Sjølmelding fra sykemeldt småbarnsmor

[Nicklusheletida]

Tips: Kronikkforfatter Ervik skal være med i Dagsnytt 18 i dag. Tv eller P2-varianten for utdyping av det dere måtte mene ble uklart.

 

Vil legge til en betraktning som alltid har overrasket meg her på dol. Har dere som snakker om å "sykemelde seg" leger dere mer eller mindre kan hente sykemelding hos? Min fastlege ville reagert om jeg kom til henne og ba om å bli sykmeldt tror jeg - det er jo legen som sykemelder, ikke pasienten. Ervik har neppe "sykemeldt seg", legen har sykemeldt henne, og dette utgjør en vesensforskjell siden en lege neppe sykemelder grunnløst. 

Kan bare snakke for meg selv. Har aldri i mitt liv gått til legen for å be om sykemelding. Har vært sykemeldt 4 ganger på 25 år. Den lengste varte i nesten 3 måneder.

[Nicklusheletida]

Det er nesten umulig å argumentere for at en enkeltperson ikke burde vært sykemeldt.

 

Ser man på statistikken er fraværet veldig høyt i Norge. Ca dobbelt så høyt som i EU. Jeg mener den eneste realistiske forklaringen er at vi har lavere terskel for sykemelding enn andre.

Ja og de lavere terskelen kommer fordi vi har råd til det. Det vil ikke få noen særlige konsekvenser.

[Gjest Gargamel]

Tips: Kronikkforfatter Ervik skal være med i Dagsnytt 18 i dag. Tv eller P2-varianten for utdyping av det dere måtte mene ble uklart.

 

Vil legge til en betraktning som alltid har overrasket meg her på dol. Har dere som snakker om å "sykemelde seg" leger dere mer eller mindre kan hente sykemelding hos? Min fastlege ville reagert om jeg kom til henne og ba om å bli sykmeldt tror jeg - det er jo legen som sykemelder, ikke pasienten. Ervik har neppe "sykemeldt seg", legen har sykemeldt henne, og dette utgjør en vesensforskjell siden en lege neppe sykemelder grunnløst. 

 

Folk snakker om å sykemelde seg ja. En freudiansk glipp? Noen snakker til og med om å "ta ut egenmeldingsdagene" som om det var ferie.

[Lillemus]

Hun sier noe litt utydelig om sykdom i familien i selve kronikken, men i kommentarfeltet under (hvor hun deltar aktivt) utdyper hun:  

 

" For hvordan skal man prioritere vekk sin alvorlig syke mann? Det gjør man bare ikke, kostnaden fpr samfunnet blir heller ikke lavere av det."

Det sto ikke i selve artikkelen tror jeg, men forklarer jo mye av grunnen til at hun er så sliten. Skjønner mer da.

[Mrs D]

Jeg tenker at det er frivillig å få barn. Orker man det ikke får en la være.

Anonymous poster hash: e169c...fe1

Når man oppdager at man ikke orker, så har man allerede fått barn. Og da er det for sent med sånne refleksjoner.

[morsan]

Hun beskriver kroppslige symptomer i kombinasjon med slitenhet, og hun er tydelig på at hun ikke klarer å ta seg sammen og gå på jobb.

Mange ville sikkert ha sagt at de var utbrente eller deprimerte, og i så fall ville de færreste vært kritiske til en sykemeldingsperiode.

Men det er mye stigma rundt depresjon/utbrenthet også. Det er nok lettere å akseptere - både for arbeidsgiver/omverdenen forøvrig og for den sykemeldte selv - om fraværet skyldes noe somatisk.

Alle er vel enige om at den unge enken med tre barn under to år og brukket ben trenger hjelp. Vanskeligere er det å se/forstå at den deprimerte kanskje også gjør det. De fleste er ikke deppa/nedfor hele tiden, det svinger litt, og man kan ofte "ta seg sammen" i perioder, men kostnaden ved å gjøre det kan bli for stor.

Og omgivelsene forstår typisk ikke helt. Hvordan kan den og den være utbrent/deprimert som utad sett har mindre å stri med enn en selv, fx færre barn, større barn osv.

Men psykisk helse kan ikke forklares rasjonelt.

[morsan]

Vi leser kronikken hennes svært ulikt ser jeg. Jeg synes hun har noen svært gode poenger, kanskje særlig :

"Jeg har prøvd å lete etter forbilder i svakhet og sårbarhet. Men svakhet vist offentlig følger et underlig mønster. Man må etablere seg selv som suksess før man kan fortelle om fiasko. Ellers er det for pinlig - det blir som om man framstiller seg som fiaskoen. Og så må man avslutte med å si hva det er å lære av opplevelsen. Svakheten skal ha gjort deg bedre som menneske."

Jeg kjenner veldig på dette utsagnet. Livet er ikke alltid lett. Uansett hva omverdenen måtte mene at man burde takle.

[morsan]

Kan bare snakke for meg selv. Har aldri i mitt liv gått til legen for å be om sykemelding. Har vært sykemeldt 4 ganger på 25 år. Den lengste varte i nesten 3 måneder.

Men be om og be om.. Leger er ikke tankelesere. Man må selv formidle noe om sin egen helsetilstand, ikke alt vises på blodprøver og ihvertfall ikke depresjon. Dessuten bedriver de jo ikke oppsøkende virksomhet - du må jo bestille time hos legen for vurdering, herunder sykemelding.

[morsan]

Når man oppdager at man ikke orker, så har man allerede fått barn. Og da er det for sent med sånne refleksjoner.

Nettopp.

[Kayia]

Kan bare snakke for meg selv. Har aldri i mitt liv gått til legen for å be om sykemelding. Har vært sykemeldt 4 ganger på 25 år. Den lengste varte i nesten 3 måneder.

Du har aldri ått til legen og bedt om sykemelding, men antar at andre (bl.a.) Ervik har gjort det? Hvor har du det fra da?

[Gjest Gargamel]

Når man oppdager at man ikke orker, så har man allerede fått barn. Og da er det for sent med sånne refleksjoner.

Det er uansett irrelevant om man selv har "skyld" i situasjonen.

[frosken]

Men det er mye stigma rundt depresjon/utbrenthet også. Det er nok lettere å akseptere - både for arbeidsgiver/omverdenen forøvrig og for den sykemeldte selv - om fraværet skyldes noe somatisk.

Alle er vel enige om at den unge enken med tre barn under to år og brukket ben trenger hjelp. Vanskeligere er det å se/forstå at den deprimerte kanskje også gjør det. De fleste er ikke deppa/nedfor hele tiden, det svinger litt, og man kan ofte "ta seg sammen" i perioder, men kostnaden ved å gjøre det kan bli for stor.

Og omgivelsene forstår typisk ikke helt. Hvordan kan den og den være utbrent/deprimert som utad sett har mindre å stri med enn en selv, fx færre barn, større barn osv.

Men psykisk helse kan ikke forklares rasjonelt.

Ja, det er så avgjort mye stigma knyttet til psykiske lidelser også. Og det vil alltid være noen som antar at vedkommende er på feil side av den grensen som bør kvalifisere for sykemelding.

[Nicklusheletida]

Men be om og be om.. Leger er ikke tankelesere. Man må selv formidle noe om sin egen helsetilstand, ikke alt vises på blodprøver og ihvertfall ikke depresjon. Dessuten bedriver de jo ikke oppsøkende virksomhet - du må jo bestille time hos legen for vurdering, herunder sykemelding.

Nei, men hvis dette innlegget plutselig handler om depresjon og ikke slitenhet, ville jeg også ha svart helt annerledes. Jeg har ikke bedrevet gjettelek da jeg svarte på innlegget. Jeg forholdt meg til det hun skrev at hun var sliten og hadde litt kroppslige symptomer.

 

Jeg vet hva depresjon er. Det er noe helt annet enn å være sliten. Da møter du veggen rett og slett og alt føles helsvart. Hun møtte ikke veggen, skrev hun. 

 

To vidt forskjellige ting å være sliten med vondter og det å være dypt deprimert.

 

Hvis det er deprimert hun er, så forstår jeg ikke hvorfor hun har valgt å ordlegge seg slik.

[Nicklusheletida]

Du har aldri ått til legen og bedt om sykemelding, men antar at andre (bl.a.) Ervik har gjort det? Hvor har du det fra da?

Hæ ?

[frosken]

Nei, men hvis dette innlegget plutselig handler om depresjon og ikke slitenhet, ville jeg også ha svart helt annerledes. Jeg har ikke bedrevet gjettelek da jeg svarte på innlegget. Jeg forholdt meg til det hun skrev at hun var sliten og hadde litt kroppslige symptomer.

 

Jeg vet hva depresjon er. Det er noe helt annet enn å være sliten. Da møter du veggen rett og slett og alt føles helsvart. Hun møtte ikke veggen, skrev hun. 

 

To vidt forskjellige ting å være sliten med vondter og det å være dypt deprimert.

 

Hvis det er deprimert hun er, så forstår jeg ikke hvorfor hun har valgt å ordlegge seg slik.

Hun snakker om kontrasten mellom å møte veggen brått og det å " ikke møter veggen, men synker sakte ned i ei hengemyr av forpliktelser og gjøremål?" . Å synke ned i hengemyr oppfatter jeg som minst like depressivt som å møte veggen.  Hun sier også helt eksplisitt at hun innser at hun ikke er i stand til å ta seg sammen og gå på jobben.

 

Jeg tror hun helt bevisst har valgt å ordlegge ut i fra hvordan tilstanden _oppleves_, og ikke lent seg til mer anerkjente diagnoser. Noe av poenget hennes er jo nettopp at det er ingenting ved dette som i øyeblikket oppleves som noe annet enn ubehagelig. Hun snakker om skam og det å føle seg som en fiasko. Jeg ser ingenting i teksten som tyder på hun rettferdiggjør lettvint sykemelding av litt for travle mødre.

[Nicklusheletida]

Hun snakker om kontrasten mellom å møte veggen brått og det å " ikke møter veggen, men synker sakte ned i ei hengemyr av forpliktelser og gjøremål?" . Å synke ned i hengemyr oppfatter jeg som minst like depressivt som å møte veggen.  Hun sier også helt eksplisitt at hun innser at hun ikke er i stand til å ta seg sammen og gå på jobben.

 

Jeg tror hun helt bevisst har valgt å ordlegge ut i fra hvordan tilstanden _oppleves_, og ikke lent seg til mer anerkjente diagnoser. Noe av poenget hennes er jo nettopp at det er ingenting ved dette som i øyeblikket oppleves som noe annet enn ubehagelig. Hun snakker om skam og det å føle seg som en fiasko. Jeg ser ingenting i teksten som tyder på hun rettferdiggjør lettvint sykemelding av litt for travle mødre.

Ok, jeg tror ikke jeg skal uttale meg mer, da jeg føler det bare blir synsing uansett. Ingen kan vite hvordan hun har det selvfølgelig. Å synke ned i en hengemyr som pågår i årevis, tror jeg også mange kjenner seg igjen i . Jeg gjør det i hvert fall. Innimellom kan man tenke : - Nå orker jeg ikke mer ! eller - Hva er det neste som skjer nå ! Så orker man mer likevel. 

 

Noen har en lavere terskel for å dra til legen enn andre, men jeg kan ikke vite hvordan hun har det, så jeg uttaler meg ikke mer om denne saken nå :-)

[Kayia]

Hæ ?

Du skrev at du også burde gått til legen og sykemeldt deg også, da jr var syk. I dette ligger det at du antar at det er det Erdal har gjort, og det kan du ikke vite - det var mitt poeng.

 

Jeg reagerer alltid når noen sier "få seg sykemelding". Jeg har selv vært sykmeldt, men hver gang har det vært etter legens, ikke min, vurdering.

[Nicklusheletida]

Du skrev at du også burde gått til legen og sykemeldt deg også, da jr var syk. I dette ligger det at du antar at det er det Erdal har gjort, og det kan du ikke vite - det var mitt poeng.

 

Jeg reagerer alltid når noen sier "få seg sykemelding". Jeg har selv vært sykmeldt, men hver gang har det vært etter legens, ikke min, vurdering.

Jeg pleier å reagere selv på slike utsagn, så her har jeg formulert meg feil. 

[Gjest Gargamel]

Du skrev at du også burde gått til legen og sykemeldt deg også, da jr var syk. I dette ligger det at du antar at det er det Erdal har gjort, og det kan du ikke vite - det var mitt poeng.

Jeg reagerer alltid når noen sier "få seg sykemelding". Jeg har selv vært sykmeldt, men hver gang har det vært etter legens, ikke min, vurdering.

Så det er kun legens avgjørelse? Stephen Hawking må ha en jævel av en lege.

[Kayia]

Jeg pleier å reagere selv på slike utsagn, så her har jeg formulert meg feil. 

Fort gjort:)

 

Ble forresten sittende å tenke litt i forhold det hun sier om sykemelding og skam, jeg syns det er svært treffende. Er man sykemeldt pga fysiske plager er det noe annet enn når man må kaste inn håndkleet, og det til tross for at det er vanlig å gå på en smell i hennes bransje. Det er knalltøft å ta en PhD, og mellom 30 o 50%  av kandidatene slutter før de har levert avhandlingen. I Norge vet vi at 10 % av disse var ferdig med 4/5 av arbeidet, men likevel makter de altså ikke å finne krefter til gjennomføre den aller siste jobben. Over halvparten har hatt en periode med sykemelding også, og da ikke pga fysisk årsak. Det er et tøft løp og man konkurerer med de flinkeste, man evalueres og siles hele tiden, og dette er tøft nok uten barn. For mange er imidlertid en PhD første inntektsgivende jobb, og derfor er det også mang som får både ett, to og tre barn i løpet av PhD-perioden. Jeg syns det var tøft nok å ha en tenåring i den mest intense perioden, og skjønner at småttiser er enda værre. Mange jobber mye, og standarden for hva som er bra settes jo alltid av single barnløse med god tid