk bare godta, eller la være. Jeg ble akutt, fysisk syk og innlagt på sykehus for en stund siden. Da sa jeg til en venninne at, ja, jeg har ikke følt meg riktig bra de siste 14 dagene. 14 dagene? Sa hun. Du har jo ikke vært frisk på veldig lenge. Ser på deg at du sliter. Blir lei meg og oppgitt over å få høre slike ting når jeg føler meg mye friskere ;-(. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Jeg synes du skal stole på din egen følelse - i kombinasjon med hvordan psykologen vurderer situasjonen. Hva andre måtte mene spiller vel ikke så stor rolle, dersom du nå synes at du mestrer hverdagen på en ok måte. Når det gjelder psykologen, så ville jeg ha beholdt kontakten adskillig lenger siden fremgangen er såpass ny. Du trenger jo ikke se vedkommende så ofte, men det er en fordel med god tilgjengelighet om du skulle oppleve forverring. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Jeg synes du skal stole på din egen følelse - i kombinasjon med hvordan psykologen vurderer situasjonen. Hva andre måtte mene spiller vel ikke så stor rolle, dersom du nå synes at du mestrer hverdagen på en ok måte. Når det gjelder psykologen, så ville jeg ha beholdt kontakten adskillig lenger siden fremgangen er såpass ny. Du trenger jo ikke se vedkommende så ofte, men det er en fordel med god tilgjengelighet om du skulle oppleve forverring. Jeg mener selv at jeg har det ganske bra, bortsett fra at jeg er veldig redd for noe som jeg ikke helt vet hva er. Det er liksom noe vondt som er ute etter meg, dette er verre nå når det er mørkere om kveldene og natta. Vet ikke helt hva jeg skal si til psykologen, han ringer vel snart... Kanskje vente og se det an. Jeg er jo mye bedre fysisk etter oppstart med ldn. Det er som en drøm for meg. Kan faktisk gjøre ting uten å føle meg veldig syk. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Jeg mener selv at jeg har det ganske bra, bortsett fra at jeg er veldig redd for noe som jeg ikke helt vet hva er. Det er liksom noe vondt som er ute etter meg, dette er verre nå når det er mørkere om kveldene og natta. Vet ikke helt hva jeg skal si til psykologen, han ringer vel snart... Kanskje vente og se det an. Jeg er jo mye bedre fysisk etter oppstart med ldn. Det er som en drøm for meg. Kan faktisk gjøre ting uten å føle meg veldig syk. Så bra at du føler deg bedre Høres ut som du er mørkeredd. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Så bra at du føler deg bedre Høres ut som du er mørkeredd. Hei, ja, jeg er veldig mørkredd, grenser nesten til panikk. Jeg vet at dette stammer fra ting jeg har opplevd og at jeg hallusinerer litt pga dette. Ubehagelig og ekkelt. I tillegg disse sorte blikkene som følger meg. Jeg jobber med meg selv i forhold til dette og tror jeg takler det litt bedre, bare jeg ikke blir verre enn jeg er nå. Hva med deg da, går det bedre? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Finnes det noen objektive faktorer du kan måle? (vet ikke om alt dette passer på deg) Sover du bedre, er du mer uthvilt nå du våkner? Er du flinkere med de daglige gjøremål? Tar du deg bedre av barn dine? Er du en bedre partner/har dere det bedre sammen? Er du flinkere på skolen/jobben? Vil vennene din si at du er en (enda) bedre venn? Bruker du mindre rusmidler? Krangler du mindre med andre? Tåler du mer uten at du blir støtt eller forurettet? Har du blitt mer romslig, tolerant og storsinnet? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Finnes det noen objektive faktorer du kan måle? (vet ikke om alt dette passer på deg) Sover du bedre, er du mer uthvilt nå du våkner? Ja, jeg sover mye bedre,mye mindre og er mye mere uthvilt og opplagt. Er du flinkere med de daglige gjøremål? Ja, jeg greier mere, føler meg ikke syk hele tiden og det er veldig godt. Jeg er så vant til å aggere frisk når jeg er syk at jeg ikke reagerte da jeg fikk en skikkelig infeksjon, er jo vant til å ha det sånn. Tar du deg bedre av barn dine? Jeg er mere våken og tilstede. Barna mine er nå voksne, hadde ønsket at jeg hadde fått ldn Tidligere. Jeg har jo gjort det jeg har maktet for å være en god mor tiltross for sykdom. Har ihvertfall noen flotte barn så noe bra må jeg da ha gjort. Tror dialog er veldig viktig. Er du en bedre partner/har dere det bedre sammen? Ja, jeg mener jeg en bedre kone, han merker det ikke så godt fordi jeg nesten alltid har gjort Mye tiltross for sykdom. Jeg er veldig sta når det gjelder meg selv. Er du flinkere på skolen/jobben? Er dessverre ikke i jobb. Kanskje senere en gang, men ikke enda. Vil vennene din si at du er en (enda) bedre venn? Nei,det sier de ikke. Jeg tar nesten aldri kontakt fordi jeg er redd og paranoid. En venninne ringte meg og lurte på om jeg var sint på henne siden jeg Aldri tar kontakt. Det er nok på dette området jeg sliter mest. Bruker du mindre rusmidler? Har ikke lyst på alkohol lengre, byr meg imot. Krangler du mindre med andre? Jeg krangler så og si aldri, diskuterer, men liker ikke krangel. Tåler du mer uten at du blir støtt eller forurettet? Har alltid tålt mere enn jeg burde, har problemer med grensesetting. Har nå mere energi og merker at jeg er flinkere til dette. Har du blitt mer romslig, tolerant og storsinnet? Det har jeg nok alltid vært, det er vel heller sånn at jeg har vært for Mye ettergivene ovenfor andre, jeg har liksom ingen verdi. Er nok bedre på dette også nå, jeg hadde aldri tollerert det jeg gjorde før idag, uten å si ifra. Jeg føler at jeg ligger på grensen til å være veldig psykisk syk igjen, ikke så deprimert, mere dette farlige som er ute etter meg. Sluttet med ap i april. Tror jeg skal greie å jobbe meg videre uten sånne medisiner. Forsøker ihvertfall. Jeg vet at jeg fornemmer ting som andre ikke gjør, lever med det og jobber med saken kognitivt så godt Jeg kan :-). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Håper du ser at svarene mine ligger like under spørsmålene dine. Jeg har ikke helt taket på alt dette enda jeg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Jeg blir litt skeptisk når du først slutter med medisiner og i tillegg vil slutte med psykoterapi. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 Jeg blir litt skeptisk når du først slutter med medisiner og i tillegg vil slutte med psykoterapi. Ja, kanskje har jeg vært litt vel optimistisk her. Har jo framgang på så mange områder. Kanskje lurer jeg meg selv til å tro jeg er helt frisk. Leste litt i mine notater ang faresignaler/ når søke hjelp: der sto det bla annet økt interesse for åndelige ting, at noe er etter meg, at mørket inneholer noe skummelt, råtten lukt og at øynene til folk blir sorte. Det står også at dette er noe stort tull, likevel bestiller jeg nå bøker om åndelige ting både her og der. Jeg er redd, må liksom lese om noe godt for å få bort alt det vonde. Vet ikke jeg, mener du jeg trenger psykolog fortsatt ? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. september 2013 Del Skrevet 16. september 2013 Ja, kanskje har jeg vært litt vel optimistisk her. Har jo framgang på så mange områder. Kanskje lurer jeg meg selv til å tro jeg er helt frisk. Leste litt i mine notater ang faresignaler/ når søke hjelp: der sto det bla annet økt interesse for åndelige ting, at noe er etter meg, at mørket inneholer noe skummelt, råtten lukt og at øynene til folk blir sorte. Det står også at dette er noe stort tull, likevel bestiller jeg nå bøker om åndelige ting både her og der. Jeg er redd, må liksom lese om noe godt for å få bort alt det vonde. Vet ikke jeg, mener du jeg trenger psykolog fortsatt ? Ja, jeg synes absolutt du skal fortsette hos psykologen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 16. september 2013 Del Skrevet 16. september 2013 Hei, ja, jeg er veldig mørkredd, grenser nesten til panikk. Jeg vet at dette stammer fra ting jeg har opplevd og at jeg hallusinerer litt pga dette. Ubehagelig og ekkelt. I tillegg disse sorte blikkene som følger meg. Jeg jobber med meg selv i forhold til dette og tror jeg takler det litt bedre, bare jeg ikke blir verre enn jeg er nå. Hva med deg da, går det bedre? Det er skremmende å hallusinere, da blir mørket enda skumlere. Jeg hører av og til noen rope "mamma" igjen nå, og da blir jeg litt skremt. Bare det ikke utvikler seg, jo jeg er fast bestemt på enten å slutte med medisiner eller gå tilbake til zeldox. Klarer ikke denne tilværelsen, tror jeg er litt deprimert og. Orker ikke gjøre noe, søvn og mat er det beste. Kan sitte å bare tenke i evigheter, samtidig har jeg lite tanker. Er veldig glemsk for tia. Men skal til behandleren onsdag, får si hva jeg mener da. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 16. september 2013 Forfatter Del Skrevet 16. september 2013 Ja, jeg synes absolutt du skal fortsette hos psykologen. Ok. Det er veldig viktig for meg at jeg ikke blir sykere nå, har tatt på meg endel forpliktelser utover. Blir krise for noen om jeg blir veldig syk. Jeg VIL holde meg frisk! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 16. september 2013 Forfatter Del Skrevet 16. september 2013 Det er skremmende å hallusinere, da blir mørket enda skumlere. Jeg hører av og til noen rope "mamma" igjen nå, og da blir jeg litt skremt. Bare det ikke utvikler seg, jo jeg er fast bestemt på enten å slutte med medisiner eller gå tilbake til zeldox. Klarer ikke denne tilværelsen, tror jeg er litt deprimert og. Orker ikke gjøre noe, søvn og mat er det beste. Kan sitte å bare tenke i evigheter, samtidig har jeg lite tanker. Er veldig glemsk for tia. Men skal til behandleren onsdag, får si hva jeg mener da. Skjønner deg godt jeg. Det er veldig mye bivirkninger på ap, hvertfall opplever jeg det. Når man så har en sykdom som krever slike medisiner er det veldig viktig å diskutere dette med en behandler. Prøve og finne den medisinen som har minst bivirkninger og etterhvert lavest mulig dose. Håper det går bra med deg, lykke til hos behandleren :-). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 16. september 2013 Del Skrevet 16. september 2013 Skjønner deg godt jeg. Det er veldig mye bivirkninger på ap, hvertfall opplever jeg det. Når man så har en sykdom som krever slike medisiner er det veldig viktig å diskutere dette med en behandler. Prøve og finne den medisinen som har minst bivirkninger og etterhvert lavest mulig dose. Håper det går bra med deg, lykke til hos behandleren :-). Takk for det og at du forstår Jeg er ganske bestemt nå men skal diskutere det med behandler, har det ikke bra nå akkurat. Føler meg veldig tung i kroppen og sinnet, er som en mørk sky har lagt seg overalt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 17. september 2013 Forfatter Del Skrevet 17. september 2013 Takk for det og at du forstår Jeg er ganske bestemt nå men skal diskutere det med behandler, har det ikke bra nå akkurat. Føler meg veldig tung i kroppen og sinnet, er som en mørk sky har lagt seg overalt. Jeg var sånn da jeg fikk for store doser med ap. Kanksje du kan spørre om å få redusere litt medisin? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 17. september 2013 Del Skrevet 17. september 2013 (endret) Jeg var sånn da jeg fikk for store doser med ap. Kanksje du kan spørre om å få redusere litt medisin? Ja skal avgifte meg nå Vil ikke ha den giften i kroppen. Ps. Får ikke håpe andre blir påvirket av dette. Det kan være bra for noen, men ikke for alle. Endret 17. september 2013 av stjernestøv 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nycora Skrevet 18. september 2013 Forfatter Del Skrevet 18. september 2013 Du greier ikke å påvirke meg :-). Jeg kan ikke bestemme hva du skal gjøre, hva er best av å være veldig psyk,eller ha så mye bivirkninger? Det spørsmålet stiller jeg meg selv og jeg finner heller ikke noe svar. Veldig vondt å gå uten ap, men den fysiske formen er mye bedre. Pest eller kolera? I det minste er det ikke smittsomt det vi lider av :-). 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.