Han er så følsom.. Og det er ikke jeg. Er det noe håp her?

[AnonymBruker]

Uff, føler dette sliter veldig på meg som sliter med psyken fra før.. 

Skal lage en lang historie kort og vil ta denne som anonym itilfelle noen skal kjenne meg igjen. 

 

Kjæresten min er en følsom person. Og jeg tror dette .. er en krasj for meg. Plutselig endag så kan han ha sammenbrudd, der vi har hatt noen uker som nyforelska par igjen, men så får han dette sammenbruddet der han sjekker vennene mine på Facebook, Top 3 på Snapchat. Om det er gutter så klikker det for han, selv om han vet godt hvem de er og skjønner det ikke foregår noe galt. Har selvfølgelig åpnet noen snaps sammen med han så han fikk se også. 

Må nevne her at jeg er guttejente, har få jentevenner og jeg tror ikke han klarer dette så bra, med at jeg har kontakt med så mange som har vært mine kompiser i flere år! Og bare det!

 

Jeg sliter psykisk for tiden, med angst og depresjoner, og dette dramaet som foregår i hodet hans blir jeg kjempesliten av. Selvfølgelig er jeg der for han og lytter og prøver å hjelpe, men jeg er så sinnsykt sliten. Og han skal diskutere og krangle over facebook hele tiden. Vi bor ikke sammen altså. 

Han stoler jo ikke på meg, det er jo ingen tvil der. Vi prater om fremtiden vår sammen når vi har det bra, men nå er helvetet løst igjen. Jeg sa jeg ikke orket å kjøre og ville finne sofaen idag og det var absolutt ikke greit, da klikket det for han. 

 

Men.. Han er så utrolig god når han har det bra, når hodet hans ikke tuller. Han har opplevd mye utroskap før meg, så dette har nok tært veldig på han, men det tærer jo på meg og forholdet vårt også. Kjempetrasig.. 

Og han kaller jo meg kald og sånn, for jeg ikke klarer å skrive lange meldinger som han gjør om forklaringer på ditt og datt om hva han synes om ting. Så tror han at jeg ikke bryr meg for jeg klarer ikke å skrive like utfyllende som han på facebook, jeg er heller den som snakker om sånt når man møtes. 

 

Hva skal jeg gjøre? Vi har vært sammen i 1 år nå, jeg er utrolig glad i han og vi har det kjempebra når ting er i orden. Men.. Jeg vet ikke. 

Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre noemer. Angsten gjør det jo bare verre, jeg blir jo helt fra meg og tåler ingenting lenger.

Blir ødelagt av dette! Samtidig som jeg er så avhengig av han, han har jo vært der for meg hele tiden, og jeg for han.. Men det kræsjer så mye.

 

Beklager rotete innlegg.. Er bare så vanskelig å sette ord på alt dette.

Anonymous poster hash: b8356...9ec

[Lillemus]

Jeg hadde ikke orket å ha en kjæreste som stolte så lite på meg som det din gjør. Jeg har både kvinnelige og mannlige venner på facebook, mailvenner og ellers - heldigvis bryr ikke kjæresten seg om det, det har han heller ingen grunn til.

 

Om kjæresten din bryter deg mer ned og sliter deg mer ut enn han tilfører deg energi og glede - er det da verdt det? Jeg vet hva jeg ville gjort. Han kommer neppe til å endre seg.

[mrxx]

Velger du å bli så får du tenke på om du orker å ha det sånn i 5, 10, 20 eller 30 år, eller om du skal kutte ut nå før det blir mer alvorlig med barn og andre forpliktelser og hvor det blir enda verre å avslutte forholdet og hvor du må forholde deg til han på en eller annen måte resten av livet.