Begynnelsen på mobbing?

[Solemnity]

Denne uka har det vært flere episoder med en gutt, T., på eldstemanns skole. T. satt ved sønnens lunsjbord og sparket han under bordet, latet som han skulle kaste mat på han og så videre. Sønnen hadde fortalt dette til voksne ved skolen, uten at det ble noen bedring. Jeg snakket da med læreren og de siste dagene har det ikke skjedd igjen.

I dag var det en ny episode, hvor sønnen hadde vunnet en jo-jo i samling på skolen, for god oppførsel. Denne ødela T. ved å sparke til den.

Når jeg snakket med læreren om dette ved henting i dag mente hun alle guttene herjet og at dette er slik som skjer. Jeg vet ikke om jeg er enig. Hadde det vært noen andre, så hadde jeg ikke tenkt mer over det, men når navnet T. dukker opp igjen blir jeg bekymret.

 

Mens vi snakket om denne episoden sa hun litt strengt til sønnen min at leker han tok med ut eller hadde tilgjengelig på skolen var hans ansvar og at de fort kunne bli ødelagt. Om slikt skjer ved et uhell er det selvfølgelig helt greit, men dette hørtes ut som det var gjort med vilje.

Sønn er en følsom gutt, sosialt umoden for alderen.
 

Hva tror dere?

[Madelenemie]

Denne uka har det vært flere episoder med en gutt, T., på eldstemanns skole. T. satt ved sønnens lunsjbord og sparket han under bordet, latet som han skulle kaste mat på han og så videre. Sønnen hadde fortalt dette til voksne ved skolen, uten at det ble noen bedring. Jeg snakket da med læreren og de siste dagene har det ikke skjedd igjen.

I dag var det en ny episode, hvor sønnen hadde vunnet en jo-jo i samling på skolen, for god oppførsel. Denne ødela T. ved å sparke til den.

Når jeg snakket med læreren om dette ved henting i dag mente hun alle guttene herjet og at dette er slik som skjer. Jeg vet ikke om jeg er enig. Hadde det vært noen andre, så hadde jeg ikke tenkt mer over det, men når navnet T. dukker opp igjen blir jeg bekymret.

 

Mens vi snakket om denne episoden sa hun litt strengt til sønnen min at leker han tok med ut eller hadde tilgjengelig på skolen var hans ansvar og at de fort kunne bli ødelagt. Om slikt skjer ved et uhell er det selvfølgelig helt greit, men dette hørtes ut som det var gjort med vilje.

Sønn er en følsom gutt, sosialt umoden for alderen.

 

Hva tror dere?

Hei!

Jeg mener dette bør stoppes raskt.

Vi har opplevd " mobbing" av et av våre barn, barnet sa ikke noe, men fordi barn med autisme formidler lite om følelser, gjorde tilfeldigheter til at vi fikk vite. Det var ille, verre enn vi visste.

Barnet som plaget/ mobbet, en bråkmaker, motsatt av vårt barn, ble relativt raskt fjernet, mistet skoleplass.

Grunnen til at jeg skriver " mobbing" i anførselstegn er fordi gutten som drev med dette, var ensom, dvs alene om plagingen og ikke smart, dårlig i alle fag, kun hyper. Jeg fikk følelsen av at plagingen var klossete forsøk på kontakt, uansett gutten trengte hjelp og behandling noe jeg håper han fikk på den nye skolen.

Vårt barn har ikke hatt en dag skolevegring etter at bråkmakeren ble fjernet.

Til informasjon: mennesker med autisme er tidvis lette ofre for plageånder, psykopater og andre antisosiale.

Dette er godt illustrert på det engelske autismeforbundets sider.

[frosken]

Jeg synes du foreløpig ikke skal se på det som starten på mobbing. Men jeg synes du skal forsøke å finne ut mer av relasjonen mellom sønnen din og denne gutten. Finnes det noen mulighet for at du kan snakke med guttens foreldre? Hvis ikke, så hadde jeg fulgt godt med og ved første nye tilfelle tatt kontakt med lærer og bedt om at de snakket med guttene om det som hadde skjedd.

 

Dette er jo relativt unge gutter, og før jeg velger å se på noe som mobbing ville jeg ha prøvd å se på det som ubetenksomhet eller manglende innsikt i hvordan egen atferd kan oppleves av andre. Da nevøen min gikk i tredje klasse ble foreldrene ved to anledninger ringt opp av andre foreldre som følge av noe han og bestekameraten hadde gjort mot andre barn. I hans hode hadde de bare lekt litt voldsomt, og det var ganske lærerikt for ham å innse at andre barn hadde tatt seg nær av det som skjedde. Han ringte selv til det andre barnet og sa at han var lei seg for det som hadde skjedd.  Etter de to telefonene i tredje klasse, har det aldri vært tilsvarende episoder.

[Solemnity]

Jeg betviler foreldrene er mulige å snakke med, uten at jeg vil utdype det noe mer. Ved forrige episode, med en annen gutt, så inviterte jeg den involverte hjem til oss og guttene ble veldig gode venner - og jeg fant en venn i guttens mamma. De er med hverandre hjem fast noen ganger i måneden og har lillesøstre på samme alder.

Jeg ønsker rett og slett ikke gjøre det samme med T., da jeg ser av oppførselen hans langs skoleveien at det ville blitt for slitsomt.

 

Jeg ba skolen holde oppsyn med situasjonen. Jeg er fullt inneforstått med at det kan være min empati med mitt eget barn som overreagerer.

Endret 7. februar 2014 av Solemnity

[frosken]

Det er alltid vanskeligere når det ikke er grunn til å tro at det er mulig å samarbeide om situasjonen med den andre guttens foreldre. Men hvis gutten er "vanskelig" i utgangspunktet, så er det jo god grunn til å håpe at episodene som har vært er tilfeldige, dvs. at han ikke nødvendigvis har plukket ut din gutt som "fast offer", men at det oppstår mange uheldige episoder rundt ham i forhold til flere elever.

 

Da er kanskje den beste løsningen at du sier til gutten din at han skal gi beskjed om han blir plaget av vedkommende.