Gå til innhold

Vi som har pf....


Gjest

Anbefalte innlegg

Dersom man lar sine egne reaksjoner gå ut over andre i urimelig grad - til tross for at man er i stand til å ha bedre kontroll over sine reaksjoner - så er det vel greit å føle litt skam i forhold til det. Dersom man derimot tar ansvar for sine egne vansker og forsøker å ikke la umodne reaksjoner ramme andre, så er det ingen grunn til å skamme seg over at man er den man er.

Skjønner.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 42
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Trine

    11

  • Madelenemie

    7

  • slabbedask

    7

  • DoleMari

    5

Mest aktive i denne tråden

Ikke det jeg har blitt fortalt av eksperter. Så her er det tydligvis stor uenighet mellom fagfolk.

ja sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne ha konkrete tips foran hvordan man ikke lar seg dra ned av andres sinnstemning. Er det en personlighetsforstyrrelse hvis man blir veldig dratt ned av ens nærmeste negativitet og sinnsstemning?

Vil det si at jeg egentlig er sånn selv siden jeg blir så påvirket og kjenner det fysisk i kroppen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut over det å forsørge seg selv (om mulig), mener jeg at hver og en må finne ut av hva en selv mener er en ok måte å leve sitt liv på. Hvis en f.eks. ikke ønsker å ha venner, så er det neppe noen grunn til å forsøke å få det heller. Min erfaring er at dersom en jobbkollega sier at vedkommende ikke trives med å delta på felles middager, så godtas det av andre kollegaer helt greit - særlig når man vet at vedkommende ikke ønsker å delta.

 

I tillegg til dette utgangspunktet finnes det også en del gråsoner, hvor det etter min oppfatning ikke finnes så mange gode fasitsvar. Et eksempel kan være når ens foreldre blir gamle og hjelptrengende, da bør kanskje strekke seg et stykke utenfor egen komfortsone fordi de trenger en?

 

Min erfaring er at man blir sett på som en som ikke ønsker å bidra til fellesskapet og det sosiale om man ikke blir med på aktiviteter i forbindelse med jobben.

 

Jeg føler at man har en forpliktelse til å ta seg av sine foreldre, de har jo tatt seg av deg en gang. Men de valgte det selv så jeg kan forstå at noen ikke ønsker å hjelpe, men jeg ville nok gjort mye for dem, de gjør jo mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne ha konkrete tips foran hvordan man ikke lar seg dra ned av andres sinnstemning. Er det en personlighetsforstyrrelse hvis man blir veldig dratt ned av ens nærmeste negativitet og sinnsstemning?

Vil det si at jeg egentlig er sånn selv siden jeg blir så påvirket og kjenner det fysisk i kroppen selv.

har ikke noe konkret tips kanskje,

men vi impregnerer jo våre sko, og jeg syns nok man ved å ha feks autisme er født med en impregnering, dvs man tar ikke inn andres følelser, det er jo også noe bra, da mennesker må gi klart uttrykk og ikke sende signaler bare, som blir til problemer.

på alle områder, ser vi jo i samfunnet hvor mye tull og vås, det blir av at man føler for mye og vektlegger for lite det reelle.

du trenger nok en form for impregnering, men siden den bare ikke er å gå og kjøpe, så vet jeg ikke helt noen kjapp løsning,

men jeg tror man kan øve seg opp til rasjonell og fornuftig tenkning, men sånt tar jo mer tid.

tenk om du kunne kjøpt en impregnering du kunne beskyttet deg med:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at man blir sett på som en som ikke ønsker å bidra til fellesskapet og det sosiale om man ikke blir med på aktiviteter i forbindelse med jobben.

Jeg føler at man har en forpliktelse til å ta seg av sine foreldre, de har jo tatt seg av deg en gang. Men de valgte det selv så jeg kan forstå at noen ikke ønsker å hjelpe, men jeg ville nok gjort mye for dem, de gjør jo mye for meg.

hei!

tips:

1) les om borgerlønn.( sveits stemmer over det i 2015)

2) stem piratpartiet.

:-)

Endret av Madelenemie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

har ikke noe konkret tips kanskje,

men vi impregnerer jo våre sko, og jeg syns nok man ved å ha feks autisme er født med en impregnering, dvs man tar ikke inn andres følelser, det er jo også noe bra, da mennesker må gi klart uttrykk og ikke sende signaler bare, som blir til problemer.

på alle områder, ser vi jo i samfunnet hvor mye tull og vås, det blir av at man føler for mye og vektlegger for lite det reelle.

du trenger nok en form for impregnering, men siden den bare ikke er å gå og kjøpe, så vet jeg ikke helt noen kjapp løsning,

men jeg tror man kan øve seg opp til rasjonell og fornuftig tenkning, men sånt tar jo mer tid.

tenk om du kunne kjøpt en impregnering du kunne beskyttet deg med:-D

Ja, bra sagt. Jeg trenger et skjold. Når jeg var på ferie i et muslimsk land en gang, ble jeg så beglodd at jeg fysisk trakk et skjerf over hodet. Men jeg kan ikke gjøre det. Jeg trenger en beskyttelse. Men kanskje jeg bare er deprimert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger sjønner jeg dem som drikker. Jeg har ikke drukket på et år sikkert, nå tok jeg meg en drink for å se om det roer nervene. Ble så fryktelig nedstemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger sjønner jeg dem som drikker. Jeg har ikke drukket på et år sikkert, nå tok jeg meg en drink for å se om det roer nervene. Ble så fryktelig nedstemt.

Drakk en vodka med lime boksdrink på noen minutter. Den ekle følelse forsvant. Er det noen medisiner som har tilsvarende virkning som EN drink, tro? Står jo kun på 50 mg Zoloft. Tror jeg trenger noe annet/mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger sjønner jeg dem som drikker. Jeg har ikke drukket på et år sikkert, nå tok jeg meg en drink for å se om det roer nervene. Ble så fryktelig nedstemt.

Hm.

 

Håper ikke du har vært alkoholiker, for da er det et dårlig valg å drikke når man blir nedstemt.

 

Ja jeg tror det fins medisiner som roer nervene, men det er vel de man kan bli avhengige av ;)

 

Jeg ble noen ganger så urolig og hyper av amfemtamin medisin, at jeg til slutt måtte ha hjelp, da sa en venn, be om sobril,

det fikk jeg så av legen, men så forstod jeg alvoret, og tok ikke sobril, det var jo en grunn for min ekstreme rastløshet.

 

Får du hjelp av noen? går du i terapi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at man blir sett på som en som ikke ønsker å bidra til fellesskapet og det sosiale om man ikke blir med på aktiviteter i forbindelse med jobben.

 

Jeg føler at man har en forpliktelse til å ta seg av sine foreldre, de har jo tatt seg av deg en gang. Men de valgte det selv så jeg kan forstå at noen ikke ønsker å hjelpe, men jeg ville nok gjort mye for dem, de gjør jo mye for meg.

 

Det er sikkert forskjell fra arbeidsplass til arbeidsplass hvor mye aksept det er for at folk velger å ikke delta på sosiale tiltak. 

 

For øvrig er det vel reelt at det er forskjell på hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet, men det finnes jo andre måter å bidra på en deltakelse på julebord etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert forskjell fra arbeidsplass til arbeidsplass hvor mye aksept det er for at folk velger å ikke delta på sosiale tiltak. 

 

For øvrig er det vel reelt at det er forskjell på hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet, men det finnes jo andre måter å bidra på en deltakelse på julebord etc.

 

Ja, det er det, men det er ikke alle som forstår at ikke alle klarer å være veldig sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det, men det er ikke alle som forstår at ikke alle klarer å være veldig sosial.

Da blir man sett på som uhøflig, overlegen, sær, vanskelig, og whatnot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da blir man sett på som uhøflig, overlegen, sær, vanskelig, og whatnot.

 

Ja, det er sant. Er så lei av "Hææ...skal du ikke være med? Hvorfor ikke? Hva skal du da? Skal du være hjemme på en fredag? Bli med da!" Og ofte legges sånne produktinformasjonsmøter sammen med en bytur, eller hyttetur og folk syns det er kult og man må nesten være med for å holde seg oppdatert på nye produkter, jeg hater det. Der jeg jobbet før var det greit nok for der var sjefen opptatt av at alle skulle bli kjent med hverandre (kjørte service alene), men da jeg flyttet og byttet jobb kjente jeg jo bare han lærlingen jeg hadde med meg. Jeg blir ikke kjent med folk med mindre jeg må jobbe sammen med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er sant. Er så lei av "Hææ...skal du ikke være med? Hvorfor ikke? Hva skal du da? Skal du være hjemme på en fredag? Bli med da!" Og ofte legges sånne produktinformasjonsmøter sammen med en bytur, eller hyttetur og folk syns det er kult og man må nesten være med for å holde seg oppdatert på nye produkter, jeg hater det.

Godt å se at det er flere som er lei av samt hater slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at det er flere som er lei av samt hater slikt :)

 

Ja, det er godt å vite at man ikke er alene om det :) Men det burde vært mer forståelse for det. At man ikke har lyst er liksom ikke en akseptabel grunn for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er godt å vite at man ikke er alene om det :) Men det burde vært mer forståelse for det. At man ikke har lyst er liksom ikke en akseptabel grunn for mange.

Jeg vet det. Har hatt flere ulike arbeidsplasser der jeg har sett dette. Trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.

 

Håper ikke du har vært alkoholiker, for da er det et dårlig valg å drikke når man blir nedstemt.

 

Ja jeg tror det fins medisiner som roer nervene, men det er vel de man kan bli avhengige av ;)

 

Jeg ble noen ganger så urolig og hyper av amfemtamin medisin, at jeg til slutt måtte ha hjelp, da sa en venn, be om sobril,

det fikk jeg så av legen, men så forstod jeg alvoret, og tok ikke sobril, det var jo en grunn for min ekstreme rastløshet.

 

Får du hjelp av noen? går du i terapi?

Nei, jeg har aldri vært så glad i alkohol egentlig, så jeg blir passe brisen på EN vodkadrinkboks:) Drakk endel i helger da jeg var yngre, eneste.

Jeg tenker at det er bedre å ta seg EN dring enn en Sobril. Blir så sløv av Sobril, våkner og blir med glad av drinken. Så en drink i ny og ne tror jeg at jeg skal begynne å unne meg:)

 

Hva var grunnen til at du fikk amfetamin-medisin? Bruker man det for autisme?

Ja, går i terapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...