Jeg har så mange vonde minner fra avdelingen

[Caylee]

Det er helt forferdelig. Ofte tenker jeg på de vonde minnene fra avdelingen. Og begyner så vidt å ikke gråte. Det kan skje hvor som helst. Jeg har fått så mye traumer av å  være der at det er helt grusomt. Jeg trodde avdelingen skulle gjøre en bedre psykisk, ikke verre. Jeg har opplevd mye vondt i livet, men avdelingen tar kaka.

De rakket ned på meg psykisk. Psykologen fortalte mine dypeste hemmeligheter videre til alle uten å spørre om min tillatelse. Det var så ydmykende. De tok bort min frihet. Fanget meg inn på et rom når jeg hadde det dårlig (noe som gjorde alt verre). Truet med å tvangsmedisinere meg.. bærte meg opp mot min vilje, truet med politiet, ringte politiet, fotfulgte meg, nektet meg å gå på skole, ingen utgang osv. de spurte hele tiden om jeg skulle stikke av eller tok medsiner (ydmykende) Jeg ble så dårlig behandlet at jeg bare så døden som eneste vei til frihet. Jeg kvelte meg selv så hardt at jeg fikk kramper.

 

 

Et ord... psykiatrien ødelegger liv. Det er et mirakel at jeg kom ut derfra i live.

Endret 10. desember 2013 av Caylee

[Caylee]

Husker en gang jeg hadde utgang i 2 timer. Jeg valgte å ta bussen hjem selv om jeg ikke fikk lov dra hjem. Og ringte mamma og gråt og gråt. Hun kom hjem. Jeg gråt og gråt for ville ikke tilbake til avdelingen. Jeg ville være hjemme. Jeg nektet å dra tilbake. Mamma måtte ringe ditt tilsutt og de på avdelingen truet med at kom jeg ikke tilbake ditt innen en time skulle de hente meg med makt. FY FADER så jævlig hjerteløst.

[ISW]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du deler dette.

 

Ønsker du å skremme de som virkelig trenger hjelp fra å oppsøke virksom hjelp?

Ønsker du å gjøre veien til bedring lengre for de som trenger det?

 

Du må huske på at det sitter mange der ute med psykiske lidelser som rett og slett ikke tør å be om hjelp. De tror at veien tilbake er for lang for at det er verdt det. De er slitne og redde.

 

Jeg føler at innlegget ditt tjener til å gjøre veien enda lengre.

 

Selvfølgelig skal man ikke avskrive at du har hatt en vond opplevelse med de som skulle hjelpe deg. Men dette blir fryktelig generalisert synes jeg, litt som å påstå at en hel folkegruppe er ond fordi du ble ranet på gaten. Det sistnevnte fører til fremmedfrykt, og det du gjør bidrar tilsvarende til frykt.

[Caylee]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du deler dette.

 

Ønsker du å skremme de som virkelig trenger hjelp fra å oppsøke virksom hjelp?

Ønsker du å gjøre veien til bedring lengre for de som trenger det?

 

Du må huske på at det sitter mange der ute med psykiske lidelser som rett og slett ikke tør å be om hjelp. De tror at veien tilbake er for lang for at det er verdt det. De er slitne og redde.

 

Jeg føler at innlegget ditt tjener til å gjøre veien enda lengre.

 

Selvfølgelig skal man ikke avskrive at du har hatt en vond opplevelse med de som skulle hjelpe deg. Men dette blir fryktelig generalisert synes jeg, litt som å påstå at en hel folkegruppe er ond fordi du ble ranet på gaten. Det sistnevnte fører til fremmedfrykt, og det du gjør bidrar tilsvarende til frykt.

Nei du gjør vel ikke det. Jeg gjør det fordi jeg trenger å få det ut. Jeg sliter med de vonde minnene. Tror du jeg er helt idiot? Tror du virkelig jeg skriver det for å skremme noen? Jeg skriver det fordi det er fakta om hvordan jeg ble behandlet. Skal de dårlige siden av psykiatrien bli tiet? Alle sider må fram! Mange tar selvmord på grunn av psykiatrien.

 

Haha, generaliserende? JEG SIER FAKTA FOR FAEN! Det var dette som skjedde meg. Mener du jeg skal gjøre historien om til en blomsterhistorie kanskje? Nå er jeg provesert. Jeg er vanligvis ikke sint, men herregud du klarer det godt.

[ISW]

Nei du gjør vel ikke det. Jeg gjør det fordi jeg trenger å få det ut. Jeg sliter med de vonde minnene. Tror du jeg er helt idiot? Tror du virkelig jeg skriver det for å skremme noen? Jeg skriver det fordi det er fakta om hvordan jeg ble behandlet. Skal de dårlige siden av psykiatrien bli tiet? Alle sider må fram! Mange tar selvmord på grunn av psykiatrien.

 

Haha, generaliserende? JEG SIER FAKTA FOR FAEN! Det var dette som skjedde meg. Mener du jeg skal gjøre historien om til en blomsterhistorie kanskje? Nå er jeg provesert. Jeg er vanligvis ikke sint, men herregud du klarer det godt.

 

Ja, det er helt åpenbart at helsevesenet jobber aktivt for å ødelegge mennesker. (les: ironi)

[Caylee]

Ja, det er helt åpenbart at helsevesenet jobber aktivt for å ødelegge mennesker. (les: ironi)

Vel, de klarte å ødelegge meg veldig godt. Og mange andre også. Om jeg hadde sagt til deg... "Jeg har vonde minner på grunn av mobbing på skolen", hadde du sa sagt "du prøver å skremme folk fra å begyne på skolen" ??? Det er akuratt det samme du driver med nå.

Endret 10. desember 2013 av Caylee

[Caylee]

Jada du har sååå rett. Jeg prøver å få folk til å ikke få hjelp. Jeg liker å se folk lide

[frosken]

Det er helt forferdelig. Ofte tenker jeg på de vonde minnene fra avdelingen. Og begyner så vidt å ikke gråte. Det kan skje hvor som helst. Jeg har fått så mye traumer av å  være der at det er helt grusomt. Jeg trodde avdelingen skulle gjøre en bedre psykisk, ikke verre. Jeg har opplevd mye vondt i livet, men avdelingen tar kaka.

De rakket ned på meg psykisk. Psykologen fortalte mine dypeste hemmeligheter videre til alle uten å spørre om min tillatelse. Det var så ydmykende. De tok bort min frihet. Fanget meg inn på et rom når jeg hadde det dårlig (noe som gjorde alt verre). Truet med å tvangsmedisinere meg.. bærte meg opp mot min vilje, truet med politiet, ringte politiet, fotfulgte meg, nektet meg å gå på skole, ingen utgang osv. de spurte hele tiden om jeg skulle stikke av eller tok medsiner (ydmykende) Jeg ble så dårlig behandlet at jeg bare så døden som eneste vei til frihet. Jeg kvelte meg selv så hardt at jeg fikk kramper.

 

 

Et ord... psykiatrien ødelegger liv. Det er et mirakel at jeg kom ut derfra i live.

Dessverre tror jeg at ganske mange unge pasienter som har vært utagerende, har tilsvarende negative erfaringer. Det er trist at ikke avdelingen klarte å finne måter å samarbeide med deg på, slik at innleggelsen fikk færre elementer av maktbruk. Sannsynligvis mente de at det de gjorde var nødvendig, og av og til var det kanskje også den eneste muligheten for å beskytte deg mot deg selv.

 

Jeg tror at en slik langvarig innleggelse som du har vært gjennom kan ha påført deg en del ekstrabelastninger som du gjerne skulle ha vært foruten. Dessverre oppstår det ofte destruktivt samspill mellom utagerende pasienter og de ansatte, det høres ut til å ha vært en del av det mellom deg og de som jobbet på avdelingen du var. Kanskje kan du på et senere tidspunkt få snakket med noen av de som jobber der og få noen forklaringer på hvorfor de gjorde de valgene de gjorde. Akkurat nå tenker jeg at det beste for deg er å fokusere på skole og venner - også synes jeg som vanlig, at du bør begynne å gå til jevnlige samtaler. Jeg tror samtaleterapi kan bidra til at du blir litt mer stabil.

 

Hvordan gikk det på mattetentamen?

[frosken]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du deler dette.

 

Ønsker du å skremme de som virkelig trenger hjelp fra å oppsøke virksom hjelp?

Ønsker du å gjøre veien til bedring lengre for de som trenger det?

 

Du må huske på at det sitter mange der ute med psykiske lidelser som rett og slett ikke tør å be om hjelp. De tror at veien tilbake er for lang for at det er verdt det. De er slitne og redde.

 

Jeg føler at innlegget ditt tjener til å gjøre veien enda lengre.

 

Selvfølgelig skal man ikke avskrive at du har hatt en vond opplevelse med de som skulle hjelpe deg. Men dette blir fryktelig generalisert synes jeg, litt som å påstå at en hel folkegruppe er ond fordi du ble ranet på gaten. Det sistnevnte fører til fremmedfrykt, og det du gjør bidrar tilsvarende til frykt.

Bortsett fra muligens den siste setningen som var generaliserende, så synes jeg at caylee må ha lov til å beskrive sine dramatiske erfaringer knyttet til innleggelsen. Dette er _hennes_ erfaringer, og jeg synes ikke det er rart at hun ønsker å snakke om det.

[stjernestøv]

Det er helt forferdelig. Ofte tenker jeg på de vonde minnene fra avdelingen. Og begyner så vidt å ikke gråte. Det kan skje hvor som helst. Jeg har fått så mye traumer av å  være der at det er helt grusomt. Jeg trodde avdelingen skulle gjøre en bedre psykisk, ikke verre. Jeg har opplevd mye vondt i livet, men avdelingen tar kaka.

De rakket ned på meg psykisk. Psykologen fortalte mine dypeste hemmeligheter videre til alle uten å spørre om min tillatelse. Det var så ydmykende. De tok bort min frihet. Fanget meg inn på et rom når jeg hadde det dårlig (noe som gjorde alt verre). Truet med å tvangsmedisinere meg.. bærte meg opp mot min vilje, truet med politiet, ringte politiet, fotfulgte meg, nektet meg å gå på skole, ingen utgang osv. de spurte hele tiden om jeg skulle stikke av eller tok medsiner (ydmykende) Jeg ble så dårlig behandlet at jeg bare så døden som eneste vei til frihet. Jeg kvelte meg selv så hardt at jeg fikk kramper.

 

 

Et ord... psykiatrien ødelegger liv. Det er et mirakel at jeg kom ut derfra i live.

Trist at du har så masse dårlig erfaring med psykiatrien, den er langt fra perfekt og det må komme frem.

[Zyprexus]

Desverre er ikke din historie unik. For å si det rett ut: psykiatrien i norge er helt håpløs! Det var kanskje å generalisere litt vel mye, men vet om mange som er dårlig behandlet som du. Jeg for min del kuttet ut psykiatrien og løste heller mine egene problemer.

[stjernestøv]

Desverre er ikke din historie unik. For å si det rett ut: psykiatrien i norge er helt håpløs! Det var kanskje å generalisere litt vel mye, men vet om mange som er dårlig behandlet som du. Jeg for min del kuttet ut psykiatrien og løste heller mine egene problemer.

Smart valg! Mange plasser i psykiatrien har de liten kompetanse.

[frosken]

Desverre er ikke din historie unik. For å si det rett ut: psykiatrien i norge er helt håpløs! Det var kanskje å generalisere litt vel mye, men vet om mange som er dårlig behandlet som du. Jeg for min del kuttet ut psykiatrien og løste heller mine egene problemer.

Jeg synes det er _alt_ for generaliserende å si at psykiatrien i Norge er helt håpløs. Mange mennesker er godt fornøyd med den behandling de mottar. Slik jeg ser det, så er det fullt mulig å mene at psykiatrien ofte gjør en svært god jobb - og samtidig anerkjenne    at _noen_ blir behandlet på måter som utgjør en tilleggsbelastning til deres opprinnelige psykiske lidelse.

[Zyprexus]

Jeg synes det er _alt_ for generaliserende å si at psykiatrien i Norge er helt håpløs. Mange mennesker er godt fornøyd med den behandling de mottar. Slik jeg ser det, så er det fullt mulig å mene at psykiatrien ofte gjør en svært god jobb - og samtidig anerkjenne    at _noen_ blir behandlet på måter som utgjør en tilleggsbelastning til deres opprinnelige psykiske lidelse.

 

Som jeg sa, det var å generalisere en del, men sånne ting som trådstarter snakker om er ikke så uvanlige. Klart, mange kan få hjelp, men mange får også dårlig hjelp!

[frosken]

Som jeg sa, det var å generalisere en del, men sånne ting som trådstarter snakker om er ikke så uvanlige. Klart, mange kan få hjelp, men mange får også dårlig hjelp!

Jeg tror at noen av de som har de mest dramatiske erfaringene av negativ karakter ofte har vært en del utagerende, og at helsepersonell ofte takler utagering på en dårlig måte. Utagering vekker ofte sterke følelser også i de ansatte, og dette medfører av og til en del uhensiktsmessige løsninger (som kan oppleves svært krenkende av pasientene).

[Caylee]

Dessverre tror jeg at ganske mange unge pasienter som har vært utagerende, har tilsvarende negative erfaringer. Det er trist at ikke avdelingen klarte å finne måter å samarbeide med deg på, slik at innleggelsen fikk færre elementer av maktbruk. Sannsynligvis mente de at det de gjorde var nødvendig, og av og til var det kanskje også den eneste muligheten for å beskytte deg mot deg selv.

 

Jeg tror at en slik langvarig innleggelse som du har vært gjennom kan ha påført deg en del ekstrabelastninger som du gjerne skulle ha vært foruten. Dessverre oppstår det ofte destruktivt samspill mellom utagerende pasienter og de ansatte, det høres ut til å ha vært en del av det mellom deg og de som jobbet på avdelingen du var. Kanskje kan du på et senere tidspunkt få snakket med noen av de som jobber der og få noen forklaringer på hvorfor de gjorde de valgene de gjorde. Akkurat nå tenker jeg at det beste for deg er å fokusere på skole og venner - også synes jeg som vanlig, at du bør begynne å gå til jevnlige samtaler. Jeg tror samtaleterapi kan bidra til at du blir litt mer stabil.

 

Hvordan gikk det på mattetentamen?

Jeg vil helst ikke se trynene dems igjen. Blir kvalm bare å tenke på dem. Blir ikke kvalm av mobberne, men dem. Å ja..

 

Samtaler med den delen av den norske stat som nesten drepte meg? Nei takk.

 

Gikk til helvete..

[Caylee]

Desverre er ikke din historie unik. For å si det rett ut: psykiatrien i norge er helt håpløs! Det var kanskje å generalisere litt vel mye, men vet om mange som er dårlig behandlet som du. Jeg for min del kuttet ut psykiatrien og løste heller mine egene problemer.

Det er trist at flere opplever det samme. At psykiatrien gjør livet dems til et helvete. God løsning du valgte. Den løsningen har jeg også gjort. Jeg har kuttet ut absolutt all kontakt med psykiatrien. Og det er jeg skikkelig glad for.

Endret 10. desember 2013 av Caylee

[Caylee]

Jeg tror at noen av de som har de mest dramatiske erfaringene av negativ karakter ofte har vært en del utagerende, og at helsepersonell ofte takler utagering på en dårlig måte. Utagering vekker ofte sterke følelser også i de ansatte, og dette medfører av og til en del uhensiktsmessige løsninger (som kan oppleves svært krenkende av pasientene).

Så de lar følelsene sine gå ut over pasientene? Så utrolig uprofesjonelt

[frosken]

Så de lar følelsene sine gå ut over pasientene? Så utrolig uprofesjonelt

Er det ikke litt lettvint av deg å si dette? Jeg tror at dersom du tenker tilbake så vil du innse at du presset personalet på alle de måter du kunne finne på i perioder. Selv om folk har en helsefaglig utdannelse, så vil de ikke alltid klare å være perfekte.

[frosken]

Jeg vil helst ikke se trynene dems igjen. Blir kvalm bare å tenke på dem. Blir ikke kvalm av mobberne, men dem. Å ja..

 

Samtaler med den delen av den norske stat som nesten drepte meg? Nei takk.

 

Gikk til helvete..

Jeg er sikker på at du også har gode minner fra det året.