Søsteren til Stoltenberg .

[Gjest]

Det kommer an på hvilke mål man har. Hvis du har en dødelig sykdom, så er det ikke gitt at du klarer å overvinne den. Hvis du har alvorlig psykisk lidelse, så er det ikke gitt at du kan klare å overvinne alle de begrensninger sykdommen medfører. Men dersom målene man setter er realistiske, så vil egen motivasjon kunne være svært avgjørende.

Ser den og jeg er enig.

[ISW]

Av og til så er det dog fristende å minne deg på at dette har du brukt rimelig lang tid på. Du har jo fortalt om alle henvendelsene du har gjort til helsevesenet som følge av din helseangst, jeg har aldri sett noen ramse opp så mange både nettleger og andre leger som du på et tidspunkt gjorde. Du begynner fortsatt av og til å kverne på de samme temaene om og om igjen, og du benytter deg av ulike typer støttetiltak for å holde det gående. Til tross for at du tidligere i dag inkluderte spising i din liste over dårlige valg, så har du selv beskrevet en ikke ubetydelig vektoppgang for noen måneder siden, i den perioden tok du jo nettopp ikke de konstruktive valgene som du senere har funnet fremt til. Ære være deg for at du gradvis har funnet løsninger, men kanskje du skal ha litt mer tålmodighet med andre mens de finner sin vei :-)

 

Jeg mener også at egne valg er uhyre viktig og at svært mange endringer ikke kommer uten at de er fundert i indre avgjørelser. Jeg kan også bli svært frustrert over at andre ikke tar ansvar.  Men jeg synes det kan være greit å huske på at vi har ulike forutsetninger for å mestre våre liv og  vi har også helt ulike mengder utfordringer

Du har rett i at dette har tatt lang tid. Og jeg har vel fortsatt bare "delvis remisjon" i angsten min. Til dels mener jeg at det kommer litt av noe klønete medisinering, nå følger jeg mer rådene fra NHD og jeg synes dette hjelper bedre. Dels er det nok også at terapiformen kunne vært annerledes, jeg burde startet med kognitiv terapi og fått metakognitiv terapi når jeg ble bedre og mer mottakelig for det. Hvilket er hvorfor jeg vurderer en endring, jfr. egen tråd om dette og NHD sitt svar.

Ja, vi har alle ulike forutsetninger. Men jeg mener også at de aller fleste har en sunn fornuft liggende i bunn (ja, det tok meg ett år å finne min) - med tilhørende ressurser til å gjøre riktige valg.

Og ølvommen er også i delvis remisjon :-)

[frosken]

Hun sa det jeg selv ( Ninni Stoltenberg) at rusen var bedre enn noe annet. Du trengte ikke noe annet i lvet. Den erstatter mat, reiser, opplevelser og til og meg kjærlighet? Ikke rart jeg aldri har turt å prøve. Har alltid vært redd for å bli avhengig av ting, og kanskje det er en grunn for det... hmmm.

 

Enkelte ting tror jeg det er lurt å ikke tørre å prøve. Jeg vet det var flere i et miljø som begynte å røyke heroin på det tidspunktet hun startet. Svært ressurssterke mennesker som jobbet innen media. De lurte seg selv i begynnelsen fordi de ikke injiserte.

[frosken]

Du har rett i at dette har tatt lang tid. Og jeg har vel fortsatt bare "delvis remisjon" i angsten min. Til dels mener jeg at det kommer litt av noe klønete medisinering, nå følger jeg mer rådene fra NHD og jeg synes dette hjelper bedre. Dels er det nok også at terapiformen kunne vært annerledes, jeg burde startet med kognitiv terapi og fått metakognitiv terapi når jeg ble bedre og mer mottakelig for det. Hvilket er hvorfor jeg vurderer en endring, jfr. egen tråd om dette og NHD sitt svar.

Ja, vi har alle ulike forutsetninger. Men jeg mener også at de aller fleste har en sunn fornuft liggende i bunn (ja, det tok meg ett år å finne min) - med tilhørende ressurser til å gjøre riktige valg.

Og ølvommen er også i delvis remisjon :-)

Jeg ser frem til den dagen du også ser at følelser kan ha verdi:-) Men du kan godt få bruke noen år på det ;-)

 

En del psykiske lidelser bedres ikke ved medisinering. Kanskje er det særlig de som strever med den typen problematikk man må forvente at trenger tid på å finne sin vei videre.

[ISW]

Jeg ser frem til den dagen du også ser at følelser kan ha verdi:-) Men du kan godt få bruke noen år på det ;-)

 

En del psykiske lidelser bedres ikke ved medisinering. Kanskje er det særlig de som strever med den typen problematikk man må forvente at trenger tid på å finne sin vei videre.

Jeg synes følelser har en verdi jeg :-) Men noen følelser vil jeg rett og slett ikke ha, (da tenker jeg ikke på tristhet som hvis den er situasjonsbetinget faktisk kan være en god følelse) - jeg tenker på irrasjonelle følelser generert av tvangslidelsen. At man føler seg som det man frykter mest, være seg hjertesyk, suicidal, etc.

Men jeg synes generelt at følelser selvfølgelig har en verdi. Men som sagt er det verdifullt for meg å forstå at følelser ikke nødvendigvis er fakta.

[DoleMari]

Enkelte ting tror jeg det er lurt å ikke tørre å prøve. Jeg vet det var flere i et miljø som begynte å røyke heroin på det tidspunktet hun startet. Svært ressurssterke mennesker som jobbet innen media. De lurte seg selv i begynnelsen fordi de ikke injiserte.

Ja, deg begynte vel som en fest/avkobling kanskje og endte så tragisk.

På den måten kan jeg faktisk takke min angst, fordi jeg prøvde hasj en gang, og fikk totalt angst. Aldri mer.

[DoleMari]

Jeg ser frem til den dagen du også ser at følelser kan ha verdi:-) Men du kan godt få bruke noen år på det ;-)

 

En del psykiske lidelser bedres ikke ved medisinering. Kanskje er det særlig de som strever med den typen problematikk man må forvente at trenger tid på å finne sin vei videre.

jeg ble litt nysgjerrig på hva du mente her. kan du forklare? ( er sikkert overtrøtt nå

Føler dette gjelder meg også.

[ISW]

jeg ble litt nysgjerrig på hva du mente her. kan du forklare? ( er sikkert overtrøtt nå

Føler dette gjelder meg også.

Dette er litt komplisert.

Det korte svaret er at jeg har flagget at jeg lar min fornuft overstyre mine følelser. Det er imidlertid ikke det samme som at jeg ikke har følelser, for det har jeg.

Men som jeg nevnte ovenfor, jeg er glad i følelser. Bare ikke "tvangstankefølelser" hvis det er et ord. Det er ganske vanlig at tvangstanker gir følelser av det man frykter. En person med aggressive tvangstanker kan føle seg som et voldelig menneske, en med tvangstanker om legning kan føle seg homofil, osv. Slike følelser har jeg lært meg å ignorere.

[AnonymBruker]

Jeg mener fortsatt at den eneste som til syvende og sist kan gjøre deg frisk, er deg selv. Og da trenger man å ta konsekvensene av dårlige valg man gjør.

 

Siden du har svar på alt: Hva gjør man hvis det ikke finnes noen behandling for den lidelsen/sykdommen man har?

Anonymous poster hash: 75dd2...729

[Gjest]

Det er en ting jeg tenker på når jeg leser nyhetene nå, og kommer over alt de skriver om positive egenskaper til Ninni. Hvor mye av dette fikk hun selv høre mens hun var i live? Det ble en tankevekker over hvor viktig det er å gi tilbakemelding om positive egenskaper til andre mens de lever, og ikke vente til de er død. Spesielt hos mennesker som har rotet det til i livet, tror jeg vi har litt lett for å glemme det.

[XbellaX]

Det er en ting jeg tenker på når jeg leser nyhetene nå, og kommer over alt de skriver om positive egenskaper til Ninni. Hvor mye av dette fikk hun selv høre mens hun var i live? Det ble en tankevekker over hvor viktig det er å gi tilbakemelding om positive egenskaper til andre mens de lever, og ikke vente til de er død. Spesielt hos mennesker som har rotet det til i livet, tror jeg vi har litt lett for å glemme det.

 

Trolig ganske mye, mer enn den jevne misbruker vil jeg anta, hun sto frem og ga de narkomane et ansikt og ble hedret med blant annet Frelsesarmeens Booth -pris sammen med sin familie om jeg husker riktig. 

Det finnes mange skjebner som Nini og hennes mann, jeg er enig i at det er viktig å ikke bare være flinke til å gi hverandre positive kommentarer men generelt å ta vare på hverandre.

[Gjest]

Trolig ganske mye, mer enn den jevne misbruker vil jeg anta, hun sto frem og ga de narkomane et ansikt og ble hedret med blant annet Frelsesarmeens Booth -pris sammen med sin familie om jeg husker riktig. 

Det finnes mange skjebner som Nini og hennes mann, jeg er enig i at det er viktig å ikke bare være flinke til å gi hverandre positive kommentarer men generelt å ta vare på hverandre.

Jeg tenkte også generelt her. Det er en tanke som ofte også slår meg i begravelser når de kommer frem med alt det positive. I enkelte tilfeller har personen hørt få positive ting om seg selv mens de levde.

Gi meg en blomst mens jeg lever. Jeg trenger den ei når jeg er død. Jeg tenker litt slik. Ikke på grunn av at vi ikke skal gi blomster og si positive ting om en avdød. Men det blir mest for de pårørende. Derfor er det viktig å kunne dra frem det positive mens de lever også.

[Gjest Gargamel]

Siden du har svar på alt: Hva gjør man hvis det ikke finnes noen behandling for den lidelsen/sykdommen man har? Anonymous poster hash: 75dd2...729

Jeg spent på svaret til isw, men jeg er enda mer spent på ditt eget svar på spørsmålet.

[ISW]

 

Siden du har svar på alt: Hva gjør man hvis det ikke finnes noen behandling for den lidelsen/sykdommen man har?

Anonymous poster hash: 75dd2...729

 

 

Hvilken (psykisk) sykdom er det det ikke finnes noen som helst behandling for?

Endret 1. august 2014 av issomethingwrong

[Gjest]

Det er jo noe som heter å være terapiresistent ( har jeg lest)- klarer ikke nyttiggjøre seg beh tilbud . Jeg tenker indre destruktive driv da er for sterke og at valgene en gjør i livet ikke kan ( bare) karakteriseres som dårlige, men også syke . Å foreta valg når en befinner seg f eks i avhengighets tilstander slik rusmisbrukere gjør tenker jeg er et eksempel på dette.Rus blir prioritert fordi det demper indre smerte " bedre" en terapeutisk intervensjon. Ingen kan vel forsåvidt hindre dette - alle ksn gjøre hva de vil med seg selv så sant de ikke gjør andre noe. Vet det er noe som heter farekriteriey, men en kan trolig ikke bare kreve st noen ikke drikker seg i hjel.. El kan disse komme innunder tvang . Tror ikke det, valgene må komme innenfra om å bli bedre .. Ikke utenifra ( utelukkende) - men tenker det er en medisinsk utfordring å nå inn til disse valgene , hvordan vekke destruktive mennesker??

[ISW]

Jeg tror at "terapiresistens" i hovedsak dreier seg om at man bare ikke har funnet en behandling som fungerer (enda).

 

I OCD er dette uansett en veldig vanlig problemstilling. Kun 30-50% responderer på SSRI når det prøves (i standard doser), og "respons" regnes som bare 25% bedring eller mer. Jeg hadde også det jeg trodde var et tilfelle av "terapiresistent" OCD når jeg sto på 100 mg Zoloft og metakognitiv terapi hjalp lite.

 

Imidlertid var det en psykiater på DOL som fortalte meg hvordan SSRI skulle doseres, og det ble også lagt på et AP. Nå vil jeg si at jeg er i 70-80% forbedring, altså klar "respons". Nå tror jeg det også blir lettere å få metakognitiv terapi slik at jeg blir kvitt den siste fjerdedelen også.

[Gjest]

Jeg tenkte også generelt her. Det er en tanke som ofte også slår meg i begravelser når de kommer frem med alt det positive. I enkelte tilfeller har personen hørt få positive ting om seg selv mens de levde.

Gi meg en blomst mens jeg lever. Jeg trenger den ei når jeg er død. Jeg tenker litt slik. Ikke på grunn av at vi ikke skal gi blomster og si positive ting om en avdød. Men det blir mest for de pårørende. Derfor er det viktig å kunne dra frem det positive mens de lever også.

Dette har jeg også tenkt på.

Personen får masse ros når hn er død - hvorfor ikke gi personen ros mens hn lever?

[ISW]

Dette har jeg også tenkt på.

Personen får masse ros når hn er død - hvorfor ikke gi personen ros mens hn lever?

 

Du vet ikke hva du hadde før du mistet det..

 

Menneskelig, men trist.

[Gjest]

Du vet ikke hva du hadde før du mistet det..

 

Menneskelig, men trist.

Ja, det er sant.. Veldig trist. Jeg har heldigvis vært bevisst på dette lenge, så jeg for min del gir ofte ros osv til mine nærmeste, og viser dem at de er verdifulle. Ikke sikkert det betyr så mye for dem alle at "lille meg" sier det, det ville kanskje hatt mer kraft om f eks en autoritet sa det. Men jeg gjør det nå, og så får de selv velge om de vil ta det til seg eller ikke. Jeg har iallefall god samvittighet når det gjelder dette - mitt livsmotto er nettopp signaturen min "vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg".

[ISW]

Ja, det er sant.. Veldig trist. Jeg har heldigvis vært bevisst på dette lenge, så jeg for min del gir ofte ros osv til mine nærmeste, og viser dem at de er verdifulle. Ikke sikkert det betyr så mye for dem alle at "lille meg" sier det, det ville kanskje hatt mer kraft om f eks en autoritet sa det. Men jeg gjør det nå, og så får de selv velge om de vil ta det til seg eller ikke. Jeg har iallefall god samvittighet når det gjelder dette - mitt livsmotto er nettopp signaturen min "vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg".

 

Ja, du er veldig snill synes jeg

 

Mitt er jo, som du ser i signaturen; "vi som har forstått, skjønner at vi aldri gir opp". Det er tatt fra låta "Fritt vilt" av Klovner i kamp (2003) - en fantastisk låt om psykisk lidelse.