Hva er god krisehåndtering?

[BrukerErHeltAnonym]

Det der har han for lengst svart på; han mener det er pga. curling.

 

Mens han mener vi aldri har hatt mindre krav på oss, så mener andre at vi alle opplever større prestasjonspress, større krav, ting vi skal være med på, ting vi skal mestre. Jeg tror dette er grunnen.

[Health Freak]

Mens han mener vi aldri har hatt mindre krav på oss, så mener andre at vi alle opplever større prestasjonspress, større krav, ting vi skal være med på, ting vi skal mestre. Jeg tror dette er grunnen.

Kan godt hende, men det tror jeg ikke NHD er enig i.

Driter i det, egentlig, jeg... angår ikke meg. Hvis min jobb hadde vært å forske på dette, hadde jeg brydd meg, men ellers? Nei, det får være måte på til synsing.

[slabbedask]

Kan godt hende, men det tror jeg ikke NHD er enig i.

Driter i det, egentlig, jeg... angår ikke meg. Hvis min jobb hadde vært å forske på dette, hadde jeg brydd meg, men ellers? Nei, det får være måte på til synsing.

 

Du synser jo ellers om det meste da. 

[Health Freak]

Du synser jo ellers om det meste da. 

 

Eksempelvis?

[slabbedask]

Eksempelvis?

 

Årsak til psykisk psykdom?

[Health Freak]

Årsak til psykisk psykdom?

 

Det er et filosofisk spørsmål. Og jeg mener alt er automatisk. Du kan ikke motbevise det.

[Gjest]

Noe avhengig av krisens art/alvor og den/de implisertes premorbide psyke, består god krisehåndtering av det vi kaller defusing ca to døgn etter krisen. I tiden mellom krisen og defusing er det viktig at den impliserte aktiveres og får tankene over på andre ting - helst før en sover første gang. Tetris har vært nevnt som noe som kan forsøkes :-)

Etter defusing kan det være aktuelt med noen samtaler med en klok person. Deretter bør en komme seg videre. De som ønsker å holde fast ved krisen ved stadig å snakke om den, blir oftest uføre. Jfr intervjuer med enkelte etterlatte etter Utøya.

Noe helt annet er det kravet som kommer fra mange som har vært i periferien av en krise og som også krever seg krisepsykiartrert. Dette er overflodssamfunnets perverse utvikling.

Jeg har lyst til å fortelle en historie fra Stjørdal.

Gården Ersgard ligger på sørsiden av Stjørdalelva i Lånke ikke langt fra Hell. I april 1940 kom tyskerne oppover langs elva på sørsiden. De hadde mistanke om at det fantes militær motstand på gårdene der. Fra vest skjøt de mot gården. Folket samlet seg på kjøkkenet på østenden av bygningen for best mulig å komme unne tyskernes kuler. Bonden selv kom ikke helt unna. Han fikk en tysk kule midt i skinka. Heldigvis for han var ikke PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV oppfunnet enda. Han dro til legen, fikk tatt ut kula, og en uke etter krevde våronna sin mann.

Hadde dette vært i 2012, da jeg hørte om historien, hadde han fått krisepsykiatri, innleggelse på DPS, PTSD, AAP og uføretrygd, og familien hadde enda i dag gått i gruppeterapi.

Hvis denne mannen hadde vært av samme type som jeg skrev om, så ville han vært tilbake i jobb uten både krisepsykiatri og innleggelse selv om det var i dag.  Vi mennesker reagerer forskjellig på kriser.  Hva med de som reagerer alvorligere på kriser.  Skal vi forvente det samme av dem også?

 

Du skrev lenger nede at vi aldri har hatt så lite krav på oss som i dag.  Jeg vet at det var arbeidssituasjonen over lengre tid som var med på å gjøre meg syk.  Ikke arbeidsmengden, og jeg trivdes på jobb.  Men ustabilitet og mange ting jeg ikke ønsker å gå inn på her.  Når jeg gikk på den ene smellen der jeg ble sykemeldt, så visste jeg at det var situasjoner som folk flest ville takle greit.  De ville kanskje bli litt skuffet, men for meg raste plutselig alt sammen.  Jeg var irritert på meg selv for jeg reagerte slik, det ødela store muligheter for meg, men hva nyttet det.  Det var umulig å ta seg sammen.  Hvorfor reagerte jeg så kraftig?  Jeg er kommet frem til at det var kombinasjon av den ustabile jobb bakgrunn, sårbarhet, BP og kanskje litt annet spilte inn.

 

Jeg tror faktisk at også før i tiden var det reaksjoner der folk kunne bli syke av alvorlige kriser og andre påkjenninger.  Få gikk til lege med slikt.  De led i stillhet, og noen klarte kanskje å kjempe seg gjennom hverdagen.  

 

Når det gjelder krisehåndtering så har jeg mest tro på en mellomting.  To ting som jeg anser som viktige er å ikke grave seg ned i elendighet. Og fange opp de med alvorligere reaksjoner. Det er vel en mellomting du beskriver i første del av innlegget også som jeg har tro på.

[slabbedask]

Det er et filosofisk spørsmål. Og jeg mener alt er automatisk. Du kan ikke motbevise det.

 

Nei, men jeg mener fortsatt du tar feil.

[Health Freak]

Nei, men jeg mener fortsatt du tar feil.

 

Det kan du mene, om mine subjektive uttalelser (som filosofiske spørsmål), men om du hevder jeg synser, så er det en objektiv uttalelse, og den er objektivt sett feilaktig.

 

Det er vel ingen som vet hvorfor det er flere psyke i dag! Hadde noen visst det hadde de vel kunnet få Nobelprisen i medisin, sosiologi og kroppsgymnastikk.

[slabbedask]

Det kan du mene, om mine subjektive uttalelser (som filosofiske spørsmål), men om du hevder jeg synser, så er det en objektiv uttalelse, og den er objektivt sett feilaktig.

 

Det er vel ingen som vet hvorfor det er flere psyke i dag! Hadde noen visst det hadde de vel kunnet få Nobelprisen i medisin, sosiologi og kroppsgymnastikk.

 

Hadde ikke NHD svaret?

[slabbedask]

Og hvor har det blitt av Dexter?

[Health Freak]

Hadde ikke NHD svaret?

 

Jeg bare fortalte om hva NHD mente jeg, siden alle tydeligvis maser om hans uttaleser!!!

 

Og hvor har det blitt av Dexter?

 

Vet ikke, driver sikkert og fisker i WoW.

[AnonymBruker]

Mange slet med store psykiske problemer etter krigen, men det ble ikke snakket om , har selv et nært familiemedlem som mistet en bror som ble skutt og drept av tyskerne. Motstands mann.Så mange var nok mer preget enn de ga utrykk for.

Jeg er helt enig i at mange tåler lite i dag, jeg blir av og til overasket over det jeg ville kalle små problemer som folk jeg kjenner blir sykemeldt for som stress eller litt dårlig selvtillit.

Selv vokste jeg opp med pedofil far og en ekte psykopat til mor så, jeg blir helt sjokkert over hva folk kan klage over.

Anonymous poster hash: ac6e7...dc9

[Gjest]

Noe avhengig av krisens art/alvor og den/de implisertes premorbide psyke, består god krisehåndtering av det vi kaller defusing ca to døgn etter krisen. I tiden mellom krisen og defusing er det viktig at den impliserte aktiveres og får tankene over på andre ting - helst før en sover første gang. Tetris har vært nevnt som noe som kan forsøkes :-)Etter defusing kan det være aktuelt med noen samtaler med en klok person. Deretter bør en komme seg videre. De som ønsker å holde fast ved krisen ved stadig å snakke om den, blir oftest uføre. Jfr intervjuer med enkelte etterlatte etter Utøya.Noe helt annet er det kravet som kommer fra mange som har vært i periferien av en krise og som også krever seg krisepsykiartrert. Dette er overflodssamfunnets perverse utvikling.Jeg har lyst til å fortelle en historie fra Stjørdal.Gården Ersgard ligger på sørsiden av Stjørdalelva i Lånke ikke langt fra Hell. I april 1940 kom tyskerne oppover langs elva på sørsiden. De hadde mistanke om at det fantes militær motstand på gårdene der. Fra vest skjøt de mot gården. Folket samlet seg på kjøkkenet på østenden av bygningen for best mulig å komme unne tyskernes kuler. Bonden selv kom ikke helt unna. Han fikk en tysk kule midt i skinka. Heldigvis for han var ikke PTSD, folketrygden, katastrofepsykiatere og NAV oppfunnet enda. Han dro til legen, fikk tatt ut kula, og en uke etter krevde våronna sin mann.Hadde dette vært i 2012, da jeg hørte om historien, hadde han fått krisepsykiatri, innleggelse på DPS, PTSD, AAP og uføretrygd, og familien hadde enda i dag gått i gruppeterapi.

Mener du å si at mye handler om å "ta seg sammen"?

Og hvis det er så enkelt som det kommer jo det jeg skrev om i min tråd inn: forskjellen på sterke og svake mennesker (sarte/tandre som du skriver).

Endret 27. september 2014 av hww

[miakami]

Nei, det heter psykodynamisk teori. Ifølge den boka jeg leste har alle symptomer et formål, og har en gevinst av noe slag.

Det er bare en filosofi, men jeg mener det er korrekt.

tror jeg ingenting på. 

[Gjest]

Mener du å si at mye handler om å "ta seg sammen"?

Og hvis det er så enkelt som det kommer jo det jeg skrev om i min tråd inn: forskjellen på sterke og svake mennesker (sarte/tandre som du skriver).

Jeg skal ikke uttale meg om hva NHD mener, men jeg tror at mye av den krisehåndtering som har vært som bærer preg av å grave seg ned i elendigheten har gjort vondt verre.

Jeg synes mye av det NHD skriver her høres bra ut på gruppenivå, så lenge de ikke glemmer enkeltmennesker.

Hvis du leste det jeg skrev om den ene smellen jeg gikk på, så var dette i en situasjon mange ville taklet. Men av forskjellige årsaker gjorde ikke jeg det. Jeg har vel aldri stått på så mye for å takle en vanskelig situasjon, men ingenting nyttet. Jeg tror det er viktig å jobbe ut fra der vi selv er, og ikke der vi tror at andre forventer at vi skal være.

[Gjest]

Jeg skal ikke uttale meg om hva NHD mener, men jeg tror at mye av den krisehåndtering som har vært som bærer preg av å grave seg ned i elendigheten har gjort vondt verre.

Jeg synes mye av det NHD skriver her høres bra ut på gruppenivå, så lenge de ikke glemmer enkeltmennesker.

Hvis du leste det jeg skrev om den ene smellen jeg gikk på, så var dette i en situasjon mange ville taklet. Men av forskjellige årsaker gjorde ikke jeg det. Jeg har vel aldri stått på så mye for å takle en vanskelig situasjon, men ingenting nyttet. Jeg tror det er viktig å jobbe ut fra der vi selv er, og ikke der vi tror at andre forventer at vi skal være.

Jeg ser den, og jeg er enig.

Men skillet mellom psykisk svake og psykisk sterke mennesker kommer så tydelig frem når det er bare å ta seg sammen.

[frosken]

Men skillet mellom psykisk svake og psykisk sterke mennesker kommer så tydelig frem når det er bare å ta seg sammen.

Jeg tenker mer på folk som psykisk mer eller mindre  sterke, mer eller mindre sårbare, mer eller mindre fleksible, mer eller mindre robuste osv. enn at de er enten psykisk svake eller psykisk sterke mennesker.

 

Jeg snakker av og til med to eldre kvinner som vokste opp sammen under ganske tøffe vilkår. Den ene mener hun vokste opp i den ytterste armod, den andre sier hun hadde en perfekt barndom. De har hatt en forskjellig innstilling til livet helt siden de ble født og har forblitt veldig ulike på dette området.

[Gjest]

Jeg ser den, og jeg er enig.

Men skillet mellom psykisk svake og psykisk sterke mennesker kommer så tydelig frem når det er bare å ta seg sammen.

Du har gitt mye gode råd og støtte til både meg og flere andre her på dol.  Hva ville du sagt hvis jeg skrev dette? Ville du svart at ja, du er svak så skjerp deg.  Det tviler jeg på.  Prøv å bruk litt av det du har gitt til oss andre på deg selv nå.

[frosken]

...  kommer så tydelig frem når det er bare å ta seg sammen.

 

Jeg synes det er uhyre sjelden at noen sier det _bare_ er å ta seg sammen. Men det jeg kan ikke se at det å ha en psykisk lidelse ikke gjør det å _også_ ta seg litt sammen gunstig fra tid til annen. Det å oppfordre seg selv til å ikke krisemaksimere samtidig som man aksepterer egne følelser, tror jeg ofte kan være en god strategi.

 

Jeg mener at det ofte er nyttig å tenke flere ting samtidig.