Gå til innhold

Trist å se tilbake


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg skal prøve å få skrevet en mail til behandleren, så jeg har gått tilbake og sett på eldre innlegg.  

 

Jeg begynte med lithium rett før dol omleggingen. Så jeg hadde lenge en tid før omleggingen der jeg var dårlig og en tid etter, der jeg hadde fått et nytt liv.

 

Det begynte gradvis for 1 år siden med litt uro. Men fra  rundt sommertider har innleggene fått samme preg som før jeg begynte med lithium.  Jeg var så glad når jeg ble frisk.  Følte meg fri og lykkelig.  Jeg skulle aldri tilbake til der jeg var.  Men så begynte det gradvis å snike seg inn igjen.  Prøvde lenge å holde på at det bare var restsymtomer.  At jeg fremdeles var frisk.  Men nå vet jeg ikke lenger.

 

Jeg får lyst til å kutte ut alt av medisiner igjen.  Ser ikke hensikten med de.  Men jeg vet ikke hvordan jeg ville vært uten heller.

 

Når du har prøvd det meste av medisiner og likevel får tilbakefall.  Finnes det noe håp om å bli frisk da, eller er det mer snakk om å holde det gående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det første halvåret når jeg var helt frisk  stod jeg bare på 42x3 mg.  Men nå bruker jeg 42x4 mg.

Ok jeg vet ikke om det er lav dose. Men se svaret fra Isw :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mist håpet.

 

Det er masse som ikke er prøvd enda. 

 

http://bipolar2.no/algoritme.html

Jeg tror det meste av det også er prøvd.  Eller tilsvarende.  Det var lithium som ga best effekt og minst bivirkning.  Jeg har aldri opplevd en så klar endring som jeg gjorde når jeg startet med den.  Det er derfor jeg ikke forstår hvorfor jeg har havnet tilbake til der jeg var.  

 

Men det er svingete og ustabil jeg er.  Ikke deprimert hele dagene.  Så jeg får ta vare på de gode stundene. Men jeg skulle gitt mye for å få tilbake det jeg hadde.

Endret av eller
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skal prøve å få skrevet en mail til behandleren, så jeg har gått tilbake og sett på eldre innlegg.  

 

Jeg begynte med lithium rett før dol omleggingen. Så jeg hadde lenge en tid før omleggingen der jeg var dårlig og en tid etter, der jeg hadde fått et nytt liv.

 

Det begynte gradvis for 1 år siden med litt uro. Men fra  rundt sommertider har innleggene fått samme preg som før jeg begynte med lithium.  Jeg var så glad når jeg ble frisk.  Følte meg fri og lykkelig.  Jeg skulle aldri tilbake til der jeg var.  Men så begynte det gradvis å snike seg inn igjen.  Prøvde lenge å holde på at det bare var restsymtomer.  At jeg fremdeles var frisk.  Men nå vet jeg ikke lenger.

 

Jeg får lyst til å kutte ut alt av medisiner igjen.  Ser ikke hensikten med de.  Men jeg vet ikke hvordan jeg ville vært uten heller.

 

Når du har prøvd det meste av medisiner og likevel får tilbakefall.  Finnes det noe håp om å bli frisk da, eller er det mer snakk om å holde det gående.

 

Som vanlig er mitt svar at du bør diskutere dette med din psykiater. Generelt sett så vil bipolar lidelse kunne ha et svingende forløp, selv med god medisinering.

 

Jeg har en kronisk rygglidelse, som jeg gjennom mange år har forsøkt å holde i sjakk med trening. Selv om jeg trener mye, har optimal type fysioterapi, tilrettelagt arbeidsplass osv, - så har jeg fortsatt perioder med mye smerter. Synes du jeg skal gi opp treningen fordi den ikke alltid holder meg symptomfri? Jeg tenker at dette er sammenlignbart med dine slutninger rundt dette med symptomer og medisiner. At du ikke er symptomfri, trenger ikke betyr at medisinene ikke virker - muligens betyr det kun at sykdommen i de mest aktive periodene allikevel gir deg noe symptomer.

 

For øvrig synes jeg det er bra at du skriver til din psykiater. Det vil gi både deg og ham bedre oversikt. Det er viktig å gjøre kost-nytte vurderinger når det gjelder medisiner, dette er noe annet enn å gå fra en ytterlighet til en annen (dvs. slutte med medisiner) som følge av frustrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som vanlig er mitt svar at du bør diskutere dette med din psykiater. Generelt sett så vil bipolar lidelse kunne ha et svingende forløp, selv med god medisinering.

 

Jeg har en kronisk rygglidelse, som jeg gjennom mange år har forsøkt å holde i sjakk med trening. Selv om jeg trener mye, har optimal type fysioterapi, tilrettelagt arbeidsplass osv, - så har jeg fortsatt perioder med mye smerter. Synes du jeg skal gi opp treningen fordi den ikke alltid holder meg symptomfri? Jeg tenker at dette er sammenlignbart med dine slutninger rundt dette med symptomer og medisiner. At du ikke er symptomfri, trenger ikke betyr at medisinene ikke virker - muligens betyr det kun at sykdommen i de mest aktive periodene allikevel gir deg noe symptomer.

 

For øvrig synes jeg det er bra at du skriver til din psykiater. Det vil gi både deg og ham bedre oversikt. Det er viktig å gjøre kost-nytte vurderinger når det gjelder medisiner, dette er noe annet enn å gå fra en ytterlighet til en annen (dvs. slutte med medisiner) som følge av frustrasjon.

Jeg slutter ikke i frustrasjon med medisinene selv om det virkelig er det jeg ønsker innimellom.   Jeg prøver å være litt fornuftig selv om jeg prøver meg litt frem iblant. 

 

Forøvrig så var det du skriver her noe å tenke på.  Det er litt vanskelig å forstå at det kan være sykdommen som forverrer seg.  Jeg tenker mest at det er medisinene som slutter å virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det meste av det også er prøvd.  Eller tilsvarende.  Det var lithium som ga best effekt og minst bivirkning.  Jeg har aldri opplevd en så klar endring som jeg gjorde når jeg startet med den.  Det er derfor jeg ikke forstår hvorfor jeg har havnet tilbake til der jeg var.  

 

Men det er svingete og ustabil jeg er.  Ikke deprimert hele dagene.  Så jeg får ta vare på de gode stundene. Men jeg skulle gitt mye for å få tilbake det jeg hadde.

 

Ja, men det finnes jo kombinasjoner som kan prøves. Man kommer sjelden til mål med bare en ting.

 

Selv i mitt tilfelle måtte det en kombinasjon av tre medisiner til for å bli relativt frisk. På toppen av det finnes det jo gode teknikker du kan lære i samtaleterapi for å være bedre rustet til å håndtere svingningene (som vil komme for alle mennesker, men ikke minst for de med bipolar lidelse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne skal jeg ikke ha litium men topimax og wellbutrin fordi jeg lider av fedme! Men dette nektes jeg!

 

Det er jo litt rart. Du kan jo eventuelt ta en utskrift av dette og vise han?

 

Men nå kan det jo være at legen din kjenner til forhold som gjør at du skal bruke de medisinene du gjør også da. Det er veldig vanskelig å vite for noen her.

 

Håper uansett det vil gå bedre med deg etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det finnes jo kombinasjoner som kan prøves. Man kommer sjelden til mål med bare en ting.

 

Selv i mitt tilfelle måtte det en kombinasjon av tre medisiner til for å bli relativt frisk. På toppen av det finnes det jo gode teknikker du kan lære i samtaleterapi for å være bedre rustet til å håndtere svingningene (som vil komme for alle mennesker, men ikke minst for de med bipolar lidelse).

Jeg har vel holdt på i over 10 år.  Hadde mange kombinasjoner med medisiner og samtaleterapi.  Jeg burde nok lært å håndtere det men selv om jeg vil så klarer jeg det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel holdt på i over 10 år.  Hadde mange kombinasjoner med medisiner og samtaleterapi.  Jeg burde nok lært å håndtere det men selv om jeg vil så klarer jeg det ikke.

Det er jo trist at du blir syk på tross av medisiner, og spesielt siden du hadde funnet det ene for deg. Håper din psykiater kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ifølge denne skal jeg ikke ha litium men topimax og wellbutrin fordi jeg lider av fedme! Men dette nektes jeg!

 

Ikke alle er enige med Kvakkestad i alt han sier, og ikke alle anser det som en like stor fordel å kombinere fullt så mange medikamenter som han ser ut til å anbefale. Men enda viktigere i dette tilfellet, er at det skjemaet du så på, er for behandling av bipolar 2 - depresjon, ikke bipolar 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutter ikke i frustrasjon med medisinene selv om det virkelig er det jeg ønsker innimellom.   Jeg prøver å være litt fornuftig selv om jeg prøver meg litt frem iblant. 

 

Forøvrig så var det du skriver her noe å tenke på.  Det er litt vanskelig å forstå at det kan være sykdommen som forverrer seg.  Jeg tenker mest at det er medisinene som slutter å virke.

Jeg vet at du prøver å følge fornuft:-)  Jeg synes det er fornuftig at du reflekterer over hvorvidt du har nytte av medikamenter eller ikke, men stiller meg tvilende til hvor gode vurderinger du gjør når du tenker alt for mye på det alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at du prøver å følge fornuft:-)  Jeg synes det er fornuftig at du reflekterer over hvorvidt du har nytte av medikamenter eller ikke, men stiller meg tvilende til hvor gode vurderinger du gjør når du tenker alt for mye på det alene.

Jeg har mange år  på medisiner.  Jeg kan ikke huske en eneste gang noen har protestert hvis jeg ønsket å endre på noe.  Jeg er ganske sikker på at det ville være greit om jeg seponerte fluoksetinen hvis jeg hadde spurt behandleren først også.  Så resultatet ville uansett blitt det samme. Så lenge jeg visste det, og jeg ikke liker å mase mellom timene så ble det slik.

Endret av eller
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som vanlig er mitt svar at du bør diskutere dette med din psykiater. Generelt sett så vil bipolar lidelse kunne ha et svingende forløp, selv med god medisinering.

 

Jeg har en kronisk rygglidelse, som jeg gjennom mange år har forsøkt å holde i sjakk med trening. Selv om jeg trener mye, har optimal type fysioterapi, tilrettelagt arbeidsplass osv, - så har jeg fortsatt perioder med mye smerter. Synes du jeg skal gi opp treningen fordi den ikke alltid holder meg symptomfri? Jeg tenker at dette er sammenlignbart med dine slutninger rundt dette med symptomer og medisiner. At du ikke er symptomfri, trenger ikke betyr at medisinene ikke virker - muligens betyr det kun at sykdommen i de mest aktive periodene allikevel gir deg noe symptomer.

 

For øvrig synes jeg det er bra at du skriver til din psykiater. Det vil gi både deg og ham bedre oversikt. Det er viktig å gjøre kost-nytte vurderinger når det gjelder medisiner, dette er noe annet enn å gå fra en ytterlighet til en annen (dvs. slutte med medisiner) som følge av frustrasjon.

Så det er nokså vanlig med et svingende forløp selv for de som er optimalt medisinert?

 

Jeg har skrevet brevet, men det er vanskelig å sende.  Føler meg litt sårbar når jeg gjør det.  Lettere på dol som ingen vet hvem jeg er. Har følt meg ganske bra i dag.  Men jeg vet at det likevel er nødvendig.

 

Takk for mye god støtte og fornuftige råd.

Endret av eller
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er nokså vanlig med et svingende forløp selv for de som er optimalt medisinert?

 

Jeg har skrevet brevet, men det er vanskelig å sende.  Føler meg litt sårbar når jeg gjør det.  Lettere på dol som ingen vet hvem jeg er. Har følt meg ganske bra i dag.  Men jeg vet at det likevel er nødvendig.

 

Takk for mye god støtte og fornuftige råd.

Jeg har i alle fall sett det i flere tilfeller - til tross for god oppfølgning av svært kompetent psykiater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er nokså vanlig med et svingende forløp selv for de som er optimalt medisinert?

 

Jeg har skrevet brevet, men det er vanskelig å sende.  Føler meg litt sårbar når jeg gjør det.  Lettere på dol som ingen vet hvem jeg er. Har følt meg ganske bra i dag.  Men jeg vet at det likevel er nødvendig.

 

Takk for mye god støtte og fornuftige råd.

Send brevet. Ikke tenk - bare send det.

Det er tøft å la noen få innsyn bak maska, men det er nødvendig for at du skal få muligheten til endring.

Det kommer til å gå bedre enn du tror.

Så just do it!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send brevet. Ikke tenk - bare send det.

Det er tøft å la noen få innsyn bak maska, men det er nødvendig for at du skal få muligheten til endring.

Det kommer til å gå bedre enn du tror.

Så just do it!

Klem

Psykologen hadde nok litt mer innsyn bak maska.  Hva mer kan jeg oppnå ved at flere får innsyn?  Joda jeg skal gjøre det, men det er litt tanker jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...