etter ett brudd

[omneot]

lurer på hvor "normalt" det er etter ett brudd å finne sammen igjen

når bruddet kommer brått som det ofte gjør på en part , så lurer en på hva som gikk gale og om det kan rettes.

sitter igjen med en følelse av at dette har gått rimelig fort i svingene , go at det ikek er så veldig gjennomtenkt.

det baserer jeg på at rett før brudd så la man planer framover , for så og gå ut døren rett etterpå

hva er mulighetne for at man vil angre seg når man får det på avstand og gjerne ser hva man faktisk har mistet / forlatt

ikke at jeg gjør regning med at det vil skje , men i en tidleig fase etter bruddet så er det en del i meg som håper på en ny mulighet

 

[Lillemus]

Det er ikke sikkert det kommer så brått for den andre parten som for deg. Kanskje har h*n gått rundt og tenkt på dette lenge. Jeg tror ikke du skal gå rundt og håpe på at dere kommer sammen igjen, men se fremover og gå videre - og skulle h*n komme krypende og ville ha deg tilbake så får du glede deg over det. Dersom du vil ha vedkommende tilbake igjen om den situasjonen skulle oppstå.

[omneot]

Skal selvsagt ikke legge alle eggene i ett håp om dette , men man leser en del om de som finner tilbake igjen

Og bare for orden skyld så er det hun som flytter

[Lillemus]

Skal selvsagt ikke legge alle eggene i ett håp om dette , men man leser en del om de som finner tilbake igjen

Og bare for orden skyld så er det hun som flytter

Ofte er det sånn når det er dama som flytter at hun mener hun har gitt masse hint som mannen burde oppfattet mens han ikke har skjønt noe som helst. Mange kvinner tror menn er tankelesere.

 

Joda, en del finner tilbake til hverandre igjen, men....

[omneot]

Kjenner igjen dette ja

Har vist nok fått mange hint , men har jo ikke oppfattet disse

Tror nok menn/damer er på forskjellige nivåre på slike ting

Er heller ingen vilje til å snakke ut , og igjen sitter man da med alle ubesvarte spørsmål ?

[morsan]

Jeg har som veldig ung funnet tilbake til en ekskjæreste som jeg ikke hadde bodd sammen med. Men funka ikke i runde to heller.

Er vel større sannsynlighet for en runde nr to når man ikke har bodd sammen tenker jeg. Lettere å bryte kjæresteforhold med et "det er slutt" enn samboerskap/ekteskap. Da har man typisk tenkt på det en stund. Ihvertfall hvis det ikke er pga en hodestups forelskelse?

[omneot]

Jeg har jo ett ønske/ håp om at vi skal finne tilbake. For dette har gått fort synes jeg

Fra fremtidsplanlegging ene dagen til brudd noen dager senere

Om det finnes en mulighet er det vel ingen som kan si i dag , men det eneste jeg kan hjøre er vel å gi henne tid og fred og se hva som skjer

Finner det bare så merkelig og egentlig uforstålig at dersom dette er gjennomtenk , at vi da dager før planlegger hva vi skal framover ???

[Lillemus]

Finner det bare så merkelig og egentlig uforstålig at dersom dette er gjennomtenk , at vi da dager før planlegger hva vi skal framover ???

Ikke uvanlig. Min eks og jeg planla sommerferietur og et par dager etter ville han skilles. Det var ikke noe han plutselig kom på, men noe han hadde tenkt på i minst et halvår, men fant stadig på unnskyldninger overfor seg selv til å vente med å si det.

[omneot]

Det er bare det at fram til "bomben" kom var det ingenting jeg oppdaget

Vi hadde det bra kjærtegn og nærhet var dlok som alltid , for så og vende til en kald skulder

Hadde det over tid vært litt avstand hadde gjerne ikke sjokket og overraskelsen vært så stor

Men hva vet jeg

Kvinner er gjerne anderledes enn menn når det kommer til slike ting

Føler jo bare at jeg ikke er gitt en mulighet til å forsøke å ta tak i ting

[Lillemus]

Føler jo bare at jeg ikke er gitt en mulighet til å forsøke å ta tak i ting

Menn og kvinner snakker ofte ikke samme språk. Hadde vi spurt henne hadde hun antagelig sagt at hun hadde gitt deg et utall hint og anledninger i løpet av det siste året.

[omneot]

Skjønner at jeg levnes lite håp her

Vil uansett så loten muligheten er gi det tid

For tid vil jeg uansett trenge selv for å bygge meg opp igjen

Kjenner at det kan bli en lang prosess

For dette er noe jeg har investert mitt liv i , og da er det ikke bare å gå videre

[omneot]

Gjorde ett forsøk på å snakke sammen i dag , hvor hun forteller meg at hun har prøvd å dette til å virke lenge

Når jeg sier at vi har ikke prøvd for du har aldri fortalt meg at det var noe problemer så har hun trod jeg ikke bryr meg ?

Greit menn og kvinner er forskjellige og ser forskjellig på ting , men bør man ikke ta det opp når ting ikke er helt bra og ikke bare holde dette for seg selv ?

Når jeg sier at om vi hadde snakket sammen så tror jeg vi kunne funnet utav dette , så er svaret. At det kunne vi muligens men nå er det for sent

Er det så umulig for en kvinne å se muligheter , og faktisk forsøke å berge en familie ?

[tonie]

Umulig er det vel ikke, men jeg tror ikke du skal ha for mye håp om det. Vær klar på at du vil ha henne tilbake, men du må ikke klenge, trygle og være for intens. Gi henne tid til å savne deg hvis det er sånn at det fortsatt finnes følelser der.

[omneot]

Vel

Hun sier hun er glad i meg , og har og sagt at hun elsker meg (etter at bomben slapp)

Dette er noe av. Det som forvirrer meg relativt mye

Dersom det er slik kan jeg ikke forstå at man ikke kan prøve å finne en løsning som gjør at vi kan få det til videre

[Togli]

Jeg henger meg på Lillemus sine svar her inne... I flere år skjønte jeg at jeg antagelig ikke ville greie å leve sammen med far til mine barn særlig lenger. Jeg håpet allikevel på et eller annet "mirakel" og orket ikke å tenke tanken ut mht skilsmisse. Jeg la de vonde tankene bort så godt jeg kunne og ønsket bare å se framover og tenkte at hvis jeg ikke grubla, så ville det gå bra! Plutselig en dag sa det bare stopp og jeg greide ikke å fortsette uansett hvor mye jeg enn ønsket det. Det kom helt sikkert som et sjokk på ham selv om jeg hadde hinta lenge om at jeg slet. Jeg tror allikevel ikke han skjønte hvor alvorlig jeg slet før den dagen jeg virkelig tok tak i det.

 

Har dere barn sammen? Hvis dere har det, så tenker jeg det virker rart å gjøre noe så overilt som å ønske skilsmisse.. Jeg greier ikke å forstå de som bare plutselig "finner på" at de vil skilles uten å ha tenkt veldig nøye over det først.. Ja, jeg vet det skjer, men for min del var det en prosess som tok mange år.

 

Jeg tror ikke du skal gå og håpe på at hun kommer tilbake, så bare forsøk å se framover og ta en dag av gangen

[omneot]

Det er barn i bildet ja

Det er jo i mitt hode feil å bryte opp en familie før man omikke annet har snakket ut skikkelig og forsøkt

Jeg er redd for at det til sist blir de som er mest lidende

Det har heller aldri vært noe bråk eller vold i hjemmet , så det er ikke noe slikt som ligger bak heller

[AnonymBruker]

Det jeg virkelif kunne rrenge og ønsker er noen tips og eller råd på hva jeg kan gjøre for å øke eller maksimer sjansen for å få en my mulighet til å rette om hva enn der er som er gått gale

Vet mange vil si gi opp og gå videre , men det er ikke det jeg er på jakt etter nå

Anonymous poster hash: a55fc...574

[omneot]

Siste innlegg kom som anonym av en eller annen grunn

Var ikke meningen

[morsan]

Det er trist og leit når det blir slutt og i særdeleshet når du ikke skjønner hvorfor eller føler du har fått sjansen til å rette opp.

Jeg ønsker deg alt mulig godt uansett hvordan det måtte gå.

[omneot]

Dette er jo litt av det jeg sliter medt med

At jeg ikke skjønner hvorfor , eller at det ikke skal bære mulig å forsøke å reparere

Sier ikke at man vil klare det , men gjør man ett ærlig og helhjertet forsøk så er det trolig lettere å takle i etterkant

Mener det blir så meningsløst slik drt er nå