Introvert - intet handicap

[Gjest Ladytron]

Innlegg som dette er vel typisk en av grunnene til at ekstremt introverte ender med å bli psykisk syke. Ingen forståelse for at introversjon kommer i ulke grader, at de fleste også har noe ekstroversjon i seg, men at det finnes noen som ikke har det. Det er ikke snakk om at alle introverte skal melde seg ut av samfunnet, men du mener kanskje det er greit at noen må stenge seg inne all den tiden de ikke bruker på jobben, at man gråter hver kveld fordi de er fullstendig tomme for energi, at man gruer seg og har et usunt høyt nivå av stress HVER ENESTE dag fordi man blir utslitt av andre mennesker? Alle takler at noe til tider er slitsomt, slik du beskriver det å være introvert i et yrke best egnet for ekstroverte. Men hadde du holdt ut om hver dag var et helvete?

Og igjen, nei, introversjon er ikke en sykdom, men det kan fort enda med sykdom dersom det ikke tas hensyn til.

Jeg tror at i det scenarioet du skisserer så er det andre ting enn introverthet som er grunnproblemet. Hvis jeg hadde følt at hver dag på jobb var et helvete så hadde jeg skiftet jobb. Hadde ikke gitt opp av den grunn...

[frosken]

Er jo tydeligvis bare å "ta seg sammen". Når noen med sosial angst og unnvikende pf kan jobbe som selger så har jeg ikke en dritt å klage på, jeg har jo ingen diagnose. Jeg må vel bare skjerpe meg. Orker ikke dette mer jeg. Det er tydeligvis ikke det at jeg er ekstremt introvert som er problemet, men at jeg er fullstendig udugelig. burde ikke vært født. Fortjener ikke en plass i denne verden.

Jeg synes du bruker mye energi på å argumentere for at du ikke har noen sjanse til å klare deg i arbeidslivet, i stedet for å prøve å se etter noen løsninger.

[frosken]

Jeg ser at du feiltolker svaret mitt veldig. Jeg prøvde dessuten å formidle håp, men du tolker det negativt.

Jeg trekker tilbake svaret mitt.

Jeg synes ikke du skal trekke tilbake det du sa fordi mottakeren velger å tolke det på en lite adekvat måte. Øv deg på å stå for deg du har sagt, men det du mener:-)

[frosken]

Ingen som har tenkt på at man kanskje har blitt psykisk syk pga introversjon?

 

"Som et resultat, er introverte ikke drevet å søke store kick med positiv emosjonell opphisselse, de vil heller finne en mening enn pur lykke, noe som gjør dem relativt immune mot søken etter lykke som gjennomsyrer norsk moderne kultur. Faktisk kan den kulturelle vektingen på lykke true deres psykiske helse. Som nordmann og vestlig generelt blir livet stadig mer konkurransedrevent og aggressivt, man skal kunne komme opp med gullkornene på null komma niks, presset etter å produsere på kommando, være en lagspiller, og gjøre lynhurtige avgjørelser kobler introverte fra deres indre strømkilde og forlater dem stresset og utarmet. Introverte idag står overfor en stor utfordring for å ikke føle seg mistilpassede i sin egen kultur."

http://klinikk5.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=4&UnderMenyId1=16&UnderMenyId2=183&ThisMenyId=183

 

Hvorfor må det være slik at dersom man mener man er ekstremt introvert og at samfunnet slik det fungerer gjør en syk så er det ikke på grunn av introversjonen, men at man har en annen psykisk sykdom?

 

Jeg mener du beskriver noe helt annet enn introverthet i de fleste av dine innlegg. Du beskriver også en ganske intens motvilje mot å skulle forsøke å finne løsninger, eller å skulle tilpasse deg krav utenifra. Det er etter min oppfatning sider ved din personlighet som ikke har noe med introverthet å gjøre.

[frosken]

Har lest tall som tilsier at 35-50 prosent av befolkningen er introvert. Skulle likt å se at alle vi introverte meldte oss ut av arbeislivet og begynte å gå på nav istedenfor...

 

Introverthet gir oss ingen unnskyldning for å ikke jobbe. Arbeidslivet kan være tøft og krevende for mange, men man kan ikke bare melde seg ut fordi man trives best i eget selskap og blir sliten av å være med andre mennesker. Man har jo fritid også, den disponerer man selv. Har selv hatt et yrke som egentlig passer best for ekstroverte mennesker. Det har til tider vært slitsomt, ja, men det gikk helt fint.

 

Jeg har forståelse for at mennesker med psykiske problemer sliter med å komme seg ut i arbeid, men introverthet er ikke en (p)sykdom.

Bra kommentar, synes jeg.

[Trine]

Jeg synes du bruker mye energi på å argumentere for at du ikke har noen sjanse til å klare deg i arbeidslivet, i stedet for å prøve å se etter noen løsninger.

 

Jeg mener du beskriver noe helt annet enn introverthet i de fleste av dine innlegg. Du beskriver også en ganske intens motvilje mot å skulle forsøke å finne løsninger, eller å skulle tilpasse deg krav utenifra. Det er etter min oppfatning sider ved din personlighet som ikke har noe med introverthet å gjøre.

 

Du burde ikke komme med slike uttalelser til personer du ikke vet noen tingen om. I alle år jeg har levd, som er godt over 30, har jeg prøvd å tilpasse meg og prøvd å se etter løsninger. Det kommer til et punkt hvor man ikke har mer å gi, jeg klarer ikke et normalt liv. Jeg er dritt lei av mennesker som sier "bare gjør sånn eller slik og jobb hardt". De aner ikke hvor hardt jeg har jobbet og hvor hardt jeg fortsatt jobber og alltid må jobbe. Og du har enten ikkke lest linken jeg postet, ellerså kan vi si det samme om deg. Du har en ganske intens motvilje til å se at det finnes forskjellige grader av introversjon.

[Trine]

Jeg tror at i det scenarioet du skisserer så er det andre ting enn introverthet som er grunnproblemet. Hvis jeg hadde følt at hver dag på jobb var et helvete så hadde jeg skiftet jobb. Hadde ikke gitt opp av den grunn...

 

Fint for deg da, om du bare kan bytte jobb og få de jobbene som passer perfekt for deg. Da er du heldig og det bør du sette pris på. Ingen har uansett sagt noe om å gi opp, du vet ikke hvor hardt jeg hele tiden prøver. Med mindre jeg kunne jobbet hjemmefra så blir hver dag et helvete og jeg vet at jeg en dag må tilbake til det helvete. Men nå har jeg levd med helvete i over 30 år så da burde jeg vel klare det i 30 til. Det spiller jo ingen rolle mener jeg, hvordan folk har det, det er ihvertfall det som uttrykkes her.

[Solemnity]

Introverthet er ikke et problem. Svært mange suksessfulle mennesker er introverte og det er ingen sykdom. Jeg er introvert og autistisk. Det er autismen som forårsaker problemene - og nei, det er ikke samme sak. At lyder og lys er smertefullt, at jeg er ansiktsblind, at jeg leser situasjoner svært feil noen ganger, at ord blir til lyder uten sammenheng når jeg er sliten, at jeg ikke klarer å forme setninger når jeg er utslitt.

 

Ingenting av dette er å være introvert. Introvertheten betyr at jeg liker å tenke før jeg snakker, at jeg trives best med en eller to mennesker av gangen, at jeg tenker mye, at jeg lever et rikt liv inne i hodet mitt. Jeg kjenner introverte snekkere, advokater, leger, psykologer, forfattere og lærere. Vi må alle finne ut hva vi er best til.

 

Introverthet må ikke forveksles med sosial angst.

[Trine]

Gratulerer Frosken og Ladytron, det er personer som dere, som sliter ut introverte. Hadde man tatt litt hensyn til de som må tenke før de svarer, ikke klarer konsentrere seg i kontorlandskap, er opptatt av kvalitet og jobber sakte så hadde det jo ikke vært noe problem, men når man hele tiden blir presset til å gjøre ting fortere enn man føler at man mestrer så er ikke det bra for psyken, man blir tvunget til å prate om vær og vind og tvunget til å jobbe på en måte man selv ikke er ekstremt ukomfortabel med. Jeg tror Caylee har et poeng i et av innleggene her. Det er for mange som kaller seg introverte, tilsynelatende normale menneske med normale sosiale egenskaper, bare fordi de hellet litt i den retningen på en test og liker å sitte hjemme alene (selv om de egentlig ikke er alene fordi de har familie) på kveldene. Man har kanskje et snev av introverte trekk og det har blitt en mote nå at man skal være enten introvert eller ekstrovert. Personer som ikke kan ha bikket mer enn akkurat over på introvertsiden kaller seg introverte og forteller verden hvor viktige de er, samtidig gir de et helt absurd bilde på hvordan det er å være introvert. Introverte roper ikke ut til verden på den måten så de som snakker for de introverte er de som ligger midt på skalaen. Innadvent (som i og for seg er det samme) var slett ikke like populært å være. Så ok, jeg er ikke introvert, jeg er innadvent. Personlighetsforstyrrelser er også vanlige personlighetstrekk, men i en så stor grad at det blir et problem. Hvorfor er det så umulig å tenke at det er slik med introversjon også?

[Gjest]

Jeg synes ikke du skal trekke tilbake det du sa fordi mottakeren velger å tolke det på en lite adekvat måte. Øv deg på å stå for deg du har sagt, men det du mener:-)

Ok

[Trine]

Introverthet er ikke et problem. Svært mange suksessfulle mennesker er introverte og det er ingen sykdom. Jeg er introvert og autistisk. Det er autismen som forårsaker problemene - og nei, det er ikke samme sak. At lyder og lys er smertefullt, at jeg er ansiktsblind, at jeg leser situasjoner svært feil noen ganger, at ord blir til lyder uten sammenheng når jeg er sliten, at jeg ikke klarer å forme setninger når jeg er utslitt.

 

Ingenting av dette er å være introvert. Introvertheten betyr at jeg liker å tenke før jeg snakker, at jeg trives best med en eller to mennesker av gangen, at jeg tenker mye, at jeg lever et rikt liv inne i hodet mitt. Jeg kjenner introverte snekkere, advokater, leger, psykologer, forfattere og lærere. Vi må alle finne ut hva vi er best til.

 

Introverthet må ikke forveksles med sosial angst.

 

Jeg er introvert og jo det er et problem. Jeg forstår virkelig ikke at det skal være så utrolig vanskelig å forstå at en lett introversjon ikke er et problem, men at ekstrem introversjon faktisk kan være et veldig stort problem for personen det gjelder. Ikke bare må man prøve å få andre til å forstå det, noe jeg har lært nå at er umulig, verden vil rett og slett ikke forstå. Man må også trosse seg selv store deler av dagen og livet, skyve seg selv til side for å tilfredsstille andre.

Ingen her har forvekslet introversjon med sosial angst.

Det er ganske overlegent å si at introverthet ikke er et problem fordi du ikke har problemer med det. Det blir det samme som at en med liten prolaps i ryggen skal si til en som ikke klarer gå pga prolaps, at det bare er å stå på, prolaps er ikke noe problem, det er bare litt vondt av og til.

[ISW]

Jeg opplever at mange putter diagnoser som sosial angst, schizoid pf., m.flere, i samme sekk som innadvendthet. 

 

Personlig er jeg vel i utgangspunktet ganske innadvendt. Imidlertid fant jeg tidlig ut at hvis jeg skal fungere i jobber som jeg ønsker meg, så er jeg nødt til å gjøre visse endringer for å tilpasse meg. Jeg løste dette gjennom å ta et "helvetesår" som selger da jeg var 18-19 år gammel. Det lærte jeg utrolig mye av som jeg har fått glede av i årene som kom.

 

Jeg er vel fortsatt der at jeg kan være sliten etter å ha hatt mye mennesker rundt meg og bedrevet mye small talk. Men jeg har ingen problemer med å fungere i slike situasjoner.

[gullfisk]

Gratulerer Frosken og Ladytron, det er personer som dere, som sliter ut introverte. Hadde man tatt litt hensyn til de som må tenke før de svarer, ikke klarer konsentrere seg i kontorlandskap, er opptatt av kvalitet og jobber sakte så hadde det jo ikke vært noe problem, men når man hele tiden blir presset til å gjøre ting fortere enn man føler at man mestrer så er ikke det bra for psyken, man blir tvunget til å prate om vær og vind og tvunget til å jobbe på en måte man selv ikke er ekstremt ukomfortabel med. Jeg tror Caylee har et poeng i et av innleggene her. Det er for mange som kaller seg introverte, tilsynelatende normale menneske med normale sosiale egenskaper, bare fordi de hellet litt i den retningen på en test og liker å sitte hjemme alene (selv om de egentlig ikke er alene fordi de har familie) på kveldene. Man har kanskje et snev av introverte trekk og det har blitt en mote nå at man skal være enten introvert eller ekstrovert. Personer som ikke kan ha bikket mer enn akkurat over på introvertsiden kaller seg introverte og forteller verden hvor viktige de er, samtidig gir de et helt absurd bilde på hvordan det er å være introvert. Introverte roper ikke ut til verden på den måten så de som snakker for de introverte er de som ligger midt på skalaen. Innadvent (som i og for seg er det samme) var slett ikke like populært å være. Så ok, jeg er ikke introvert, jeg er innadvent. Personlighetsforstyrrelser er også vanlige personlighetstrekk, men i en så stor grad at det blir et problem. Hvorfor er det så umulig å tenke at det er slik med introversjon også?

Men hvordan skal "hele samfunnet" eller vi ta dette hensynet da? Jeg er introvert på den måten at jeg misliker smalltalk, og blir sliten av å være sammen med mennesker hele tiden. Trenger alenetid. Vi har flere mye mer introverte enn meg på jobb, folk som ber pent om å få slippe å dele kontor, ikke være med på sosiale tilstedninger osv, og dem tas det hensyn til i den grad vi kan. Selv velger de å ikke spise lunsj sammen med oss andre, for eksempel. Vi slkjønner det. Men hva mer burde man gjøre? De må jo jobbe (og de jobber bra), og de må av og til gå på møter osv. Men de kan lukke døren på sitt kontor, og foretrekker kommunikasjon på mail. Det er ok.

Jeg skjønner ikke hva det er i din introverthet som hadde fått deg til å fungere på jobb hvis bare andre hadde tatt mer hensyn? Det finns da mange jobber der man ikke trenger å møte kunder/brukere/være sosial? Særlig teoritunge yrker, men også innen fabrikk/produksjon/renhold. Hvilken tilpassninger trenger du som ikke andre forstår, og som hadde hjulpet? Hvordan skal vi vise at vi  forstår deg?

[Solemnity]

Jeg er introvert og jo det er et problem. Jeg forstår virkelig ikke at det skal være så utrolig vanskelig å forstå at en lett introversjon ikke er et problem, men at ekstrem introversjon faktisk kan være et veldig stort problem for personen det gjelder. Ikke bare må man prøve å få andre til å forstå det, noe jeg har lært nå at er umulig, verden vil rett og slett ikke forstå. Man må også trosse seg selv store deler av dagen og livet, skyve seg selv til side for å tilfredsstille andre.

Ingen her har forvekslet introversjon med sosial angst.

Det er ganske overlegent å si at introverthet ikke er et problem fordi du ikke har problemer med det. Det blir det samme som at en med liten prolaps i ryggen skal si til en som ikke klarer gå pga prolaps, at det bare er å stå på, prolaps er ikke noe problem, det er bare litt vondt av og til.

 

Jeg scorer svært høyt på introvert-skalaen, men jeg forstår du ikke ønsker å høre at dette er psykisk sykdom på siden av din disposisjon.

 

Lykke til

[Kalevaala]

 Personlig mener jeg at introversjon kan være hva det vil, for meg er det uansett et handicap siden introverte er en belastning for samfunnet. 

 

Jeg er helt uenig i at introverte er en belastning for samfunnet.  Jeg er selv sterkt introvert, og har kun vært til belastning for samfunnet 2 ganger i mitt liv, en gang da jeg var sykmeldt i 3 uker for depresjon, og en gang da jeg brakk benet og var borte fra jobb i 2 uker.

 

Den resterende 99% av tiden har jeg vært i full jobb.   Jeg har også flere introverte kolleger som bidrar maks både på jobb og i fritiden - for barn og familie.  

[AnonymBruker]

Men hvordan skal "hele samfunnet" eller vi ta dette hensynet da? 

 

Hvorfor skal samfunnet ta hensyn til de deprimerte, de med angst, personlighetsforstyrrelser eller asperger?

Anonymous poster hash: 55679...aa4

[AnonymBruker]

Introverthet er ikke et problem.

 

Det er et problem for Trine når hun blir syk av det med svært dårlig funksjonsevne som resultat.

Anonymous poster hash: 55679...aa4

[Solemnity]

 

Det er et problem for Trine når hun blir syk av det med svært dårlig funksjonsevne som resultat.

Anonymous poster hash: 55679...aa4

 

 

Det er psykisk sykdom som er problemet, ikke introvertheten. Siden de aller fleste introverte er psykisk friske, så betviler jeg at det er en så tydelig korrelasjon som hun her påstår.

[umakenverdt]

Jeg er introvert og jo det er et problem. Jeg forstår virkelig ikke at det skal være så utrolig vanskelig å forstå at en lett introversjon ikke er et problem, men at ekstrem introversjon faktisk kan være et veldig stort problem for personen det gjelder. Ikke bare må man prøve å få andre til å forstå det, noe jeg har lært nå at er umulig, verden vil rett og slett ikke forstå. Man må også trosse seg selv store deler av dagen og livet, skyve seg selv til side for å tilfredsstille andre.

Ingen her har forvekslet introversjon med sosial angst.

Det er ganske overlegent å si at introverthet ikke er et problem fordi du ikke har problemer med det. Det blir det samme som at en med liten prolaps i ryggen skal si til en som ikke klarer gå pga prolaps, at det bare er å stå på, prolaps er ikke noe problem, det er bare litt vondt av og til.

 

Jeg har stor forståelse for at du synes situasjonen din er svært vanskelig, og at du opplever at det å være introvert er et digert problem for deg. Som en person som selv ikke klarer gjøre noe annet etter jobb enn å stort sett ligge i fosterstilling og forsøke å få pusten normal og få hodet klart, har jeg forståelse. Som en person som sitter på do på jobb og tar tiden på hvor lenge jeg kan være på do alene før jeg må ut til folk igjen, har jeg forståelse. Jeg synes selv det er veldig utfordrende. Hvorvidt dette kun er introversjon eller også andre ting vet jeg ikke (og jeg aner i vertfall ikke rekkefølgen i så fall, om jeg har blitt syk fordi jeg er introvert eller om sykdommen var der fra før helt uavhengig av at jeg er introvert).

 

Jeg vet at det er vondt å kjempe hver dag. Men jeg vet også at det er minst like vondt å gi opp, slutte, ikke møte mennesker. De gangene jeg har "gitt opp" har også samvittigheten min, frykten min og redselen for andre mennesker økt til nye høyder, og det har ikke vært bra. Men det er en kamp hver dag. Jeg prøver å tenke at det er mange som kjemper hver dag, mange som sliter, mange som har det vondt hele livet. Jeg er sånn sett ganske normal på det området  

 

Et lite ps: Jeg tror ikke de som skriver at de klarer seg ok tross sin introversjon mener noe vondt med det de skriver overhodet. Jeg personlig tror de ønsker å motivere og vise at det kan være mulig. Det er det vanskelige med å si at man har tro på folk, at det da av og til forstås som at man forventer at de lykkes. Jeg prøver å være bevisst selv på å ikke få det til å høres ut som forventninger og krav, men som håp og at man har troen på personen, men av og til blir det feil formulert dessverre.

 

Dette er ikke et innlegg mot at det kan gjøres visse tiltak på arbeidsplasser for personer som trenger litt ro, for eksempel ved at det ikke blir sett ned på dersom man tar lunsjen for seg selv noen dager, og at man kan sitte på eget kontor, ikke kontorlandskap. Dessverre er det ikke alltid så mye som kan gjøres. Jeg har forståelse for at bedrifter har behov for effektive medarbeidere, men merker selvsagt at det sliter på meg å skulle jobbe på den måten det gjøres mange steder.

[Trine]

 

Det er et problem for Trine når hun blir syk av det med svært dårlig funksjonsevne som resultat.

Anonymous poster hash: 55679...aa4

 

 

Tusen takk for at du forstår. Det betyr uendelig mye for meg. Jeg prøver jo så godt jeg kan å fungere, men jeg klarer ikke leve opp til kravene som stilles.

 

 

Det er psykisk sykdom som er problemet, ikke introvertheten. Siden de aller fleste introverte er psykisk friske, så betviler jeg at det er en så tydelig korrelasjon som hun her påstår.

 

Hvilket grunnlag har du for å si dette? Det er tydeligvis delte meninger blandt ekspertene også. Jeg mener at fordi jeg er introvert og ikke klarer leve opp til samfunnets krav har jeg blitt psykisk syk.

 

 

Jeg er helt uenig i at introverte er en belastning for samfunnet.  Jeg er selv sterkt introvert, og har kun vært til belastning for samfunnet 2 ganger i mitt liv, en gang da jeg var sykmeldt i 3 uker for depresjon, og en gang da jeg brakk benet og var borte fra jobb i 2 uker.

 

Den resterende 99% av tiden har jeg vært i full jobb.   Jeg har også flere introverte kolleger som bidrar maks både på jobb og i fritiden - for barn og familie.  

 

Jeg er en belastning for samfunnet både fysisk og psykisk. At jeg er så ekstremt introvert gjør at jeg det er mange ting jeg ikke klarer, samme hvor hardt jeg prøver. Jeg kan late som en stund, men så knekker jeg. Selv om noen introverte klarer å bidra maks på alle områder så betyr ikke det at alle introverte klarer det.