skrev Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Hva er meningen med livet for de personene som ikke klarer å finne en eneste aktivitet/hendelse/hvasomhelst som gir noe som helst glede. Er meningen med livet for disse bare at tiden frem til døden skal gå fortest mulig ? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Hva er meningen med livet for de personene som ikke klarer å finne en eneste aktivitet/hendelse/hvasomhelst som gir noe som helst glede. Er meningen med livet for disse bare at tiden frem til døden skal gå fortest mulig ? Noen gleder har vel alle? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Har du ingen hobbies? Ellers høres du deprimert ut. Kanskje nav har noen tiltak som du kan fylle dagene med?Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
skrev Skrevet 13. november 2014 Forfatter Skrevet 13. november 2014 Noen gleder har vel alle? Kanskje alle minus 1 Vi snakker fra barneårene og frem til nå har jeg aldri vært glad 1 gang. Selv når jeg fikk det jeg ønsket meg til jul som guttunge ble jeg ikke glad. Jeg bare prøvde å late som Har du ingen hobbies? Ellers høres du deprimert ut. Kanskje nav har noen tiltak som du kan fylle dagene med?Anonymous poster hash: ad25d...1db Har jo noen hobbier men ingenting som gir meg noe glede da. Deprimert er jeg sikkert men den er koblet til annen psykdom som gjør at det trolig ikke finnes virksom behandling. Men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. 0 Siter
dedalo Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 (endret) edit: hadde ikke noe lurt å si allikevel. Endret 13. november 2014 av dedalo 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kanskje alle minus 1 Vi snakker fra barneårene og frem til nå har jeg aldri vært glad 1 gang. Selv når jeg fikk det jeg ønsket meg til jul som guttunge ble jeg ikke glad. Jeg bare prøvde å late som Har jo noen hobbier men ingenting som gir meg noe glede da. Deprimert er jeg sikkert men den er koblet til annen psykdom som gjør at det trolig ikke finnes virksom behandling. Men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Høres litt rart ut. Kanskje du har vært glad uten å vite det?Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Du er nok deprimert. Håper du får behandling. Da går tilfriskninga fortere. Men det kan gå over av seg sjøl også, men det tar lengre tid, og forutsetter at du jobber med saken på egen hånd. Lykke til, ses i enden av tunellen! Han skiver jo at han alltid har vært sånn. Da går det neppe over sånn helt plutselig.Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
dedalo Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Han skiver jo at han alltid har vært sånn. Da går det neppe over sånn helt plutselig.Anonymous poster hash: ad25d...1db nei, prøvde å slette mitt innlegg, det var et dårlig et, men jeg klarte ikke å slette det. Beklager 0 Siter
skrev Skrevet 13. november 2014 Forfatter Skrevet 13. november 2014 nei, prøvde å slette mitt innlegg, det var et dårlig et, men jeg klarte ikke å slette det. Beklager neida det går bra vennen 0 Siter
skrev Skrevet 13. november 2014 Forfatter Skrevet 13. november 2014 Høres litt rart ut. Kanskje du har vært glad uten å vite det?Anonymous poster hash: ad25d...1db Kanskje, men tror det er mest at jeg er ekstremt flat følelsesmessig. Blir aldri trist heller da. Litt sånn zombie aktig. 0 Siter
slabbedask Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kanskje alle minus 1 Vi snakker fra barneårene og frem til nå har jeg aldri vært glad 1 gang. Selv når jeg fikk det jeg ønsket meg til jul som guttunge ble jeg ikke glad. Jeg bare prøvde å late som Har jo noen hobbier men ingenting som gir meg noe glede da. Deprimert er jeg sikkert men den er koblet til annen psykdom som gjør at det trolig ikke finnes virksom behandling. Men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Selv om det ikke finnes behandling som den underliggende psykdommen finnes det behandling mot depresjon. Har du prøvd trippeldose SSRI;) 0 Siter
slabbedask Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kanskje alle minus 1 Vi snakker fra barneårene og frem til nå har jeg aldri vært glad 1 gang. Selv når jeg fikk det jeg ønsket meg til jul som guttunge ble jeg ikke glad. Jeg bare prøvde å late som . Det gjør jeg fortsatt... Syntes dette pakkehysteriet er helt meningsløst. For min del kunne man gjerne ha droppet hele jula. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kanskje du bør ha fokus på noe annet enn å være lykkelig selv? Hva med å gjøre noe nyttig for andre, f.eks i en frivillig organisasjon? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kanskje alle minus 1 Vi snakker fra barneårene og frem til nå har jeg aldri vært glad 1 gang. Selv når jeg fikk det jeg ønsket meg til jul som guttunge ble jeg ikke glad. Jeg bare prøvde å late som Har jo noen hobbier men ingenting som gir meg noe glede da. Deprimert er jeg sikkert men den er koblet til annen psykdom som gjør at det trolig ikke finnes virksom behandling. Men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Hei! Meningen med livet er for alle, bare å leve det, leve hver dag. Gjøre alle de kjedelige og stressende tingene og for de fleste glede seg over hyggelige ting inni mellom. Hvis du aldri har vært glad og du ikke overdriver, så er det lett å forstå at du stiller et slikt spørsmål. Mye av det som får meg fremover, er jo også alle gledene og latteren i livet, det liksom fyller opp batteriene bedre enn vitaminpiller. For tiden strever jeg, men jeg vet nå av erfaring at det kommer bedre tider, der avgjørelser jeg står i nå er tatt og jeg igjen kan kjenne på gleden for meg forutsigbarheten gir. Min psykiater snakket en gang om at ved en del personlighetsforstyrrelser kjenner man ikke glede, de er "tomme" inni seg, men som jeg har forstått er man ikke født med en personlighetsforstyrrelse? Slik at hvis du aldri har kjent glede så lurer jeg også på hvordan det er mulig? Kan man være født szhizoid ? er det ikke slik at mennesker med den diagnosen ikke kjenner glede? Jeg ble selv IKKE glad for gaver som barn, fortsatt idag misliker jeg gaver, for jeg misliker overraskelser, som barn ble jeg ikke glad, som voksne tar jeg meg sammen, prøver smile å late som jeg blir glad, men en type gaver liker jeg, gaver fra barn, men det er nok like mye forventningene og gleden de har over å gi som smitter over på meg, da smiler jeg, men før jeg tar av papiret er jeg glad. Inni ligger det kanskje en klissete dopapir nisse, eller sammeklistrede drops, men det er en ærlighet i det som gjør meg glad. Men om du virkelig aldri har vært glad, det er nok sjeldent. Har du sagt det til din behandler om du har noen? Jeg kan spørre min psykiater på mandag hva det kan skyldes om du ikke har en behandler, for dette er over min kunnskap. Jeg er ikke akkurat særlig glad for tiden selv, jeg har ingen venner, og jeg klarer ikke studiene mine, for har for mye jeg må fikse for andre mennesker, men likevel inni mellom er jeg jo glad, så det er ikke mørkt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Kan man være født szhizoid ? er det ikke slik at mennesker med den diagnosen ikke kjenner glede? Jeg syntes det er rart man ikke skal kunne være født med en personlighetsforstyrrelse. Man har den personligheten man har, så hvorfor kan man ikke være født men så "ekstrem" personlighet at det regnes som en "forstyrrelse"?Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 (endret) Jeg syntes det er rart man ikke skal kunne være født med en personlighetsforstyrrelse. Man har den personligheten man har, så hvorfor kan man ikke være født men så "ekstrem" personlighet at det regnes som en "forstyrrelse"?Anonymous poster hash: ad25d...1db Hei! Ja mulig det. Men sånn som psykiatrien oppfatter det, tror jeg de mener man ikke kan være født med det? Men når jeg tenker meg om, man er jo født psykopat, eller rettere skrevet, med psykopatiske trekk, så da går det sikkert an. Kanskje du "skrevet" bare er scizoid? Ikke at det er så lett og bare, men det kan jo være en forklaring! Hvis det er en forklaring, kan du kanskje klare omprogrammere tenkningen din slik at du tenker mer, "sånn føler jeg, men livet er fult av gleder, jeg har bare dette handikappet at jeg ikke føler gleder" osv... ulike tankeverktøy altså? Da må du tenke deg fremover istedet? Det er jo trist, men mye er trist, jeg har selv ingen venner, det er trist. Men nå har 4 stk mennesker spurt om jeg vil bli med ut, jeg er for sliten, så jeg har ikke svart, den ene gråter og jeg forstår ikke hvorfor og har spurt meg mye hvordan det går og har vært skremmende snill ville gi meg 500 kr da jeg ikke har penger. (min mann har alle penger også mine, men mulig jeg ikke har noen?) Hun ser meg inn i øynene og det klarer jeg ikke nå. Derfor svarer jeg ikke, for det skremmer meg. Jeg spurte i dag om jeg kunne levere tilbake noen bøker og en jakke hos et menneske som har "glemt meg" for er så opptatt, det passet ikke, jeg ville likt å kjøre tingene til denne personen, jeg må få gitt det tilbake og det er mer passe å stoppe utenfor huset og levere dette, enn å måtte snakke flere enn noen få setninger. De andre menneskene ville treffe meg av andre grunner, men jeg klarer ikke, jeg orker ikke bare treffe mennesker mer, jeg har møtt på de siste treffene for autister, da har vi snakket om venner, og heldigvis er de like forvirret som meg. En inviterte meg på kino i kveld, men jeg kan ikke fordi jeg må gå på en skoleavslutning. Endret 13. november 2014 av Madelenemie 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Hei! Ja mulig det. Men sånn som psykiatrien oppfatter det, tror jeg de mener man ikke kan være født med det? Men når jeg tenker meg om, man er jo født psykopat, eller rettere skrevet, med psykopatiske trekk, så da går det sikkert an. Kanskje du "skrevet" bare er scizoid? Ikke at det er så lett og bare, men det kan jo være en forklaring! Hvis det er en forklaring, kan du kanskje klare omprogrammere tenkningen din slik at du tenker mer, "sånn føler jeg, men livet er fult av gleder, jeg har bare dette handikappet at jeg ikke føler gleder" osv... ulike tankeverktøy altså? Da må du tenke deg fremover istedet? Det er jo trist, men mye er trist, jeg har selv ingen venner, det er trist. Men nå har 4 stk mennesker spurt om jeg vil bli med ut, jeg er for sliten, så jeg har ikke svart, den ene gråter og jeg forstår ikke hvorfor og har spurt meg mye hvordan det går og har vært skremmende snill :wacko:ville gi meg 500 kr da jeg ikke har penger. Hun ser meg inn i øynene og det klarer jeg ikke nå. Derfor svarer jeg ikke, for det skremmer meg. Jeg spurte i dag om jeg kunne levere tilbake noen bøker og en jakke hos et menneske som har "glemt meg" for er så opptatt, det passet ikke, jeg ville likt å kjøre tingene til denne personen, jeg må få gitt det tilbake og det er mer passe å stoppe utenfor huset og levere dette, enn å måtte snakke flere enn noen få setninger. De andre menneskene ville treffe meg av andre grunner, men jeg klarer ikke, jeg orker ikke bare treffe mennesker mer, jeg har møtt på de siste treffene for autister, da har vi snakket om venner, og heldigvis er de like forvirret som meg. En inviterte meg på kino i kveld, men jeg kan ikke fordi jeg må gå på en skoleavslutning. Du kan jo være glad for at du ihvertfall har familie. Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 (endret) Du kan jo være glad for at du ihvertfall har familie. Anonymous poster hash: ad25d...1db Hei! Ja prøver. De er eneste grunn til at jeg ikke tar livet mitt. Jeg hadde ikke klart å leve uten å måtte. Jeg har i tillegg all kunnskap om en sikker trygg og smertefri død, så jeg ville ikke tvilt på om jeg klarer ta livet mitt. Jeg har også mange andre gleder, men ensomheten kan overskygge, likevel leser jeg i avisene om venner og vennskap og kayila er en ekte venn, slik at venner og vennskap fins, og kanskje en dag, står vennen der, med sin hvite hest:-) Har du en venn? Endret 13. november 2014 av Madelenemie 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Hei! Ja prøver. De er eneste grunn til at jeg ikke tar livet mitt. Jeg hadde ikke klart å leve uten å måtte. Jeg har i tillegg all kunnskap om en sikker trygg og smertefri død, så jeg ville ikke tvilt på om jeg klarer ta livet mitt. Jeg har også mange andre gleder, men ensomheten kan overskygge, likevel leser jeg i avisene om venner og vennskap og kayila er en ekte venn, slik at venner og vennskap fins, og kanskje en dag, står vennen der, med sin hvite hest:-) Har du en venn? Nei. Anonymous poster hash: ad25d...1db 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. november 2014 Skrevet 13. november 2014 Nei. Anonymous poster hash: ad25d...1db Hei! Da er vi to. Det gjør sorgen bare dobbel:-( Ville du likt å ha en venn? Hvis en venn kunne gjøre deg glad? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.