Introvert - intet handicap

[tonie]

Trine: jeg synes du har et veldig negativt bilde av introverte. Det er et vanlig personlighetstrekk og jeg vil tro de aller fleste introverte fungerer helt fint i arbeidslivet med mindre de velger å jobbe med noe som krasjer fullstendig med personligheten. Alle har vi vel arbeidsoppgaver vi liker dårligere enn andre, men vi må utføre dem fordi det er en del av avtalen vi inngikk da vi takket ja til jobben. For en frisk introvert går det ganske greit. Jeg er også introvert, og ikke så lite heller. De siste årene har jobben min tatt en slik vending at jeg må være sosial, inspirerende og aktivt lyttende store deler av dagen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle orke noe slikt, men det gjør jeg altså selv om jeg selvfølgelig synes det er slitsomt til tider. Jeg har vennet meg til det og orker (og liker) mye mer av det enn jeg gjorde før. Man må innrette seg sånn at man kan få noen pusterom og hente seg inn igjen/lade batteriene, og man må ville få det til. Det jeg synes er mest vanskelig er å unngå å bli spist opp av de svært ekstroverte, og helst komme meg unna på en slik måte at de ikke tror at jeg ikke liker dem. De har dessverre ofte vanskelig for å forstå at ikke alle får ny energi av sosialt samvær og tjohei:) Jeg tror det ligger mer bak dine vansker enn at du er introvert. Sykdom av noe slag. Du er god til å skrive, så kanskje du kan skrive ned noe om problemene dine siden du sliter med å få sagt noe vettugt når du snakker med behandlerne?

[Trine]

Jeg er en av de som har prøvd å gi deg råd ifm jobb. Jeg har selv vært langtidssykemeldt. Men du tolket mitt råd i en helt annen bane enn det det var ment som.

Jeg tror at du ved å få profesjonell hjelp kan fungere bedre enn du gjør i dag.

 

Jeg har lest dine råd, men som jeg skrev. Det er ingen forslag her som jeg ikke allerede har prøvd.

[Gjest]

Jeg har lest dine råd, men som jeg skrev. Det er ingen forslag her som jeg ikke allerede har prøvd.

Ok. Da har jeg misforstått, for jeg forsto det slik at du ikke hadde fått hjelp av spesialist.

[Trine]

Jeg leste ingenting der som sier at introverte ikke klarer seg i samfunnet eller har psykiatriske problemer.

 

 

Det meste kan være et problem om man ønsker det. Vi har alle svakheter og vansker vi må manøvrere her i livet. At det er så mye verre for deg å være introvert enn for andre er ikke noe man kan diskutere objektivt, da din subjektive mening tydeligvis er at de problemene du har stammer fra denne disposjonen.

 

Ingen mener at du ikke har det vanskelig. Sier du at du har det, så er det slik, men det er de psykiatriske sykdommene (angst, depresjon) som må behandles, ikke introvertheten. 

 

Hvordan ville du følt deg hjulpet?

 

Og nå forstår jeg hvorfor det er umulig å få folk her til å klare å se ting fra flere sider. Jeg blir ilagt kommentarer jeg aldri har sagt. Jeg har aldri sagt at introverte ikke passer inn i samfunnet eller har psykiske problemer, jeg har sagt at de kan være mer utsatt for psykiske lidelser pga at samfunnet ikke er tilpasset introverte. Om du hadde lest linken så hadde du sett at det står "Som et resultat, er introverte ikke drevet å søke store kick med positiv emosjonell opphisselse, de vil heller finne en mening enn pur lykke, noe som gjør dem relativt immune mot søken etter lykke som gjennomsyrer norsk moderne kultur. Faktisk kan den kulturelle vektingen på lykke true deres psykiske helse. Som nordmann og vestlig generelt blir livet stadig mer konkurransedrevent og aggressivt, man skal kunne komme opp med gullkornene på null komma niks, presset etter å produsere på kommando, være en lagspiller, og gjøre lynhurtige avgjørelser kobler introverte fra deres indre strømkilde og forlater dem stresset og utarmet. Introverte idag står overfor en stor utfordring for å ikke føle seg mistilpassede i sin egen kultur."

Jeg har ikke angst og depresjonen og stresset og den indre uroen skyldes at jeg ikke klarer leve opp til samfunnets krav fordi jeg er for introvert. Si meg, hvordan kan jeg bli kvitt symptomene om jeg ikke fjerner årsaken?

[Trine]

Ok. Da har jeg misforstått, for jeg forsto det slik at du ikke hadde fått hjelp av spesialist.

 

Jeg har vært hos psykolog og nå går jeg til en psykiatrisk sykepleier, men neste gang jeg skal til fastlegen min så skal jeg be om en skikkelig utredning og forhåpentligvis få hjelp.

[Trine]

Det meste kan være et problem om man ønsker det. Vi har alle svakheter og vansker vi må manøvrere her i livet. At det er så mye verre for deg å være introvert enn for andre er ikke noe man kan diskutere objektivt, da din subjektive mening tydeligvis er at de problemene du har stammer fra denne disposjonen.

 

 

Mener du virkelig at jeg ønsker å ha et problem??????

[Trine]

Det jeg vet ut fra hva du har skrevet på dol er at du virkelig har prøvd. Du er ferdig med vgs, det burde du være utrolig stolt av! Det virker som du har prøvd det meste du kan prøve løse på egenhånd, og siden det ikke fungerer trenger du noen som kan hjelpe deg utenifra. Det skal ikke være sånn at man føler man ikke takler jobben og blir syk av det.

Det er dumt du føler du ikke burde være født. Men jeg tror det er fordi du føler du har prøvd alt og at du ikke kan få hjelp. Men det kan du. Håpet er ikke ute enda. Jeg vet du kan få det bedre.

 

Tusen takk. Ja, jeg prøver virkelig. Men det er bare du som ser det. Alle andre tror jeg er vanskelig og ønsker å ha problemer.

[Madelenemie]

I personlighetspsykologien snakker en ofte om "Big Five", de fem grunntrekk i personligheten som er helt uavhengige av hverandre.

 

Utadvendthet

Nervøsitet (nevrotisisme)

Åpenhet for inntrykk

Vennlighet

Pliktoppfyllende/samvittighetsfull

 

Om en ser på hvert trekk som et kontinuum, har de fire siste klart en positiv/negativ - dimensjon. Dvs at det går bedre med folk på den ene siden av skalaen enn på den andre siden.

 

Når det gjelder utadvendthet/innadvendthet, er det ikke en slik positiv/negativ sammenheng. Introverthet i seg selv må derfor ikke brukes som en unnskyldning for livsvansker.

 

Imidlertid kan valg av f.eks yrke som passer dårlig til ens personlighet gi ekstra belastninger, men dette er ikke noe spesielt for introverte.

Jeg kan være enig i hovedtrekkene slik du beskriver det.

 

Men slik jeg forstod den introverte damen som skrev den boken...som noen refererte til, så er det såpass mye mer vanskelig å være introvert i en ekstrovert verden, da mener jeg at "verden", slik det er nå, mer enn før, verdsetter i langt større de ekstroverte sider ved mennesker, for det er jo heller ikke slik at vi er enten introvert eller ekstrovert, vi er en blanding.

(skolen er også i dag lagt opp mer etter de som er mest ekstroverte, det er lite rom for ettertanke og nøyaktighet, det skal gå så fort alt og alle må liksom være like utadvendte)

 

Min mann er ekstrovert, han syns det er lettere for han å fungere i en hektisk verden, selv om jeg har autisme er jeg også introvert, når jeg "tar meg sammen" og orker mer enn jeg ville giddet om jeg ikke var gift, så koster det langt mer krefter fra meg enn fra min mann, som elsker å ha gjester, gå på fester, snakke med mennesker osv osv...

Jeg har det aller best på hytten vår i fjellet eller i en gapahuk med en kaffekopp.

Han har det best i en storby eller en hektisk badeferie.

Men så har vi påvirket hverandre og nærmet oss hverandre.

 

Jeg syns det virker naturlig at de introverte strever mer i verden slik den er i dag, og ikke slik den var for 50 år siden.

[Caylee]

Tusen takk. Ja, jeg prøver virkelig. Men det er bare du som ser det. Alle andre tror jeg er vanskelig og ønsker å ha problemer.

Husk at uansett hva de andre sier så er det du som kjenner du deg selv. Det de andre sier er ikke sant. Du vet at du prøver hardt og har gjort ditt beste. Du har mange ting du har å være stolt over :-)

Selvom det ser mørkt ut nå, og ting er vanskelig så ikke glem alt du har klart.

[Trine]

Trine: jeg synes du har et veldig negativt bilde av introverte. Det er et vanlig personlighetstrekk og jeg vil tro de aller fleste introverte fungerer helt fint i arbeidslivet med mindre de velger å jobbe med noe som krasjer fullstendig med personligheten. Alle har vi vel arbeidsoppgaver vi liker dårligere enn andre, men vi må utføre dem fordi det er en del av avtalen vi inngikk da vi takket ja til jobben. For en frisk introvert går det ganske greit. Jeg er også introvert, og ikke så lite heller. De siste årene har jobben min tatt en slik vending at jeg må være sosial, inspirerende og aktivt lyttende store deler av dagen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle orke noe slikt, men det gjør jeg altså selv om jeg selvfølgelig synes det er slitsomt til tider. Jeg har vennet meg til det og orker (og liker) mye mer av det enn jeg gjorde før. Man må innrette seg sånn at man kan få noen pusterom og hente seg inn igjen/lade batteriene, og man må ville få det til. Det jeg synes er mest vanskelig er å unngå å bli spist opp av de svært ekstroverte, og helst komme meg unna på en slik måte at de ikke tror at jeg ikke liker dem. De har dessverre ofte vanskelig for å forstå at ikke alle får ny energi av sosialt samvær og tjohei:) Jeg tror det ligger mer bak dine vansker enn at du er introvert. Sykdom av noe slag. Du er god til å skrive, så kanskje du kan skrive ned noe om problemene dine siden du sliter med å få sagt noe vettugt når du snakker med behandlerne?

 

Endel av det du skriver er det samme som jeg har kommentert mange ganger før, nå er jeg sliten, sitter og gråter og orker ikke kommentere det flere ganger. Det er ikke på grunn av deg, du formulerer deg på en veldig fin måte. Jeg er bare så lei av å bli misforstått hele tiden. Lei av at folk legger ting i det jeg skriver som jeg aldri har sagt eller ment.

Takk, jeg syns det er lettere å skrive enn å prate, men jeg opplever hele tiden å bli misforstått selv om jeg skriver. Har skrevet til behandleren før og skriver stadig ned ting som jeg kan ta med til behandling, men jeg opplever at jeg ikke blir forstått. Og jeg får ikke forklaringer på ting. Jeg må ha forklaring for å forstå. Jeg får bare beskjed om at jeg har sosial angst, men det har jeg ikke. Joda, symptomer på det har jeg, men av andre årsaker enn årsakene til de med sosial angst. Grunnen til mine angstlingnende symptomer er samme årsakene som er typiske utfordringer for introverte. Jeg forstår ikke hva for noe annet det skulle være. Men jeg skal be legen min om en ordentlig utredning.

[Trine]

Husk at uansett hva de andre sier så er det du som kjenner du deg selv. Det de andre sier er ikke sant. Du vet at du prøver hardt og har gjort ditt beste. Du har mange ting du har å være stolt over :-)

Selvom det ser mørkt ut nå, og ting er vanskelig så ikke glem alt du har klart.

 

Men det jeg har klart er jo ikke nok og det jeg har klart har ført til at jeg ikke klarer noe lenger. Jeg er så sliten. Det eneste jeg får til litt er ting man ikke kan jobbe med og tjene penger på.

[Madelenemie]

Endel av det du skriver er det samme som jeg har kommentert mange ganger før, nå er jeg sliten, sitter og gråter og orker ikke kommentere det flere ganger. Det er ikke på grunn av deg, du formulerer deg på en veldig fin måte. Jeg er bare så lei av å bli misforstått hele tiden. Lei av at folk legger ting i det jeg skriver som jeg aldri har sagt eller ment.

Takk, jeg syns det er lettere å skrive enn å prate, men jeg opplever hele tiden å bli misforstått selv om jeg skriver. Har skrevet til behandleren før og skriver stadig ned ting som jeg kan ta med til behandling, men jeg opplever at jeg ikke blir forstått. Og jeg får ikke forklaringer på ting. Jeg må ha forklaring for å forstå. Jeg får bare beskjed om at jeg har sosial angst, men det har jeg ikke. Joda, symptomer på det har jeg, men av andre årsaker enn årsakene til de med sosial angst. Grunnen til mine angstlingnende symptomer er samme årsakene som er typiske utfordringer for introverte. Jeg forstår ikke hva for noe annet det skulle være. Men jeg skal be legen min om en ordentlig utredning.

Jeg må også som deg har forklaringer for å forstå  sånn var det, men det har blitt bedre fordi jeg nå har fått så mange forklaringer på det som for andre er selvfølgeligheter..

 

Selv om du ikke har HFA skulle du kanskje hatt en autismevennlig psykiater!!

 

De forklarer alt, fordi de tror jeg trenger alt forklart i detalj og det gjør jeg som regel.

 

Vil du jeg skal sende deg navn på et par gode psykiatere som jeg tror kan hjelpe deg som introvert?

 

Det er vondt å ikke bli forstått, trøst deg med at det faktisk er ganske lurt å gråte, har min psykiater sagt

[Trine]

Jeg må også som deg har forklaringer for å forstå  sånn var det, men det har blitt bedre fordi jeg nå har fått så mange forklaringer på det som for andre er selvfølgeligheter..

 

Selv om du ikke har HFA skulle du kanskje hatt en autismevennlig psykiater!!

 

De forklarer alt, fordi de tror jeg trenger alt forklart i detalj og det gjør jeg som regel.

 

Vil du jeg skal sende deg navn på et par gode psykiatere som jeg tror kan hjelpe deg som introvert?

 

Det er vondt å ikke bli forstått, trøst deg med at det faktisk er ganske lurt å gråte, har min psykiater sagt

 

Ja takk, det hadde vært fint om du kunne gjøre det Er det private psykiatere?

[frosken]

Det kan være jeg har forstått begrepet feil, men enkelte av de utfordringene jeg har er at jeg blir utslitt av å være sammen med andre mennesker, trenger mye tid for meg selv for å sortere tankene mine, er nøyaktig og ikke alltid klarer å være effektiv fordi jeg må kontrollere at alt er riktig, og jeg tror og mener at dette knytter seg til introversjon. Andre ting kommer nok kanskje i tillegg, men jeg opplever likevel at jeg kan uttale meg om at det kan være utfordrende å være veldig introvert.

 

Hvorvidt det er "lettere" å få andre psykiske plager dersom man er introvert, kan jeg ikke si jeg vet noe særlig om. Jeg registrerer at det er en del mennesker som mener det, og det høres forsåvidt ut som det kan stemme for enkelte. 

 

Jeg synes det er litt rart at enkelte ser ut til helt å overse det som var hovedbudskapet til nhd da han startet denne tråden. Hans utsagn pleier å være basert på forskningslitteratur, og jeg antar av den grunn at han har godt grunnlag for å si det han sier om introverthet.

[frosken]

Jeg definerer det ikke på min egen måte, jeg siterer eksperters definisjon. Jeg prøver å si at psykiske vansker kan komme av introversjon. Nå gidder jeg ikke gjenta det flere ganger. Du vil ikke forstå det og det er helt greit.

 

Du forholder deg ikke til hva trådstarter som fagperson sier om introverthet. Jeg antar at han ikke har fremmet sin personlige synsing om temaet, men forholder seg til kunnskapsstatus i personlighetspsykologien.

[frosken]

Så du mener den dagen man fyller 20 så er man plutselig en helt annen person enn da man var 19?

Neida, men jeg mener at de fleste blir mer modne med alderen. En del ungdommer kommer med utsagn av typen "hvorfor er jeg blitt født" i konflikter med sine foreldre i ungdomstiden, men jeg anser ikke dette for å være en konstruktiv måte å diskutere sine vansker på som voksen.

[Trine]

Du forholder deg ikke til hva trådstarter som fagperson sier om introverthet. Jeg antar at han ikke har fremmet sin personlige synsing om temaet, men forholder seg til kunnskapsstatus i personlighetspsykologien.

 

Han er ikke den eneste fagpersonen i verden og andre fagpersoner har andre meninger. Psykologi er ikke som matte. 2+2 er ikke nødvendigvis 4. Det er mange meninger og mye synsing. Noen ting er forsket på og stemmer for de fleste, men ingenting stemmer 100% for alle.

[Caylee]

Neida, men jeg mener at de fleste blir mer modne med alderen. En del ungdommer kommer med utsagn av typen "hvorfor er jeg blitt født" i konflikter med sine foreldre i ungdomstiden, men jeg anser ikke dette for å være en konstruktiv måte å diskutere sine vansker på som voksen.

Hm.. Det sier jeg ennå. Er jeg dum i hodet da ifølge du og andre som mener det?

Endret 30. desember 2014 av Caylee

[Trine]

Jeg synes det er litt rart at enkelte ser ut til helt å overse det som var hovedbudskapet til nhd da han startet denne tråden. Hans utsagn pleier å være basert på forskningslitteratur, og jeg antar av den grunn at han har godt grunnlag for å si det han sier om introverthet.

 

Det er mange forskningsresultater, men faktum er at vi alle er mennesker og ingen er like. Det kan være typiske ting som går igjen hos de fleste, men det er alltid noen som ikke stemmer med forskningsresultatene. Det er uendelig mange ting som gjør at vi utvikler oss til den vi er. Vi vet ikke alt. Jeg syns det er viktig å være åpen for at noen ikke "følger boka". Jeg kan ikke så mye om mennesker, men jeg kan endel om hunder. Felles for oss og hunder er at vi er individer som utvikler oss ut ifra erfaringer vi gjør. Man kan ikke behandle alle hunder likt eller trene de likt, man må se på individet og hvordan det fungerer, tenker og oppfatter ting. Det er ikke et svar som passer for alle hunder og det er ikke et svar som passer for alle mennesker.

[frosken]

Hm.. Det sier jeg ennå. Er jeg dum i hodet da eller ifølge du og andre som mener det?

Nei, du er ikke dum, men du er fortsatt ung og litt umoden som følge av alt du har opplevd gjennom ungdomsårene ;-)