Gå til innhold

Hvordan ikke føle seg mislykket?


tjohei1

Anbefalte innlegg

Når man mangler det andre har som god helse, normal vekt, positive fremtidsmuligheter, barn, kjæreste, god økonomi, en jobb man trives med, interesser, talent, gode venner og være godt likt?

Er det i det hele tatt mulig? Jeg prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det jeg har, men samtidig kunne jeg ønske at jeg var som andre for det virker som de har det bedre enn meg. De virker gladere og mer fornøyd. Må vel kanskje bare leve med dette resten av livet med evig misnøye med meg selv og mitt liv.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror "fornøydhet" og gleden av det man faktisk har mest kommer om man ikke sammenligner seg med andre. At man ikke måler seg selv i tapet av/eller mangel på. 

 

Det finnes mennesker rundt omkring i verden som sikkert hadde hatt stor glede av ting/kvaliteter du har som de aldri kommer til å være i nærheten av å få/nå.

 

Dessuten kan jeg ikke se annet enn at noe av det du måler deg i/ønsker deg/mangler er oppnåelig i de dager som ligger foran deg (livet). 

 

Men selv de med alt du nevner kan være dypt ulykkelige, føle seg mislykkede og utilstrekkelige. Det sier noe om at denne type følelser ikke nødvendigvis forsvinner selv om vi har alt vi trenger og mer til. Jeg tror derfor at for å unngå å føle seg mislykket er det viktig å dypdykke i/verdsette det man faktisk har og det man selv er. Aldri måle sin verdi opp mot andre og hva de har/er og definitivt ikke i speilet. Og sist, men ikke minst, tror jeg på å etterstrebe det å være den beste utgaven av seg selv.

 

Ikke alt kommer rekendes på ei fjøl og om man virkelig ønsker seg noe, det være seg å være god på noe eller skaffe seg noe så kreves det trening/øvelse/handling. Tanker om - fører én nemlig ingen vei. Jeg leter etter etter et felles ord for det, men finner det ikke. Fortsetter å lete hehe.

 

Vi er for lite vant til å kjempe for - de fleste av oss. Vi er veldig flinke blitt til å fortelle om alt vi mangler/alt vi drømmer om/det vi ønsker oss og hva som stopper oss i å få det. Men kjemper vi for det vi liksom vil ha? Vil ha endret?

Vil vi ikke ha det nok?  Og om det siste er svaret, ja da kan man vel like gjerne konkludere med at man faktisk er tilfreds, eller? 



Anonymous poster hash: 9d6dd...dbd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man mangler det andre har som god helse, normal vekt, positive fremtidsmuligheter, barn, kjæreste, god økonomi, en jobb man trives med, interesser, talent, gode venner og være godt likt?

Er det i det hele tatt mulig? Jeg prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det jeg har, men samtidig kunne jeg ønske at jeg var som andre for det virker som de har det bedre enn meg. De virker gladere og mer fornøyd. Må vel kanskje bare leve med dette resten av livet med evig misnøye med meg selv og mitt liv.

Det er nok ikke alle som har mann, barn, god helse m.m. Jeg mangler både mann, god helse, hus og bil... men sammenligner meg ikke med andre og har det fint likevel.

Anonymous poster hash: 788a7...bf9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg tror "fornøydhet" og gleden av det man faktisk har mest kommer om man ikke sammenligner seg med andre. At man ikke måler seg selv i tapet av/eller mangel på. 

 

Det finnes mennesker rundt omkring i verden som sikkert hadde hatt stor glede av ting/kvaliteter du har som de aldri kommer til å være i nærheten av å få/nå.

 

Dessuten kan jeg ikke se annet enn at noe av det du måler deg i/ønsker deg/mangler er oppnåelig i de dager som ligger foran deg (livet). 

 

Men selv de med alt du nevner kan være dypt ulykkelige, føle seg mislykkede og utilstrekkelige. Det sier noe om at denne type følelser ikke nødvendigvis forsvinner selv om vi har alt vi trenger og mer til. Jeg tror derfor at for å unngå å føle seg mislykket er det viktig å dypdykke i/verdsette det man faktisk har og det man selv er. Aldri måle sin verdi opp mot andre og hva de har/er og definitivt ikke i speilet. Og sist, men ikke minst, tror jeg på å etterstrebe det å være den beste utgaven av seg selv.

 

Ikke alt kommer rekendes på ei fjøl og om man virkelig ønsker seg noe, det være seg å være god på noe eller skaffe seg noe så kreves det trening/øvelse/handling. Tanker om - fører én nemlig ingen vei. Jeg leter etter etter et felles ord for det, men finner det ikke. Fortsetter å lete hehe.

 

Vi er for lite vant til å kjempe for - de fleste av oss. Vi er veldig flinke blitt til å fortelle om alt vi mangler/alt vi drømmer om/det vi ønsker oss og hva som stopper oss i å få det. Men kjemper vi for det vi liksom vil ha? Vil ha endret?

Vil vi ikke ha det nok?  Og om det siste er svaret, ja da kan man vel like gjerne konkludere med at man faktisk er tilfreds, eller? 

Anonymous poster hash: 9d6dd...dbd

 

Jeg mangler alt du skriver, unntatt barn. Dessuten har jeg nesten ikke penger. Men jeg nyter de små gleder i livet, derfor har jeg det likevel helt ok.

Anonymous poster hash: 788a7...bf9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må fokusere på det du har, for noe har du også selv om du mangler noen ting =)

 

Tror foresten at alle andre ikke er så lykkelige som du tror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Deprimerte føler seg nesten alltid mislykket.

Neste steg er effektiv depresjonsbehandling styrt av en spesialist/psykiater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Deprimerte føler seg nesten alltid mislykket.

Neste steg er effektiv depresjonsbehandling styrt av en spesialist/psykiater.

Hvis man er deprimert lenge så kan man vel nærmest bli "hjernevasket" med negative tanker om seg selv osv, slik at man kanskje fortsatt har det slik også når en er blitt frisk av depresjon? Og kanskje trenger behandling for det. Eller er jeg på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man mangler det andre har som god helse, normal vekt, positive fremtidsmuligheter, barn, kjæreste, god økonomi, en jobb man trives med, interesser, talent, gode venner og være godt likt?

Er det i det hele tatt mulig? Jeg prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det jeg har, men samtidig kunne jeg ønske at jeg var som andre for det virker som de har det bedre enn meg. De virker gladere og mer fornøyd. Må vel kanskje bare leve med dette resten av livet med evig misnøye med meg selv og mitt liv.

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det.

 

Men husk, det er ikke sånn at alle andre har det så bra.

Alle har problemer av noe slag. Skilsmissestatistikken er høy. Det er mye vold, rus, egoisme der ute, mye skuespill også.

 

Bare gjør det som gjør DEG glad, og verden virker lysere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man mangler det andre har som god helse, normal vekt, positive fremtidsmuligheter, barn, kjæreste, god økonomi, en jobb man trives med, interesser, talent, gode venner og være godt likt?

Er det i det hele tatt mulig? Jeg prøver så godt jeg kan å være fornøyd med det jeg har, men samtidig kunne jeg ønske at jeg var som andre for det virker som de har det bedre enn meg. De virker gladere og mer fornøyd. Må vel kanskje bare leve med dette resten av livet med evig misnøye med meg selv og mitt liv.

I hvilken grad du føler deg mislykket, har sammenheng med hvilke idealer du mener du bør oppfylle og din egen vurdering av hvordan du oppfyller disse idealene. Ved å nedjustere idealene til et mer realistisk nivå, vil du også kunne oppleve større tilfredshet med deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deprimerte føler seg nesten alltid mislykket.

Neste steg er effektiv depresjonsbehandling styrt av en spesialist/psykiater.

Det er vanskelig å få tak i en bra psykiater. De jeg har vært hos føler jeg ikke har gitt meg så mye. Jeg har ikke behov for å gå til psykiater hvis jeg ikke føler at de har noe å bidra med. Selvhjelp kan jeg gjøre selv. Jeg vurderer å kontakte en psykisk helsearbeider, men jeg er egentlig lei av å gå i snakketerapi som lett bare blir pjatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er deprimert lenge så kan man vel nærmest bli "hjernevasket" med negative tanker om seg selv osv, slik at man kanskje fortsatt har det slik også når en er blitt frisk av depresjon? Og kanskje trenger behandling for det. Eller er jeg på bærtur?

Ja, de negative tankene borrer seg fast og man tenker ikke bare negativt om seg selv, men får også negative tanker om andre. Jeg sliter både med å ha et positivt forhold til andre og meg selv. Jeg håper at medisinen kan hjelpe meg der. Jeg føler isåfall at den hjelper. Vet ikke hva det vil si å bli frisk av depresjon, for jeg har aldri blitt det. Men jeg føler at det at vi lever i et konkurransesamfunn med fokus på vellykkethet og prestasjoner gjør det lett for folk å føle seg mislykket.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner veldig godt hvordan du har det.

Men husk, det er ikke sånn at alle andre har det så bra.

Alle har problemer av noe slag. Skilsmissestatistikken er høy. Det er mye vold, rus, egoisme der ute, mye skuespill også.

Bare gjør det som gjør DEG glad, og verden virker lysere.

Jeg synes det hjelper å shoppe, gjerne på salg slik at jeg føler at jeg har gjort et godt kjøp. Ellers så synes jeg det hjelper med trening og gå turer i frisk luft, gjerne på steder hvor det ikke er så mye trafikk som f.eks. I naturen. Å pusse opp, pynte i leiligheten og tenne lys hjelper også. Også gleder jeg meg over god mat og at jeg har foreldre i live og familie i nærheten.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det noen av de nevnte faktorene du aktivt kan gjøre noe med? Altså for å kanskje bli mer fornøyd?

Jeg kan gjøre noe med vekten, selv om det ikke er lett. Jeg skal veie meg oftere og gå turer så ofte jeg kan, og gå til butikken istedenfor å bruke bil. Barn vil jeg ikke ha når jeg selv ikke liker verden vi lever i. Kjæreste kan jeg kanskje skaffe meg, men må ha en som aksepterer meg og ikke stiller krav som jeg ikke greier å leve opp til. Et problem er at jeg er ikke så interessert i sex, har ikke noe behov for det. Jeg vil aldri få god økonomi hvis jeg da ikke blir veldig flink til å spare. Jobb har jeg gitt opp. Venner kan jeg kanskje skaffe meg, men vil heller finne de rette enn å bare ha venner for å ha venner. Jeg kan jobbe med å bli bedre likt. Interesser har jeg og jeg kan utvikle nye. Det er mye som interesserer meg. Jeg kan også lete etter talent, men vet ikke om jeg får brukt det.

Endret av tjohei1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilken grad du føler deg mislykket, har sammenheng med hvilke idealer du mener du bør oppfylle og din egen vurdering av hvordan du oppfyller disse idealene. Ved å nedjustere idealene til et mer realistisk nivå, vil du også kunne oppleve større tilfredshet med deg selv.

Det er veldig lett, og også naturlig å sammenligne seg med jevnaldrende eller andre voksne. Jeg trives ikke i psykiatrimiljøer, føler meg bare mer mislykket av å gå på dagsenter eller fontenehus. De jeg kan sammenligne meg med er andre som også har psykiske lidelser, men de ser jeg lite til. Jeg lever ganske isolert. Jeg har bare kontakt med foreldre og søsteren min som jeg ser av og til, men hun er opptatt med mann og barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lett, og også naturlig å sammenligne seg med jevnaldrende eller andre voksne. Jeg trives ikke i psykiatrimiljøer, føler meg bare mer mislykket av å gå på dagsenter eller fontenehus. De jeg kan sammenligne meg med er andre som også har psykiske lidelser, men de ser jeg lite til. Jeg lever ganske isolert. Jeg har bare kontakt med foreldre og søsteren min som jeg ser av og til, men hun er opptatt med mann og barn.

Enig i at det kan være naturlig å sammenligne seg med andre voksne, men langt fra alle voksne passer til din beskrivelse:

 

Når man mangler det andre har som god helse, normal vekt, positive fremtidsmuligheter, barn, kjæreste, god økonomi, en jobb man trives med, interesser, talent, gode venner og være godt likt?

Jeg tror det er viktig å ha noe som gir mening i tilværelsen for å kunne trives. Det er mye forskjellig som kan gi mening, og hver og en av oss må selv finne frem til hva som kan gi mening for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjøre noe med vekten, selv om det ikke er lett. Jeg skal veie meg oftere og gå turer så ofte jeg kan, og gå til butikken istedenfor å bruke bil. Barn vil jeg ikke ha når jeg selv ikke liker verden vi lever i. Kjæreste kan jeg kanskje skaffe meg, men må ha en som aksepterer meg og ikke stiller krav som jeg ikke greier å leve opp til. Et problem er at jeg er ikke så interessert i sex, har ikke noe behov for det. Jeg vil aldri få god økonomi hvis jeg da ikke blir veldig flink til å spare. Jobb har jeg gitt opp. Venner kan jeg kanskje skaffe meg, men vil heller finne de rette enn å bare ha venner for å ha venner. Jeg kan jobbe med å bli bedre likt. Interesser har jeg og jeg kan utvikle nye. Det er mye som interesserer meg. Jeg kan også lete etter talent, men vet ikke om jeg får brukt det.

Se der ja - det er jo mye som kan endre seg! Du skal heller ikke undervurdere sex med riktig person. Barneønske kan også komme. Det å være to er også gull for økonomien. Begynn å jobb med vekta nå med en gang året ebber ut. Gjør det til ditt prosjekt. Se to mnd fram i tid, når du er godt i gang med prosjektet ditt. Tenk på noe fint du kanskje passer da. Se fram mot en belønning, feks nye sko eller noe. Jeg vet ikke hvorfor du ikke jobber? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de negative tankene borrer seg fast og man tenker ikke bare negativt om seg selv, men får også negative tanker om andre. Jeg sliter både med å ha et positivt forhold til andre og meg selv. Jeg håper at medisinen kan hjelpe meg der. Jeg føler isåfall at den hjelper. Vet ikke hva det vil si å bli frisk av depresjon, for jeg har aldri blitt det. Men jeg føler at det at vi lever i et konkurransesamfunn med fokus på vellykkethet og prestasjoner gjør det lett for folk å føle seg mislykket.

Jeg tror også at det er lett å føle seg mislykket i et slikt konkurransefylt samfunn, gjorde det selv. Men cluet for min del har vært å akseptere og tørre og "gå mot strømmen" - ikke være med på denne bølgen av vellykkethet. Rett og slett akseptere og være tilfreds med det jeg har og klarer å prestere. Får ikke til å forklare det helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er særlig lurt å sammenligne seg for mye med andre. Fokuser heller på det du har som er bra og det som kanskje kan bli bedre. Glem det du ikke kan få. Du blir bare misfornøyd og bitter av å tenke for mye på det. Et godt liv trenger ikke å inneholde alt det der, og selv om man har det er det ingen garanti for lykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja - det er jo mye som kan endre seg! Du skal heller ikke undervurdere sex med riktig person. Barneønske kan også komme. Det å være to er også gull for økonomien. Begynn å jobb med vekta nå med en gang året ebber ut. Gjør det til ditt prosjekt. Se to mnd fram i tid, når du er godt i gang med prosjektet ditt. Tenk på noe fint du kanskje passer da. Se fram mot en belønning, feks nye sko eller noe. Jeg vet ikke hvorfor du ikke jobber?

Jeg jobber ikke pga paranoid personlighetsfortyrrelse, sosial angst og depresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...