Sex med en venn....og kan vennskap bli til kjærlighet

[MarieLouis]

Hei

 

Er det noen som vil dele sine erfaringer om det rundt vennskap....og sex...og om man kan utvikle et vennskap til et forhold...

 

Jeg og en mann (vi bor ikke i samme by dessverre....) traff hverandre for ca ett år siden...og startet med utgangspunkt som venner....vi har hatt utrolig mange flotte samtaler sammen, og kan snakke om alt mulig....

 

Men i tillegg har vi flørtet....og gitt hverandre komplimenter...og hatt sex sammen....nå har jeg utviklet mer følelser enn han...og jeg sitter og lurer på...må jeg da bryte kontakten....

 

Vi er begge to single...og jeg er ikke klar for tanke om at han eventuelt skal møte noen andre..og tenker det kanskje er bedre å ta den sorgen nå...ved og da å miste en samtalepartner og venn...eller er det noe håp i å tro at man kan utvikle noe mer ?

 

Trist....

[Lillemus]

Hei

 

Er det noen som vil dele sine erfaringer om det rundt vennskap....og sex...og om man kan utvikle et vennskap til et forhold...

 

Jeg og en mann (vi bor ikke i samme by dessverre....) traff hverandre for ca ett år siden...og startet med utgangspunkt som venner....vi har hatt utrolig mange flotte samtaler sammen, og kan snakke om alt mulig....

 

Men i tillegg har vi flørtet....og gitt hverandre komplimenter...og hatt sex sammen....nå har jeg utviklet mer følelser enn han...og jeg sitter og lurer på...må jeg da bryte kontakten....

 

Vi er begge to single...og jeg er ikke klar for tanke om at han eventuelt skal møte noen andre..og tenker det kanskje er bedre å ta den sorgen nå...ved og da å miste en samtalepartner og venn...eller er det noe håp i å tro at man kan utvikle noe mer ?

 

Trist....

Har du snakket med ham om dette?

[morsan]

Vet om flere som har startet som venner og senere blitt kjærester. Umulig for meg å si om dere kan være i en slik kategori.

[AnonymBruker]

Hva er det for noe rart med dere kvinnfolk? Mange av dere er så seksuelt underdanige og angststyrte at det er til å få fnatt ut av. Livredd for å bli avvist. Så vil dere heller ta et brudd for ikke å bli avvist selv! Det er så bakvendt som mulig. Her sitter du på en stor mulighet til større livsglede for mange år framover og vil ikke gjøre noe som helst med det. Det er til å bli målløs av.

 

Kan dere ikke klare å ta et eneste eget selvstendig initiativ til å få mer utbytte av et forhold? Må det nødvendigvis være gubben som tar initiativ til alt? Hva risikerer du egentlig med å fortelle ham om dine følelser for ham? Det er vel heller normalt at han tar det som et kompliment og tenker over mulighetene til å gjøre noe mer ut av det. For alt du vet, har han kanskje også ønske om noe mer. Så nå får du ta deg sammen, legg fakta på bordet for ham.

Anonymous poster hash: b085c...034

[MarieLouis]

Har du snakket med ham om dette?

Hei, ja vi har snakket sammen om det...og det har vært en berg- og dalbane i grunn......han trekker meg til seg og skyver meg unna og trekker seg til seg igjen......

 

Han kom fra et langt ekteskap og jeg møtte han nok på et litt for tidlig tidspunkt etter skilsmissen. 

Vi bor over 50 mil unna hverandre....så ting får heller ikke mulighet til å utvikle seg ...ved kinodate, middager etc...

 

Jeg har vel følt lenge at jeg bør bryte...for jeg har vært mye lei meg...samtidig har jeg ikke klart det..... og nå er jeg rett på vei inn i en stor kjærlighetssorg :-(

[Maglor]

Puling er et bra utgangspunkt for kjærlighet.. eller mer puling

[Togli]

Hei, ja vi har snakket sammen om det...og det har vært en berg- og dalbane i grunn......han trekker meg til seg og skyver meg unna og trekker seg til seg igjen......

 

Han kom fra et langt ekteskap og jeg møtte han nok på et litt for tidlig tidspunkt etter skilsmissen. 

Vi bor over 50 mil unna hverandre....så ting får heller ikke mulighet til å utvikle seg ...ved kinodate, middager etc...

 

Jeg har vel følt lenge at jeg bør bryte...for jeg har vært mye lei meg...samtidig har jeg ikke klart det..... og nå er jeg rett på vei inn i en stor kjærlighetssorg :-(

Jeg fikk kjæreste i sommer, og han bor også langt unna. Vi data endel i sommer da vi begge hadde barnefri og muligheter til å treffes flere ganger. Det perfekte hadde selvsagt vært om han bodde nær meg, så kunne vi ha treftes jevnlig for å se hvordan forholdet utvikla seg. Siden vi må reise langt for å treffes og jeg følte jeg falt pladask for ham før jeg egentlig kjente ham godt nok, så valgte jeg å ta sjansen - og vi ble kjærester Man har ikke de samme mulighetene til å "se ting an" når man bor langt fra hverandre og da må man bare ta flere sjanser Vi kan ikke "safe" hele tiden

 

Har enten du eller vennen din muligheter for å flytte på dere på et eller annet tidspunkt om ikke altfor mange år? Det føler jeg nok har en betydning...

 

Du har fortalt ham at du er forelska i ham? Og han sier han ikke er forelska i deg, og at dette kun handler om vennskap og sex? I så fall må du tenke over hvordan det vil føles for deg den dagen han treffer en han vil dele livet med. Vil du takle det greit eller er det best å stoppe før dette utvikler seg enda mer? Det er det bare du som kan svare på...

 

Hvis du får en følelse av at han liker deg bedre enn som kun en venn å ha sex med, så ville jeg gitt dedt en sjanse for å se om det utvikla seg til kjærlighet