Passer ikke inn i dette samfunnet

[Madelenemie]

Du er ekstremt god til å skrive/formidle. Du skriver også på en måte som får meg til å flire, og det bare et komplimant:)

Jeg kan nok blir for nysgjerrig og stille for mange spørsmål, så jeg var fornøyd med meg selv da jeg også pratet litt om meg og jobben min, fordi jeg liker ikke å prate om meg selv med folk jeg ikke kjenner så godt. Men han flira godt, så han må jo synes det var litt morsomt. Jeg liker å få folk til å le. Det har jeg alltid gjort:)

Hei!

 

Det liker jeg også:-)

 

De beste timene med min psykiater hadde jeg når hun lo:-)

Også med overlegen nå sist, ble jeg mest glad da han rullet i full fart på stolen mot meg:-)

Jeg spurte han nemlig om han husket hva han sa til meg på første konsultasjon for mange år siden, da sa han,

"Nei det husker jeg ikke, fortell" samtidig rullet han superfort over gulvet rett mot meg:-)

Han var tydelig i godt humør.

 

Også lo han da jeg sa det var bra jeg ikke begynte til han, for da var det vel en fare for at jeg ville forelsket meg i han.

Så godt humør er deilig.

[AnonymBruker]

Min datter opprettet en på meg for mange år siden, men er ikke innom, kan ikke passord:-)

 

Så prøvde jeg å aktivere, komme inn på den pga av noe ved instituttet, de har en FB gruppe, klarte det, men så trengte jeg det ikke likevel, så nei jeg er ikke en gang innom og titter

 

Men jeg titter på dol, det holder:-) Det holder rikelig som sosial arena på nettet:-)

Men du har nå familie, mann og barn, og får mye hjelp. Noen av oss er helt alene (bortsett fra gamle foreldre), har ikke kontakt med noen, og er helt overlatt til oss selv. Når man engang dør kommer ingen til å møte opp i begravelsen.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

Hei!

 

Det liker jeg også:-)

 

De beste timene med min psykiater hadde jeg når hun lo:-)

Også med overlegen nå sist, ble jeg mest glad da han rullet i full fart på stolen mot meg:-)

Jeg spurte han nemlig om han husket hva han sa til meg på første konsultasjon for mange år siden, da sa han,

"Nei det husker jeg ikke, fortell" samtidig rullet han superfort over gulvet rett mot meg:-)

Han var tydelig i godt humør.

 

Også lo han da jeg sa det var bra jeg ikke begynte til han, for da var det vel en fare for at jeg ville forelsket meg i han.

Så godt humør er deilig.

Du vet ikke hvor heldig du er som har både egen psykiater og overlege og snakke med.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[Madelenemie]

Men du har nå familie, mann og barn, og får mye hjelp. Noen av oss er helt alene (bortsett fra gamle foreldre), har ikke kontakt med noen, og er helt overlatt til oss selv. Når man engang dør kommer ingen til å møte opp i begravelsen. Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

Hei!

Ja livet er ikke likt fordelt av goder til oss mennesker, det er jeg lei meg for.

Du vet ikke hvor heldig du er som har både egen psykiater og overlege og snakke med. Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

Jeg vet hvor heldig jeg er i vertfall. Skulle ønske alle fikk like god hjelp.

Men er det ikke noen du kan få å snakke med ukentlig, feks vet jeg Bella Dotte har hjemmetjenesten, det liker hun, en hyggelig dame som kommer hver uke, og snakker litt, eller bidrar på ulike måter. Og kan du ikke få en venn?

[AnonymBruker]

H

Men er det ikke noen du kan få å snakke med ukentlig, feks vet jeg Bella Dotte har hjemmetjenesten, det liker hun, en hyggelig dame som kommer hver uke, og snakker litt,

Høres fryktelig kleint ut.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

Og kan du ikke få en venn?

Det er ikke bare å få seg en venn sånn uten videre. Har ikke hatt en venn siden jeg var 13 -14 år. Så det går nok ikke.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[Madelenemie]

Høres fryktelig kleint ut.Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

Men hvorfor er det mindre kleint med en psykiater?

[Madelenemie]

Det er ikke bare å få seg en venn sånn uten videre. Har ikke hatt en venn siden jeg var 13 -14 år. Så det går nok ikke.Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

Ok.

Jeg har selv en barndomsvenn, vi har det gøy sammen, de få gangene vi treffes pr år.

Ellers mener flere de er mine venner, men personlig syns jeg vennekonseptet er vanskelig å forstå seg på,

( jeg har prøvd, men jeg skjønner ikke når ulike mennesker skal over i de ulike kategorier, så bedre bare ikke tenke på,det)

Men jeg leser jo at mange vil ha mange venner, og da tenker jeg man bør skaffe seg det. Hvis man ikke vet hvordan så er det systemer som løser det også, det er bare å google det.

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det mindre kleint med en psykiater?

Syntes det blir annerledes at folk skal komme hjem til deg og være en slags betalt støttekontakt. Det blir bare pinlig.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

Ok.

Jeg har selv en barndomsvenn, vi har det gøy sammen, de få gangene vi treffes pr år.

Ellers mener flere de er mine venner, men personlig syns jeg vennekonseptet er vanskelig å forstå seg på,

( jeg har prøvd, men jeg skjønner ikke når ulike mennesker skal over i de ulike kategorier, så bedre bare ikke tenke på,det)

Men jeg leser jo at mange vil ha mange venner, og da tenker jeg man bør skaffe seg det. Hvis man ikke vet hvordan så er det systemer som løser det også, det er bare å google det.

Har så mye angst og klarer ikke å forholde meg til folk.

Nei, dette er helt håpløst.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[Trine]

Jeg skal ikke prate for mm, hun har det sikkert ikke akkurat sånn som meg. Men når folk tror hun har alt fordi hun har mann, barn og psykiater så tror jeg folk glemmer hvor jævlig vanskelig det kan være for en autist (eller meg for den saks skyld) å ha disse relasjonenen. Man må virkelig jobbe, man må svelge ekstremt mange kameler, man er avhengig av at mannen forstår, man kan lett slite med dårlig samvittighet fordi man vet man ikke kan gi den andre parten alt den ønsker uten at det går for mye på bekostning av en selv. Hvor gøy tror dere det er å vite at den man elsker elsker å ta på deg, stryke deg og kose med deg, selv biter man tenna litt sammen fordi man har så følsom hud at det egentlig bare er ubehagelig å bli tatt på. Eller når den man bor med vil ligge i senga og prate og kose en lørdags morgen, mens det eneste man selv klarer tenke på er at man vil opp og ut og blir rastløs av det andre ser på som hyggelig og viktig i et forhold. Nå tror jeg mm er litt mer direkte og rett fram enn meg, mulig det er derfor hun holder ut i et forhold. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, helt til jeg har vært så lei at det eneste som fungerer er å få være helt alene lenge, veldig lenge. Jeg syns det er litt smålig å klage over at man ønsker folk i livet sitt, men at angsten gjør det umulig. At man ønsker noen å prate med, men å få noen hjem blir for kleint. Ikke klagingen i seg selv som er smålig, men at dere tror en autist har det så jævlig mye lettere. Faktum er at denne autisten jobber beinhardt for å holde på familielivet. Hadde andre jobbet like hardt hadde ikke en angst hindret et forhold

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke prate for mm, hun har det sikkert ikke akkurat sånn som meg. Men når folk tror hun har alt fordi hun har mann, barn og psykiater så tror jeg folk glemmer hvor jævlig vanskelig det kan være for en autist (eller meg for den saks skyld) å ha disse relasjonenen. Man må virkelig jobbe, man må svelge ekstremt mange kameler, man er avhengig av at mannen forstår, man kan lett slite med dårlig samvittighet fordi man vet man ikke kan gi den andre parten alt den ønsker uten at det går for mye på bekostning av en selv. Hvor gøy tror dere det er å vite at den man elsker elsker å ta på deg, stryke deg og kose med deg, selv biter man tenna litt sammen fordi man har så følsom hud at det egentlig bare er ubehagelig å bli tatt på. Eller når den man bor med vil ligge i senga og prate og kose en lørdags morgen, mens det eneste man selv klarer tenke på er at man vil opp og ut og blir rastløs av det andre ser på som hyggelig og viktig i et forhold. Nå tror jeg mm er litt mer direkte og rett fram enn meg, mulig det er derfor hun holder ut i et forhold. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, helt til jeg har vært så lei at det eneste som fungerer er å få være helt alene lenge, veldig lenge. Jeg syns det er litt smålig å klage over at man ønsker folk i livet sitt, men at angsten gjør det umulig. At man ønsker noen å prate med, men å få noen hjem blir for kleint. Ikke klagingen i seg selv som er smålig, men at dere tror en autist har det så jævlig mye lettere. Faktum er at denne autisten jobber beinhardt for å holde på familielivet. Hadde andre jobbet like hardt hadde ikke en angst hindret et forhold

 

Altså, jeg tror ikke du aner hvor hemmende alvorlig angst er. Og hvordan det totalt ødelegger alt av livskvalitet.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[frosken]

Har så mye angst og klarer ikke å forholde meg til folk.

Nei, dette er helt håpløst.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

 

Jeg tror for at å kunne få det noe bedre, så må du kanskje være villig til å prøve løsninger du ikke tenker er helt optimale. Ut i fra det du skriver, så får jeg inntrykk at ting har låst seg for deg - blant annet fordi du ikke orker tanken på å bli utsatt for ekstra  angstvekkende situasjoner? Hvis du ikke kan få et relevant tilbud fra spesialisthelsetjenesten, så synes jeg du skal be om hjelp på kommunalt nivå. Kanskje har de hjemmebaserte tjenestene eller psykiatritjenesten ansatt en vernepleier med litt kompetanse i forhold til asperger.

[Trine]

 

Altså, jeg tror ikke du aner hvor hemmende alvorlig angst er. Og hvordan det totalt ødelegger alt av livskvalitet.

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

 

 

Jeg har en ide, sier ikke at det er lett å ha angst. Men i motsetning til autisme så kan man bli kvitt angsten. Men om man gir opp så kommer man ingen vei og da er vel neste skritt å akseptere situasjonene. Det er urettferdig at noen skal måtte slite, mens andre tilsynelatende surfer gjennom livet. Men det er også urettferdig å påstå at du har det så mye værre enn mm fordi hun har mann og barn. Om du virkelig ønsker deg familie og venner så jobber du beinhardt for å få det.

[umakenverdt]

Jeg har en ide, sier ikke at det er lett å ha angst. Men i motsetning til autisme så kan man bli kvitt angsten. Men om man gir opp så kommer man ingen vei og da er vel neste skritt å akseptere situasjonene. Det er urettferdig at noen skal måtte slite, mens andre tilsynelatende surfer gjennom livet. Men det er også urettferdig å påstå at du har det så mye værre enn mm fordi hun har mann og barn. Om du virkelig ønsker deg familie og venner så jobber du beinhardt for å få det.

 

Nå mener jeg ikke være frekk eller noe slikt, men jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å sammenligne disse vanskelighetene generelt i det hele tatt. Og jeg synes ikke det er så veldig stort poeng at man kan bli kvitt angst, men ikke autisme. Strengt tatt kunne man da sagt at det er din feil at du ikke arbeider hardt nok for det du ønsker deg, det tror jeg verken motiverer eller hjelper på noen måte. Jeg tror dessverre ikke du motiverer med å si at hvis du virkelig ønsker deg familie og venner så jobber du beinhardt for å få det. Personer jobber beinhardt på forskjellig plan og forskjellige måter. 

 

Det var egentlig en generell kommentar. Jeg synes det er trist hvis noen blir lei seg av at vansker sammenlignes på den måten som blir litt gjort her. 

 

Og det kan også være en positiv ting å si så heldig du er som på tross av dine vanskeligheter har klart å få deg både venner og familie. Husk å gled deg over dette når andre ting blir ekstra vanskelig. Bare en liten tanke fra meg der altså

[AnonymBruker]

Jeg har en ide, sier ikke at det er lett å ha angst. Men i motsetning til autisme så kan man bli kvitt angsten. Men om man gir opp så kommer man ingen vei og da er vel neste skritt å akseptere situasjonene. Det er urettferdig at noen skal måtte slite, mens andre tilsynelatende surfer gjennom livet. Men det er også urettferdig å påstå at du har det så mye værre enn mm fordi hun har mann og barn. Om du virkelig ønsker deg familie og venner så jobber du beinhardt for å få det.

Asperger er ikke 1 sykdom, asperger er bare en rekke symptomer/persolighetstrekk som vi velger å kaste i en bås.

 

Man kan bli kvitt asperger-symptomer på samme måte som man kan bli kvitt angst-symptomer.

 

Og for det andre så fins det forskjellige grader av autisme! Noen er så dårlig fungerende at de klarer ikke engang å kle på seg selv, mens noen på den andre siden er så velfungerende og lite ramma at de har både barn, gubbe, venner og hele pakka.

Anonymous poster hash: 10c55...369

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke prate for mm, hun har det sikkert ikke akkurat sånn som meg. Men når folk tror hun har alt fordi hun har mann, barn og psykiater så tror jeg folk glemmer hvor jævlig vanskelig det kan være for en autist (eller meg for den saks skyld) å ha disse relasjonenen. Man må virkelig jobbe, man må svelge ekstremt mange kameler, man er avhengig av at mannen forstår, man kan lett slite med dårlig samvittighet fordi man vet man ikke kan gi den andre parten alt den ønsker uten at det går for mye på bekostning av en selv. Hvor gøy tror dere det er å vite at den man elsker elsker å ta på deg, stryke deg og kose med deg, selv biter man tenna litt sammen fordi man har så følsom hud at det egentlig bare er ubehagelig å bli tatt på. Eller når den man bor med vil ligge i senga og prate og kose en lørdags morgen, mens det eneste man selv klarer tenke på er at man vil opp og ut og blir rastløs av det andre ser på som hyggelig og viktig i et forhold. Nå tror jeg mm er litt mer direkte og rett fram enn meg, mulig det er derfor hun holder ut i et forhold. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd, helt til jeg har vært så lei at det eneste som fungerer er å få være helt alene lenge, veldig lenge. Jeg syns det er litt smålig å klage over at man ønsker folk i livet sitt, men at angsten gjør det umulig. At man ønsker noen å prate med, men å få noen hjem blir for kleint. Ikke klagingen i seg selv som er smålig, men at dere tror en autist har det så jævlig mye lettere. Faktum er at denne autisten jobber beinhardt for å holde på familielivet. Hadde andre jobbet like hardt hadde ikke en angst hindret et forhold

 

Hva i alle dager vet du om at jeg "bare" har angst?

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

 

Asperger er ikke 1 sykdom, asperger er bare en rekke symptomer/persolighetstrekk som vi velger å kaste i en bås.

 

Man kan bli kvitt asperger-symptomer på samme måte som man kan bli kvitt angst-symptomer.

 

Og for det andre så fins det forskjellige grader av autisme! Noen er så dårlig fungerende at de klarer ikke engang å kle på seg selv, mens noen på den andre siden er så velfungerende og lite ramma at de har både barn, gubbe, venner og hele pakka.

 

 

Nettopp! Og noen har både aspergers og angst og depresjon + annet rusk i tillegg. Så det er ikke *bare* "å ta seg sammen".

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

Jeg tror for at å kunne få det noe bedre, så må du kanskje være villig til å prøve løsninger du ikke tenker er helt optimale. Ut i fra det du skriver, så får jeg inntrykk at ting har låst seg for deg - blant annet fordi du ikke orker tanken på å bli utsatt for ekstra  angstvekkende situasjoner? Hvis du ikke kan få et relevant tilbud fra spesialisthelsetjenesten, så synes jeg du skal be om hjelp på kommunalt nivå. Kanskje har de hjemmebaserte tjenestene eller psykiatritjenesten ansatt en vernepleier med litt kompetanse i forhold til asperger.

 

Problemet er at kommunen er bankerott etter å ha tatt i mot alt for mange flyktninger. Sosialbusjettet er sprengt, og derfor kuttes det i eldreomsorgen, for funksjonshemmede og i psykiatrien. Siste nå er at 200 årsverk skal bort blant de som jobber med funksjonshemmde og psykisk syke. Mulig det er best å flytte...

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

[AnonymBruker]

 

Nettopp! Og noen har både aspergers og angst og depresjon + annet rusk i tillegg. Så det er ikke *bare* "å ta seg sammen".

Anonymous poster hash: 9bb03...2dc

 

Vel, ja jeg har både asperger, angst, depresjon + masse annet ruskerask..

Jeg har ingen venner, ingen EGEN familie, og jeg kommer nok aldri til å få det heller!

 

Jeg nekter å tro at asperger i seg selv er noe spesielt stort hinder for å få til et normalt liv, men har man alt annet ruskerask også så blir det automatisk mye vanskeligere.

Anonymous poster hash: 10c55...369