Gå til innhold

Barn og nye kjærester


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Så utrolig glad på dine vegne togli!! :-)

Ps: lov å spørre deg og Nicklus om hvor/hvordan dere treff disse mennene? Nettdating? Ute på byen? Felles kjente osv?

Jeg traff kjæresten min via en felles kjent som tok ham med ut på byen der vi var flere venner som skulle treffes :) Jeg visste hvem han var, men kjente ham ikke (traff ham sist for over tyve år siden). Det sa merkelig nok PANG med det samme, selv om jeg ikke hadde trodd jeg skulle falle for ham da jeg først så ham.... Hadde bare en enorm dragning mot ham som jeg ikke skjønte noe av selv ;) Vi flørta ikke første kvelden, men prata endel sammen osv... og jeg skjønte fortsatt ikke at han hadde sjarmert meg i senk! Han kjørte hjem dagen etter (syv timers kjøring), var hjemme i en dag og ba vår felles kompis om å få komme på besøk igjen, og kjørte opp igjen neste dag fordi han følte han måtte treffe meg igjen :) Først da begynte flørten så smått å komme igang, og to uker senere kom han på besøk til meg - ikke til kompisen vår ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    19

  • Togli

    11

  • Nicklusheletida

    10

  • AnonymBruker

    8

Jeg traff kjæresten min via en felles kjent som tok ham med ut på byen der vi var flere venner som skulle treffes :) Jeg visste hvem han var, men kjente ham ikke (traff ham sist for over tyve år siden). Det sa merkelig nok PANG med det samme, selv om jeg ikke hadde trodd jeg skulle falle for ham da jeg først så ham.... Hadde bare en enorm dragning mot ham som jeg ikke skjønte noe av selv ;) Vi flørta ikke første kvelden, men prata endel sammen osv... og jeg skjønte fortsatt ikke at han hadde sjarmert meg i senk! Han kjørte hjem dagen etter (syv timers kjøring), var hjemme i en dag og ba vår felles kompis om å få komme på besøk igjen, og kjørte opp igjen neste dag fordi han følte han måtte treffe meg igjen :) Først da begynte flørten så smått å komme igang, og to uker senere kom han på besøk til meg - ikke til kompisen vår ;)

 

Sukk! :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk! :))

Ja, jeg sukker fortsatt :) Er så forelska at jeg helst vil rope det ut til hele verden!! Samtidig er jeg realist og venter spent på å se hvordan det vil bli etterhvert med et avstandsforhold osv. En ting er jeg iallefall sikker på, og det er at han har ALT jeg kan ønske meg i en mann. Han er rett og slett fantastisk, og jeg vet at jeg ikke sier dette gjennom rosenrøde skyer.... Mange som har sagt det samme som meg :) Føler meg veldig heldig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan finne en mann til deg, morsan. Så sender jeg ham i postoppkrav. :)

Pøh! Vedder på du bare sender meg Bjarne Brøndbo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Ja, jeg sukker fortsatt :) Er så forelska at jeg helst vil rope det ut til hele verden!! Samtidig er jeg realist og venter spent på å se hvordan det vil bli etterhvert med et avstandsforhold osv. En ting er jeg iallefall sikker på, og det er at han har ALT jeg kan ønske meg i en mann. Han er rett og slett fantastisk, og jeg vet at jeg ikke sier dette gjennom rosenrøde skyer.... Mange som har sagt det samme som meg :) Føler meg veldig heldig! :)

Slik føler jeg det også :)  Jeg tror faktisk jeg har møtt drømmemannen, men skummelt å tenke slik så tidlig. Ihvertfall er jeg såpass forelsket at jeg overser helgrått hår og litt mage :D Han har jo verdens nydeligste smil og kler seg pent. Det ble en eldre mann en gang til, men "bare" 6 år eldre enn meg denne gangen. Passelig sporty også, jogger og trener på helsestudio, vil mer enn gjerne gå tur med meg og liker ski og slalom. Kjærlig og romantisk. :wub:  Dessuten ser jeg han er svært ryddig og ordentlig av seg. Leiligheta hans er strøken og det liker jeg siden min x strødde rundt seg med rot.  Er utrolig omtenksom og snill og kommer med nye lyspærer til meg hver gang han kommer. Har alle menn en lyspærefetisj? Min x hadde også dilla på lyspærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er utrolig omtenksom og snill og kommer med nye lyspærer til meg hver gang han kommer. Har alle menn en lyspærefetisj?

Nei.

Men det hender at menn har en forkjærlighet for enkelte typer varer (verktøy, elektronikk osv.) uten at det dermed fortjener betegnelsen "fetisj".

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida

Nei.

Men det hender at menn har en forkjærlighet for enkelte typer varer (verktøy, elektronikk osv.) uten at det dermed fortjener betegnelsen "fetisj".

:)

Åja, det ser ihvertfall ut som han har en forkjærlighet for lyspærer da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er utrolig omtenksom og snill og kommer med nye lyspærer til meg hver gang han kommer. Har alle menn en lyspærefetisj? Min x hadde også dilla på lyspærer.

Lyspærer? Snodig. :) Hadde det enda vært blomster. ;) Jeg har ikke vært borti menn med lyspærefetisj nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Lyspærer? Snodig. :) Hadde det enda vært blomster. ;) Jeg har ikke vært borti menn med lyspærefetisj nei.

Blomster har han også kommet med :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik føler jeg det også :)  Jeg tror faktisk jeg har møtt drømmemannen, men skummelt å tenke slik så tidlig. Ihvertfall er jeg såpass forelsket at jeg overser helgrått hår og litt mage :D Han har jo verdens nydeligste smil og kler seg pent. Det ble en eldre mann en gang til, men "bare" 6 år eldre enn meg denne gangen. Passelig sporty også, jogger og trener på helsestudio, vil mer enn gjerne gå tur med meg og liker ski og slalom. Kjærlig og romantisk. :wub:  Dessuten ser jeg han er svært ryddig og ordentlig av seg. Leiligheta hans er strøken og det liker jeg siden min x strødde rundt seg med rot.  Er utrolig omtenksom og snill og kommer med nye lyspærer til meg hver gang han kommer. Har alle menn en lyspærefetisj? Min x hadde også dilla på lyspærer.

Hehe, herlig :) Min hadde faktisk mage da vi treftes første gangen, og en sånn trodde jeg jo ikke jeg skulle falle for, men det gjorde jeg til gagns ;) Han er til og med like høy som meg, så med høyhælte sko rager jeg over ham.... han har gått ned syv kilo av ren forelskelse (sier han), så nå er magen  flat, men det gjør ikke en damn shit om han går opp igjen heller, for kjemien er bare helt upåklagelig :) Dessuten er han så utrolig oppmerksom og god å samtale med :) Lyspærefetisj har han ikke, tror jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig damer. Blir glad av å lese. :)

Snart din tur morsan :)

 

Leste det jeg skrev over en gang til, og tenkte at typen min jammen ikke hørtes ut som han ser kjekk ut utseendemessig, men jeg synes han er råkjekk å se på også - og aller best "live" pga øynene og det sjarmerende smilet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart din tur morsan :)

Leste det jeg skrev over en gang til, og tenkte at typen min jammen ikke hørtes ut som han ser kjekk ut utseendemessig, men jeg synes han er råkjekk å se på også - og aller best "live" pga øynene og det sjarmerende smilet ;)

Jeg tolket deg ikke som at han ikke var kjekk. :)

Krysser fingrene for lykke på meg også snart :) selv om jeg ikke had vært singel så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tolket deg ikke som at han ikke var kjekk. :)

Krysser fingrene for lykke på meg også snart :) selv om jeg ikke had vært singel så lenge.

Jeg brukte tre år, og det var egentlig akkurat passe :) Tida går så utrolig fort! Lykke til morsan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tolket deg ikke som at han ikke var kjekk. :)

Krysser fingrene for lykke på meg også snart :) selv om jeg ikke had vært singel så lenge.

Du har det da ikke travelt. :) Nyt singeltiden en stund uten å stresse med å finne noen mann, når du føler at det hadde vært fint med en partner så kan du begynne å se deg rundt. Jeg datet litt den perioden jeg var singel, men det tok tid før det føltes som jeg var klar for en ny mann. Og etter 1 år 9 mnd dukket han opp. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har det da ikke travelt. :) Nyt singeltiden en stund uten å stresse med å finne noen mann, når du føler at det hadde vært fint med en partner så kan du begynne å se deg rundt. Jeg datet litt den perioden jeg var singel, men det tok tid før det føltes som jeg var klar for en ny mann. Og etter 1 år 9 mnd dukket han opp. :wub:

Jeg tror også det er klokt å vente en stund. Og det sier jeg, som så å si snubla over den nye før den gamle hadde flyttet ut. Når lynet slår ned, er det ikke så mye å gjøre med det, men det er ikke å anbefale å stupe rett over til ny mann. Samtidig som jeg var stupforelsket, lengtet jeg sånn ubestemmelig "hjem". Til et hjem som var solgt og oppløst, men jeg hang ikke riktig med. Og fortsatt, etter nesten 14 år, skriver jeg eksens navn sammen med mitt eget på til - og fra- kortene, uten å tenke.

 

Det synes både samboeren og jeg er veldig morsomt og vi ler lenge, men det sier vel noe om en omstillingsfase som ble altfor kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dere trenger ikke bekymre dere for at jeg ikke får høre rådet om å være alene litt! ;) Det er visst et veldig populært råd å gi.

Men med tanke på alle ensomme år i ekteskapet der jeg unnlot å skille meg pga misforstått lojalitet føler jeg at jeg har kommet langt i så måte. Jeg har distansert meg fra han lenge. Og alt som har skjedd har gjort det veldig lett å parkere han i fortiden min. Det å flytte for meg selv var som å komme hjem - slippe å måtte ta hensyn, slippe å leve på en så destruktiv måte.

Jeg er ikke på desperat jakt, men ser det virkelig ikke som nødvendig å være alene lenge.

Jeg får stadig høre fra venner og kjente at den "gode, gamle morsan" er tilbake - slik som jeg var før. Et stort åk er borte fra livet mitt.

Samtidig har jeg tenåring i hus (bor fast hos meg), og uaktuelt å skulle bo sammen med noen mann før sønnen er ferdig på VGS. Så en "kjæreste" nå ville bety en å treffe en gang i blandt, mens begge typisk er påtatt på hvert sitt hold med barn og sitt liv (regner med at mann med barn er sannsynlig) i hverdagen. Helger, ferier osv. Hadde vært fint. Og sex, selvsagt.

Faktisk synes jeg alene-rådet er nokså irriterende å få. Nesten litt sårende. Som om jeg ikke kan ta vare på meg selv og vet mitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med tanke på alle ensomme år i ekteskapet der jeg unnlot å skille meg pga misforstått lojalitet føler jeg at jeg har kommet langt i så måte. Jeg har distansert meg fra han lenge. Og alt som har skjedd har gjort det veldig lett å parkere han i fortiden min. Det å flytte for meg selv var som å komme hjem - slippe å måtte ta hensyn, slippe å leve på en så destruktiv måte.

 Et stort åk er borte fra livet mitt.

 

 

Gurimalla, som jeg kjente meg igjen i dette! ;) *highfive*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dere trenger ikke bekymre dere for at jeg ikke får høre rådet om å være alene litt! ;) Det er visst et veldig populært råd å gi.

Men med tanke på alle ensomme år i ekteskapet der jeg unnlot å skille meg pga misforstått lojalitet føler jeg at jeg har kommet langt i så måte. Jeg har distansert meg fra han lenge. Og alt som har skjedd har gjort det veldig lett å parkere han i fortiden min. Det å flytte for meg selv var som å komme hjem - slippe å måtte ta hensyn, slippe å leve på en så destruktiv måte.

Jeg er ikke på desperat jakt, men ser det virkelig ikke som nødvendig å være alene lenge.

Jeg får stadig høre fra venner og kjente at den "gode, gamle morsan" er tilbake - slik som jeg var før. Et stort åk er borte fra livet mitt.

Samtidig har jeg tenåring i hus (bor fast hos meg), og uaktuelt å skulle bo sammen med noen mann før sønnen er ferdig på VGS. Så en "kjæreste" nå ville bety en å treffe en gang i blandt, mens begge typisk er påtatt på hvert sitt hold med barn og sitt liv (regner med at mann med barn er sannsynlig) i hverdagen. Helger, ferier osv. Hadde vært fint. Og sex, selvsagt.

Faktisk synes jeg alene-rådet er nokså irriterende å få. Nesten litt sårende. Som om jeg ikke kan ta vare på meg selv og vet mitt eget beste.

Kjenner meg faktisk godt igjen i dette ;) Jeg følte meg "alene" i så mange år at det ikke føltes så annerledes å bli alene. Jeg valgte ikke å være singel de tre første årene etter skilsmissen, men det ble slik fordi jeg ikke fant den jeg skulle leve sammen med før etter tre år - og jeg stressa absolutt ikke. Hadde jeg funnet ham noen mnd etter skilsmissen, så hadde det sikkert gått helt fint det også - men jeg kjente på at det var gøy å fikse ting selv.. selvtilliten økte og jeg fant ut at jeg stortrivdes også i mitt eget selskap :)

 

Jeg har mange ganger fått høre at jeg ser så lykkelig ut etter skilsmissen - og at de rundt meg ser at "jeg" har kommet ut og nå er meg selv. Det er kjekt å høre :) Tror nok dette handler mye om at jeg brukte så enormt mye energi på å hente fram følelser jeg ikke hadde, og på å holde familielivet sammen så godt jeg kunne. Alene slapp jeg dette, og kunne bruke energien min på barna mine og meg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...