ville muskelsmertene vært verre nå hvis dette var noe alvorlig?

[AnonymBruker]

Så bra! Det ordner seg

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra! Det ordner seg

Anonymkode: e175b...44f

Ja ser spnn ut, eneste dårlige er vell at jeg kjenner at jeg ikke trives, folkene er fantastisk, bare noe med jobben som ikke er som det skal, vet ikke hva

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja ser spnn ut, eneste dårlige er vell at jeg kjenner at jeg ikke trives, folkene er fantastisk, bare noe med jobben som ikke er som det skal, vet ikke hva

Vel du behøver ikke bli der for alltid Men det er alltid greit å ha noe å gå til og tjene litt penger frem tilman finner noe annet man vil prøve seg på. Jeg tror det er bra for deg akkurat nå.

Anonymkode: e175b...44f

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel du behøver ikke bli der for alltid Men det er alltid greit å ha noe å gå til og tjene litt penger frem tilman finner noe annet man vil prøve seg på. Jeg tror det er bra for deg akkurat nå.

Anonymkode: e175b...44f

Bare pass deg for trygdemafiaen,

Anonymkode: 752b7...699

[Hypokondergutten]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel du behøver ikke bli der for alltid Men det er alltid greit å ha noe å gå til og tjene litt penger frem tilman finner noe annet man vil prøve seg på. Jeg tror det er bra for deg akkurat nå.

Anonymkode: e175b...44f

Tror jeg å, men nå har det oppstått en stor angst. Har de to siste dagene ikke hatt følelse ytterst på venstre stortå på høyre side. Nå blir jeg snart gal av alle problemene som oppstår, må jo være et eller annet galt med kroppen...

[frosken]

2 timer siden, Hypokondergutten skrev:

Tror jeg å, men nå har det oppstått en stor angst. Har de to siste dagene ikke hatt følelse ytterst på venstre stortå på høyre side. Nå blir jeg snart gal av alle problemene som oppstår, må jo være et eller annet galt med kroppen...

Neppe noe galt med kroppen din, men derimot med fokuset ditt. Du har nå gjennomført flere dager i helt ny jobb. I stedet for å være lettet over at det har gått bra, så fokuserer du på venstre stortå som du mener du ikke har følelse i. Kan du ikke se at dette er helt absurd? De fleste av oss er ikke opptatt av hvor mye følelse vi har i hver enkelt tå, vi legger ikke merke til det.

Det er for øvrig ikke på noen måte nødvendig å trives i jobben, særlig ikke når man har jobbet mindre enn en uke. Du kan vurdere når sommerferien kommer om du vil fortsette å jobbe der eller om du vil begynne å se deg om etter noe annet. Frem til sommerferien så bør du fokusere på å klare å gjøre den jobben du nå har fått.

[Hypokondergutten]

8 timer siden, frosken skrev:

Neppe noe galt med kroppen din, men derimot med fokuset ditt. Du har nå gjennomført flere dager i helt ny jobb. I stedet for å være lettet over at det har gått bra, så fokuserer du på venstre stortå som du mener du ikke har følelse i. Kan du ikke se at dette er helt absurd? De fleste av oss er ikke opptatt av hvor mye følelse vi har i hver enkelt tå, vi legger ikke merke til det.

Det er for øvrig ikke på noen måte nødvendig å trives i jobben, særlig ikke når man har jobbet mindre enn en uke. Du kan vurdere når sommerferien kommer om du vil fortsette å jobbe der eller om du vil begynne å se deg om etter noe annet. Frem til sommerferien så bør du fokusere på å klare å gjøre den jobben du nå har fått.

Ja er jo helt på tryne, helt enig med deg der. Er jo flaut å fokusere på en tå, men når man har gått med alt mulig rare ting i kroppen så reagerer jeg på den minste ting, er så utrolig utmattende og slitsomt..

[AnonymBruker]

14 timer siden, Hypokondergutten skrev:

Tror jeg å, men nå har det oppstått en stor angst. Har de to siste dagene ikke hatt følelse ytterst på venstre stortå på høyre side. Nå blir jeg snart gal av alle problemene som oppstår, må jo være et eller annet galt med kroppen...

Alarmen har gått igjen? Hvordan har dagen i dag vært? Har du fått slappet av litt?

Jeg tror du selv forstår, om du rasjonaliserer litt, hvorfor tåa føles litt nummen og at det overhodet ikke har noe med å gjøre at det er noe alvorlig galt i kroppen. Dette er et typisk "støysignal" som ikke har noen "verdi" i forhold til å konkludere med sykdom.

Kanskje du kan klare å endre taktikk litt. La oss si at det dukker opp et eller annet symptom fra ett eller annet sted i kroppen. Alarmen går, jeg vet jo at det skjer automatisk. Så, istedet for å gi deg selv full panikk, så "snakker" du med deg selv og sier at dette skal jeg bare se an noen dager før jeg konkluderer med noe som helst. Jeg skal ikke google det, jeg skal ikke gi det av min tid (her må du aktivt jobbe med deg selv og avlede). Om det etter dager (feks ei uke), ikke er noen endring eller det er forverring og du mener at dette må virkelig være noe alvorlig så bestiller du time hos lege og får det undersøkt om det fortsatt gir deg angst/bekymringer. Du ville jo neppe søke lege angående ei tå som er litt nummen på siden og du vil, trolig om du rasjonaliserer, forstå at dette ikke er et tegn på noe annet eller henger sammen med noe annet som har kommet og gått. 

Om du legger sammen symptomene dine: Du har funnet lymfekjertler fordi du er slank. Lege har undersøkt og sagt at de er helt normale. Du fortsetter å sjekke dem. Du har hatt litt smerter i mageregionen og avføring har vært variabel. Legen  sier at kostholdet ditt bør endres. Du måler feber, men finner ingen. Du leter etter gult i øynene og ser intet. Du har hatt litt vondter i rygg, ben og føtter. Du har hatt mye bekymringer rundt symptomene og INGEN symptomer (du bare leter etter dem) som gir deg veldig mye plagsom angst. Noen symptomer (det er i grunnen få av dem) har kommet og gått (noe som er helt uforenelig med alvorlig sykdom) Hvilken alvorlig sykdom ville du konkludere med om du hadde vært lege og skulle satt en diagnose? Om ikke alvorlig, hvilken sykdom gir det som er beskrevet over? (jeg kan ha glemt noe i summeringen, men det er ikke av viktighet).

Grunnen til at jeg spør, er at du ser ut til å konkludere med at noe er alvorlig galt i kroppen på bakgrunnen av det som er nevnt over.

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alarmen har gått igjen? Hvordan har dagen i dag vært? Har du fått slappet av litt?

Jeg tror du selv forstår, om du rasjonaliserer litt, hvorfor tåa føles litt nummen og at det overhodet ikke har noe med å gjøre at det er noe alvorlig galt i kroppen. Dette er et typisk "støysignal" som ikke har noen "verdi" i forhold til å konkludere med sykdom.

Kanskje du kan klare å endre taktikk litt. La oss si at det dukker opp et eller annet symptom fra ett eller annet sted i kroppen. Alarmen går, jeg vet jo at det skjer automatisk. Så, istedet for å gi deg selv full panikk, så "snakker" du med deg selv og sier at dette skal jeg bare se an noen dager før jeg konkluderer med noe som helst. Jeg skal ikke google det, jeg skal ikke gi det av min tid (her må du aktivt jobbe med deg selv og avlede). Om det etter dager (feks ei uke), ikke er noen endring eller det er forverring og du mener at dette må virkelig være noe alvorlig så bestiller du time hos lege og får det undersøkt om det fortsatt gir deg angst/bekymringer. Du ville jo neppe søke lege angående ei tå som er litt nummen på siden og du vil, trolig om du rasjonaliserer, forstå at dette ikke er et tegn på noe annet eller henger sammen med noe annet som har kommet og gått. 

Om du legger sammen symptomene dine: Du har funnet lymfekjertler fordi du er slank. Lege har undersøkt og sagt at de er helt normale. Du fortsetter å sjekke dem. Du har hatt litt smerter i mageregionen og avføring har vært variabel. Legen  sier at kostholdet ditt bør endres. Du måler feber, men finner ingen. Du leter etter gult i øynene og ser intet. Du har hatt litt vondter i rygg, ben og føtter. Du har hatt mye bekymringer rundt symptomene og INGEN symptomer (du bare leter etter dem) som gir deg veldig mye plagsom angst. Noen symptomer (det er i grunnen få av dem) har kommet og gått (noe som er helt uforenelig med alvorlig sykdom) Hvilken alvorlig sykdom ville du konkludere med om du hadde vært lege og skulle satt en diagnose? Om ikke alvorlig, hvilken sykdom gir det som er beskrevet over? (jeg kan ha glemt noe i summeringen, men det er ikke av viktighet).

Grunnen til at jeg spør, er at du ser ut til å konkludere med at noe er alvorlig galt i kroppen på bakgrunnen av det som er nevnt over.

Anonymkode: e175b...44f

Som sagt flere ganger, jeg er jo ikke lege så jeg vet jo ikke om det er noe, men er som at noe i kroppen forteller meg at noe er alvorlig galt. Har aldri opplevd noe sånt her før derfore jeg blir så utrolig redd for dt liksom. Er tilbake til at jeg vil til lege igjen, denne gang med en tå av alle ting. Alt er blitt helt absurd, går jo ikke an å kjenne noe lenger uten at jeg vil til legen å få konkludert kreft eller noe.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Som sagt flere ganger, jeg er jo ikke lege så jeg vet jo ikke om det er noe, men er som at noe i kroppen forteller meg at noe er alvorlig galt. Har aldri opplevd noe sånt her før derfore jeg blir så utrolig redd for dt liksom. Er tilbake til at jeg vil til lege igjen, denne gang med en tå av alle ting. Alt er blitt helt absurd, går jo ikke an å kjenne noe lenger uten at jeg vil til legen å få konkludert kreft eller noe.

Selv om du ikke er lege, så er du et tenkende vesen som kan konkludere. Du har også googlet mye og vet derfor litt om dette og hint. Det jeg ville var at du, om du leser det jeg skriver, skal forstå at du konkluderer uten å ha noe som underbygger konklusjonen. Du har bare noe som har kommet og gått og du leter etter. Det gjør at du ikke kan konkludere med noe som helst og du burde heller ikke konkludere, fordi du som du selv skriver du er ikke lege. Og legen har konkludert, det feiler deg ingenting alvorlig. Problemet er at helseangsten din gjør at du ikke stoler på legen. Helseangsten forteller deg at noe er galt. Den stoler du på.

Jeg synes definitivt du skal oppsøke lege igjen. Fortell hva du tenker og hva du holder på med/har holdt på med av ritualer. Fortell om angsten kroppslig støy gir deg. Dette vil gjøre at legen forstår hva som faktisk feiler deg og forhåpentligvis forstå alvoret i det og gi deg adekvat/riktig hjelp. 

Jeg vet at dette er tøft og jeg vil, med det jeg skriver til deg, at du skal få hjelp til å finne veien ut av dette. Jeg vet at det ikke settes diagnose ang dette før du har hatt det slik i 6 måneder eller noe i den duren, men jeg kjenner meg så godt igjen i dette tankesettet at jeg antar at legen også vil se hva som er ditt faktiske problem om du forteller det jeg har nevnt ovenfor.  

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om du ikke er lege, så er du et tenkende vesen som kan konkludere. Du har også googlet mye og vet derfor litt om dette og hint. Det jeg ville var at du, om du leser det jeg skriver, skal forstå at du konkluderer uten å ha noe som underbygger konklusjonen. Du har bare noe som har kommet og gått og du leter etter. Det gjør at du ikke kan konkludere med noe som helst og du burde heller ikke konkludere, fordi du som du selv skriver du er ikke lege. Og legen har konkludert, det feiler deg ingenting alvorlig. Problemet er at helseangsten din gjør at du ikke stoler på legen. Helseangsten forteller deg at noe er galt. Den stoler du på.

Jeg synes definitivt du skal oppsøke lege igjen. Fortell hva du tenker og hva du holder på med/har holdt på med av ritualer. Fortell om angsten kroppslig støy gir deg. Dette vil gjøre at legen forstår hva som faktisk feiler deg og forhåpentligvis forstå alvoret i det og gi deg adekvat/riktig hjelp. 

Jeg vet at dette er tøft og jeg vil, med det jeg skriver til deg, at du skal få hjelp til å finne veien ut av dette. Jeg vet at det ikke settes diagnose ang dette før du har hatt det slik i 6 måneder eller noe i den duren, men jeg kjenner meg så godt igjen i dette tankesettet at jeg antar at legen også vil se hva som er ditt faktiske problem om du forteller det jeg har nevnt ovenfor.  

Anonymkode: e175b...44f

Jeg leser alt du skriver, er bare litt for dårlig på å si ifra om det da. Ja jeg er jo et tenkende vesen selvfølgelig, men det jeg ikke forstår da er at jeg har aldri hatt det slik før. De fleste har jo noe som trigger angsten for dem, noe som har skjedd osv. Jeg har ingen grunn, det er akkurat det. Føler selv jeg stoler på legen, men merker jo at jeg egentlig ikke gjør det. Som sagt det er som at kroppen prøver å si ifra om at noe er galt. Trenger jo ikke være alvorlig, men noe som kan bli det hvis man går med det uoppdaget. For eksempel avføringen. Lege sa at jeg burde se om jeg har et vanlig avføringsmønster. Vil ikke si jeg har det nå lenger. Ene dagen går jeg mere på do enn den andre. Er liksom der jeg tenker i rettning sykdom osv. Så dette med tåen, jeg finner ingen forklaring på hvorfor den er følelsesløs der. Den har dovnet litt bort akkurat der på en måte. Jeg kjenner smerte om jeg klyper meg der så den er ikke helt borte, men nok borte til at jeg bekymrer meg...

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Jeg leser alt du skriver, er bare litt for dårlig på å si ifra om det da. Ja jeg er jo et tenkende vesen selvfølgelig, men det jeg ikke forstår da er at jeg har aldri hatt det slik før. De fleste har jo noe som trigger angsten for dem, noe som har skjedd osv. Jeg har ingen grunn, det er akkurat det. Føler selv jeg stoler på legen, men merker jo at jeg egentlig ikke gjør det. Som sagt det er som at kroppen prøver å si ifra om at noe er galt. Trenger jo ikke være alvorlig, men noe som kan bli det hvis man går med det uoppdaget. For eksempel avføringen. Lege sa at jeg burde se om jeg har et vanlig avføringsmønster. Vil ikke si jeg har det nå lenger. Ene dagen går jeg mere på do enn den andre. Er liksom der jeg tenker i rettning sykdom osv. Så dette med tåen, jeg finner ingen forklaring på hvorfor den er følelsesløs der. Den har dovnet litt bort akkurat der på en måte. Jeg kjenner smerte om jeg klyper meg der så den er ikke helt borte, men nok borte til at jeg bekymrer meg...

At legen sier at du skal sjekke om du har et normalt avføringsmønster betyr ikke at du har kreft om du ikke har det. Jeg har selv aldri hatt et normalt avføringsmønster. Jeg går på toalettet og gjør "stort" et par ganger i uka. Jeg tendenserer altså til å være forstoppet. Slik har det vært i flere tiår. Og innimellom der kan jeg ha dager med  med magesmerter og med det følger ja du vet.

Min samboer er mer som deg, dager med flere toalettbesøk, dager hvor det varierer mellom løst/fast og farge. Beklager detaljene. Han har hatt det slik i de 13 årene vi har vært sammen. Han har akkurat vært igjennom full utredning fordi han også er plaget med smerter, oppblåst, syre og litt annet jeg ikke skal bry deg med.  Han er sjekket for alt de kan sjekkes av toleranser/sykdommer ved blodprøver. Han har hatt slange i halsen og kamera i enden. De finner ingenting galt. Han må altså bare fortsette leve med dette. Takk og lov har ikke han helseangst i tillegg til de andre plagene sine. Hadde du snakket med feks 1.000 mennesker om deres avføringsmønster ville du høyst sannsynlig konkludert med at det var potensielt mye alvorlig sykdom ute og gikk

Hvorfor skriver jeg alt dette til deg. Jo, igjen vil jeg frem til at symptomer/avvik ikke er ensbetydende med noe potensielt alvorlig/farlig hverken her og nå eller frem i tid. Ditt varierende avføringsmønster henger mest trolig sammen med et noe dårlig kosthold og angst/bekymringer. Eller du kan ha en matintoleranse for alt jeg vet. Du kan jo be legen sjekke det. Problemet er bare at legen vil utelukke og du vil tenke at det da må være noe annet og slik vil det fortsette. Du må, som oss andre, lære å leve i usikkerhet. Og det de fleste får gratis må du jobbe litt for. Et liv uten å bekymre seg for støy fra kroppen. Jeg tror du trenger hjelp for å komme igang med det. 

Det tågreiene har jeg hatt selv etter nytt skotøy og med det tær i klem. Det går over. Men innen da har det sikkert dukket opp noe annet du kan bekymre deg for

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At legen sier at du skal sjekke om du har et normalt avføringsmønster betyr ikke at du har kreft om du ikke har det. Jeg har selv aldri hatt et normalt avføringsmønster. Jeg går på toalettet og gjør "stort" et par ganger i uka. Jeg tendenserer altså til å være forstoppet. Slik har det vært i flere tiår. Og innimellom der kan jeg ha dager med  med magesmerter og med det følger ja du vet.

Min samboer er mer som deg, dager med flere toalettbesøk, dager hvor det varierer mellom løst/fast og farge. Beklager detaljene. Han har hatt det slik i de 13 årene vi har vært sammen. Han har akkurat vært igjennom full utredning fordi han også er plaget med smerter, oppblåst, syre og litt annet jeg ikke skal bry deg med.  Han er sjekket for alt de kan sjekkes av toleranser/sykdommer ved blodprøver. Han har hatt slange i halsen og kamera i enden. De finner ingenting galt. Han må altså bare fortsette leve med dette. Takk og lov har ikke han helseangst i tillegg til de andre plagene sine. Hadde du snakket med feks 1.000 mennesker om deres avføringsmønster ville du høyst sannsynlig konkludert med at det var potensielt mye alvorlig sykdom ute og gikk

Hvorfor skriver jeg alt dette til deg. Jo, igjen vil jeg frem til at symptomer/avvik ikke er ensbetydende med noe potensielt alvorlig/farlig hverken her og nå eller frem i tid. Ditt varierende avføringsmønster henger mest trolig sammen med et noe dårlig kosthold og angst/bekymringer. Eller du kan ha en matintoleranse for alt jeg vet. Du kan jo be legen sjekke det. Problemet er bare at legen vil utelukke og du vil tenke at det da må være noe annet og slik vil det fortsette. Du må, som oss andre, lære å leve i usikkerhet. Og det de fleste får gratis må du jobbe litt for. Et liv uten å bekymre seg for støy fra kroppen. Jeg tror du trenger hjelp for å komme igang med det. 

Det tågreiene har jeg hatt selv etter nytt skotøy og med det tær i klem. Det går over. Men innen da har det sikkert dukket opp noe annet du kan bekymre deg for

Anonymkode: e175b...44f

Så det er helt normalt? Synes alt jeg kommer med her er helt normalt, er jo ingenting som har feilet meg som jeg har skrevet her som har vært unormalt. Skjønner ikke hvorfor jeg henger meg opp i dette. Å leve med denne angsten har gjort at den minste ting gjør meg bekymret. Som sagt jeg ser ambulanser daglig nå å tilogmed dette gjør meg nervøs. Er jo nervevrak snart haha

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Så det er helt normalt? Synes alt jeg kommer med her er helt normalt, er jo ingenting som har feilet meg som jeg har skrevet her som har vært unormalt. Skjønner ikke hvorfor jeg henger meg opp i dette. Å leve med denne angsten har gjort at den minste ting gjør meg bekymret. Som sagt jeg ser ambulanser daglig nå å tilogmed dette gjør meg nervøs. Er jo nervevrak snart haha

Alt av det du har skrevet er normaltilstander i en frisk kropp. Den "støyer" og det gjør den hele tiden. Hver dag kan du finne noe å bekymre deg for hvis du er en "bekymrer". Jeg hadde i et par dager følgende: smerter under ribbeina på venstre side, hodepine, vondt i munnen på venstre side og et vondt kne. Og det har garantert vært noe jeg ikke har lagt merke til også  Jeg ser foreløpig ingen grunn til å bekymre meg over noe av det. Det vonde under ribbeina forsvant i dag - deilig. Jeg bor i nærheten av et sykehus og jeg ser og hører ambulanser og legehelikopter støtt og stadig. De gangene jeg legger merke til det takker jeg for at jeg er frisk.

Jeg har ei venninne som er nyoperert for hjernesvulst som jeg besøker på sykehuset her oppe. Hun takler det bedre en du takler ei nummen tå  Jeg er lei meg hver gang jeg har vært der og samtidig er jeg så takknemlig for at jeg  kan gå derfra lykkelig uvitende om hva som eventuelt kan ramme meg og mine  fremtiden. Jeg, du og alle andre har ikke noe annet enn akkurat nået, skjønner du? Og det er så viktig å være i det, glede seg over akkurat det.

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt av det du har skrevet er normaltilstander i en frisk kropp. Den "støyer" og det gjør den hele tiden. Hver dag kan du finne noe å bekymre deg for hvis du er en "bekymrer". Jeg hadde i et par dager følgende: smerter under ribbeina på venstre side, hodepine, vondt i munnen på venstre side og et vondt kne. Og det har garantert vært noe jeg ikke har lagt merke til også  Jeg ser foreløpig ingen grunn til å bekymre meg over noe av det. Det vonde under ribbeina forsvant i dag - deilig. Jeg bor i nærheten av et sykehus og jeg ser og hører ambulanser og legehelikopter støtt og stadig. De gangene jeg legger merke til det takker jeg for at jeg er frisk.

Jeg har ei venninne som er nyoperert for hjernesvulst som jeg besøker på sykehuset her oppe. Hun takler det bedre en du takler ei nummen tå  Jeg er lei meg hver gang jeg har vært der og samtidig er jeg så takknemlig for at jeg  kan gå derfra lykkelig uvitende om hva som eventuelt kan ramme meg og mine  fremtiden. Jeg, du og alle andre har ikke noe annet enn akkurat nået, skjønner du? Og det er så viktig å være i det, glede seg over akkurat det.

Anonymkode: e175b...44f

Du får hilse venninen din å si at hun har en fantastisk venn! Ja jeg skjønner hva du mener, merker jo det at folk takler alvorlige sykdommer på en mye bedre måte enn jeg takler litt vondt i kroppen osv. Er på en måte sånn at angsten forstørrer symptomene, de blir litt verre på en måte når manhar angst.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hypokondergutten skrev:

Du får hilse venninen din å si at hun har en fantastisk venn! Ja jeg skjønner hva du mener, merker jo det at folk takler alvorlige sykdommer på en mye bedre måte enn jeg takler litt vondt i kroppen osv. Er på en måte sånn at angsten forstørrer symptomene, de blir litt verre på en måte når manhar angst.

Hyggelig sagt av deg Greia er at man har ikke noe annet valg enn å takle når sykdom rammer. På ett eller annet vis. 

Du må også takle din angst. Du står i den hver dag og den kan ikke bare velges bort. Men du kan få hjelp til å håndtere den og med det få mindre angst. Og kanskje kan du bli helt fri fra dette h'.  Greia di er at du er fysisk frisk, men angsten forteller deg at du ikke er det og du lytter til den. Den er din sannhet så lenge ingen andre kan gi deg garantier hele tiden. 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hyggelig sagt av deg Greia er at man har ikke noe annet valg enn å takle når sykdom rammer. På ett eller annet vis. 

Du må også takle din angst. Du står i den hver dag og den kan ikke bare velges bort. Men du kan få hjelp til å håndtere den og med det få mindre angst. Og kanskje kan du bli helt fri fra dette h'.  Greia di er at du er fysisk frisk, men angsten forteller deg at du ikke er det og du lytter til den. Den er din sannhet så lenge ingen andre kan gi deg garantier hele tiden. 

Anonymkode: e175b...44f

Ja å da er man inne på denne brannslukkingen igjen, begynner å forstå hvordan angsten fungerer, er som en vond sirkel? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja å da er man inne på denne brannslukkingen igjen, begynner å forstå hvordan angsten fungerer, er som en vond sirkel? 

Vet du hvor det ble av the Mariussen?

Anonymkode: ef483...07e

[AnonymBruker]

Jepp, en veldig vond sirkel. En evig runddans. Og det er en smertefull og ensom lidelse. Så mange spørsmål og så få svar. En stort behov for å kontrollere noe som ikke kan kontrolleres. Et liv i usikkerhet som gir masse angst.

Å forstå hvordan det fungerer er en start på noe. Å innse at det er angst og ingenting annet er også et skritt på veien. Det gjør ikke lidelsen i seg selv enklere, men man har noe konkret å jobbe med. 

Anonymkode: e175b...44f

[Hypokondergutten]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvor det ble av the Mariussen?

Anonymkode: ef483...07e

Hvem er det?