Kunne du vært sammen med en som er uføretrygdet?

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som dere mener det er flere her som bare sitter på dol og prater om cola, aldri er i fysisk bevegelse, roter til økonomien og lager bråk og drama rundt seg.

Anonymkode: 937e6...f5d

Jeg tror du skal lete lenge etter et innlegg jeg har skrevet, der jeg påstår at det er slik uføretrygdede er.  Det er andre i denne tråden som insisterer på at ufør er synonymt med fattig, passiv og isolert. 

[AnonymBruker]

1 minute ago, laban said:

Jeg tror du skal lete lenge etter et innlegg jeg har skrevet, der jeg påstår at det er slik uføretrygdede er.  Det er andre i denne tråden som insisterer på at ufør er synonymt med fattig, passiv og isolert. 

Jeg vet ikke hva "ufør" er synonymt med, men tror folk er fiendtlige mot meg, at det ikke bare er føleri.

Anonymkode: 937e6...f5d

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg får medisiner som er stemningsstabilierende, men har neppe bipolaritet av den grunn. Bare svada hele greiene. "Diagnosene" som ISW ramser opp, det er bare tull fra ende til annen. Det er ingen som "vet" noe som helst. Men dere tar ting for gitt, og tror på alt bullshit som serveres.

Anonymkode: 937e6...f5d

Javel, da så. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som bare sitter på DOL og prater om cola?

Anonymkode: 937e6...f5d

Nei, men noen besswitere tror åpenbart det.

Anonymkode: f8b59...ce1

[ISW]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig usympatisk å dømme folk etter diagnose på denne måten. Du burde ha fått med deg nå, at folk med samme diagnose kan være veldig forskjellige individer. Så faktisk driver du nettopp med stigmatisering. Du vet hva det betyr? Det er ikke å mene negative om andre, det er å feilaktig tillegge en gruppe egenskaper basert på hvilken gruppe det er. Så du er en som stigmatiserer folk med psykiske lidelser.

Anonymkode: 937e6...f5d

Jeg dømmer ingen - men ville bare ikke vært i et forhold med noen med slike diagnoser. Det ville vært for komplisert for meg.

Skal du diktere hvem jeg skal ha følelser for og ikke, for at du skal kalle meg lite stigmatiserende?

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere tar ting for gitt, og tror på alt bullshit som serveres.

Anonymkode: 937e6...f5d

Det er ikke bullshit at mange setter økonomien i fare hvis de blir maniske. 

Det er ingen som påstår at bipolare er maniske hele tiden, eller trenger å bli det hvis sykdommen er under kontroll.

Det er heller ingen som påstår at du er bipolar.

[AnonymBruker]

Poenget er at disse "diagnosene" er som trukket opp av en hatt. Kan ikke basere noe som helst på det, aller minst livslangt trygdeløp. Skjønner godt at folk syns jeg er et svin.

Anonymkode: 937e6...f5d

[laban]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva "ufør" er synonymt med, men tror folk er fiendtlige mot meg, at det ikke bare er føleri.

Anonymkode: 937e6...f5d

Du "tror", "føler" og "synes det virker som om". 

Jeg for min del tror du er så overfiksert på akkurat dette, at ingen i verden kan overbevise deg om noe annet. Det er dessverre din tilværelse som blir ødelagt av det.     

[Nicklusheletida]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg får medisiner som er stemningsstabilierende, men har neppe bipolaritet av den grunn. Bare svada hele greiene. "Diagnosene" som ISW ramser opp, det er bare tull fra ende til annen. Det er ingen som "vet" noe som helst. Men dere tar ting for gitt, og tror på alt bullshit som serveres.

Anonymkode: 937e6...f5d

En ting til. Jeg tenkte aldri at du var Bipolar. Jeg har skjønt at du er ufør, men visste ingenting om hvorfor. Bipolar var bare et eksempel jeg brukte.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, laban skrev:

Det er ikke bullshit at mange setter økonomien i fare hvis de blir maniske. 

Magen ikke maniske surrer med økonomien også. Det blir bare helt feil å tro alle med samme "diagnose" er helt prikk like.

Anonymkode: f8b59...ce1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg dømmer ingen - men ville bare ikke vært i et forhold med noen med slike diagnoser. Det ville vært for komplisert for meg.

Skal du diktere hvem jeg skal ha følelser for og ikke, for at du skal kalle meg lite stigmatiserende?

Problemet er at du skjærer alle med samme diagnose over en kam og tror åpenbart de er helt like.

Anonymkode: f8b59...ce1

[laban]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mange ikke maniske surrer med økonomien også. Det blir bare helt feil å tro alle med samme "diagnose" er helt prikk like.

Anonymkode: f8b59...ce1

Det er da vel ingen som påstår det?  Jeg kommenterte at det Nicklus skrev om bipolaritet, ikke var "bare bullshit".  Nå nærmer vi oss Erasmus Montanus-logikk, og det gidder jeg ikke. 

[AnonymBruker]

5 minutes ago, laban said:

Du "tror", "føler" og "synes det virker som om". 

Jeg for min del tror du er så overfiksert på akkurat dette, at ingen i verden kan overbevise deg om noe annet. Det er dessverre din tilværelse som blir ødelagt av det.     

Kanskje jeg burde søkt om omsorgsbolig?

Men det er ikke tema i denne tråden. Så da setter vi strek for dette.

Anonymkode: 937e6...f5d

[AnonymBruker]

Hadde passet meg ypperlig. Er selv uføre  

Anonymkode: f7a8e...2b4

[ISW]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at du skjærer alle med samme diagnose over en kam og tror åpenbart de er helt like.

Anonymkode: f8b59...ce1

Dette er en diskusjon vi kunne dratt ut i det evinnelige, men siden jeg jobber så har jeg ikke tid.

Men et par kommentarer:

Forhold er, i motsetning til en del annet, ytterst subjektivt. Om jeg hadde sagt at jeg ikke tror jeg ville fungert i et forhold med en sterkt praktiserende muslim, så er det ikke fordi jeg bærer noe hat mot Islam. Det er i så fall fordi det medfører så store ulikheter kulturelt sett at jeg tror det ville blitt vanskelig (for meg) å være i et forhold med vedkommende. Det betyr ikke at jeg objektivt sett ikke liker muslimer.

Det er nok mange som heller ikke ville vært sammen med noen som er trygdet, men heller ikke det betyr nødvendigvis noe hat mot de som er trygdet. Men det kan være at man ser på det som viktig i et forhold å f.eks diskutere jobb begge to. Eller andre årsaker, som er subjektivt for den enkelte (uten at jeg skal uttale meg om det for jeg er ikke en av de som ikke vil det).

Selvfølgelig vet jeg at ikke alle med en gitt diagnose er like. Det finnes helt nydelige mennesker med EUPF. Imidlertid ville det sannsynligvis være vanskelig for meg (som er en ganske rasjonell og tankestyrt person) å forholde meg til en med denne diagnosen i et samliv. Det ville vært dømt til å gå galt, fordi vedkommende ville oppfattet meg kald og følelsesløs (i sin målestokk) og jeg ville oppfattet vedkommende lite rasjonell. Derfor ville ikke det vært en god match, selv om vedkommende kan være helt fantastisk som menneske.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Dette er en diskusjon vi kunne dratt ut i det evinnelige, men siden jeg jobber så har jeg ikke tid.

Du jobber ja. Der fikk vi den!!

Anonymkode: 3686f...43b

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du "glemte" å ta med økonomi. Sikkert ikke morsomt å være sammen med en som aldri har råd til delta på aktiviteter eller reise bort, og bare sitter hjemme i sin kalde trekkfulle trygdeleilighet.

Anonymkode: f8b59...ce1

Det er klart det er viktig med en grei økonomi, jeg sier ikke at en partner MÅ ha flust med penger, men at han har kontroll på pengene og har så han klarer seg er viktig for meg. En partner som sløser i øst og vest, bruker penger på tøys og tull og sitter der med tom konto 2 uker før neste lønning hver mnd hadde ikke vært en jeg hadde orket å dele livet med nei. Men om han hadde klart å styre pengene slik at de holdt til neste lønning, selv om han da var blakk to dager før, fordi trygda var såpass lav at den ikke rakk til mer en husleie, mat og det nødvendigste så hadde det vært helt greit.

Men en som hadde vært en klar kandidat til å delta på Luksusfellen - nei takk.

[Gjest]

Å være ufør definerer ikke et menneske.

[påskelilje]

På ‎11‎.‎10‎.‎2016 den 13.08, AnonymBruker skrev:

Her får vi bekreftet fordommene folk har mot uføre. Vi er endel som lenge har hevdet at disse er absolutt reelle, men dette har blitt bortforklart på alle mulige måter av resten av DOL-folket (ikke minst "fruene"). Men nå kommer det altså frem at, selv om det er lett å benekte dette på generelt grunnlag når det gjelder "andre", er disse fordommene absolutt reelle når det gjelder ens eget personlige liv.

Takk!

Anonymkode: 3686f...43b

Skal si det var temperatur i denne tråden!

Orker ikke gjenta det mange her har sagt, som jeg er enig i (Xtra, Nickløs, issw etc). Jeg har flere gode venner som er ufør, eller som har vært på AAP lenge. Mennesker som jeg setter stor pris på, og som jeg er veldig glad i. Så du må ikke tro at jeg har fordommer mot alle uføre. Det har jeg ikke.

[Kayia]

På 11.10.2016 den 11.36, AnonymBruker skrev:

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessant at du sier det så klart og tydelig, for det virker som for karrieredamene på DOL ville det vært særdeles pinlig å ha en ufør mann som "bare" gikk hjemme. Tenk hvor flaut det ville vært på en vennemiddag når man begyne å snakke jobb!

Anonymkode: f8b59...ce1

Også jeg kunne vært sammen med en uføretrygdet, men på samme måte som med en i jobb hadde det vært avgjørende at vedkommende hadde personlighet, verdier og holdninger som matchet mine, humor og sjarm, et visst intellekt (jeg liker å snakke godt med partneren min), at han generelt mestret og greide ting han var i stand til, var kjekk (i mine øyne), var optimistisk (jeg ville gått lei av vedvarende sutring), at sexlivet var godt, at vedkommende kunne reise med meg, at vedkommende var sosial og fungerte med mine venner og familie etc.

Som andre som har svart har også jeg venner (de fleste av dem har partnere) som er ufør eller som har vært uten fast jobb i en periode, og i mitt miljø legger det absolutt ingen demper på vennefester at noen i laget ikke jobber. Heldigvis. Jeg vil heller si at vennemiddagene fungerer som ventiler for press, skam og ubehag, for her - blant de som støtter en - benyttes ofte anledningen til å lette på trykket om både temaet du tar opp, men også bekymring for barn/ungdommer som sliter ekstra, eller egne forhold som ikke går vegen. For følelsene du beskriver, skammen, redselen for at det aldri skal bli bedre, utenforfølelsen, den kjenner jeg igjen fra slike samtaler. 

Selv om mange av oss i vennekretsen kanskje kan beskrives/oppfattes som "vellykkede og veltilpasset" er vi både tenkende og følende mennesker, og vi har levd og erfart at livet ikke bare byr på solskinnsdager. Noen har blitt plutselig syke, vi har mistet noen i vennegjengen tidlig i kreft, flere kjenner noen som har tatt sitt eget liv, flere har selv mistet barn eller hatt barn med alvorlige sykdommer, flere har brutt med partner eller blitt forlatt, flere har vært arbeidsledige i perioder, og nå har vi begynt perioden der våre foreldre blir syke og faller fra. Du er ikke alene om å skulle ønske at alt var godt, at du hele tiden fungerte som resten, at livet bare var "normalt" eller at du kunne gjøre alt du gjorde før- denne beskrivelsen kjenner jeg godt igjen fra slike kvelder. 

For meg hadde vedkommendes inntekt hatt mindre å si, iallefall nå. Som andre her inne har jeg studert og opplevd å greie meg på lite, og i dag tjener jeg såpass godt at jeg er i stand til å forsørge andre enn meg selv. At vedkommende hadde økonomisk sans ville derimot vært betydningsfullt. 

Håper du leser svarene fra oss alle i denne tråden med fordomsfrie briller, dvs de brillene som lar deg se at reaksjonene fra omverden ikke er som du trodde/tror/frykter  Det er nok svært få friske som frivillig ville bytte tilværelse med en som ikke fungerer, men det er heller ikke sånn at man fordømmer de som ikke greier alt. De fleste kjenner noen som har eller har hatt store utfordringer, og derfor er det sånn at man godt skjønner at dette ikke bare byr på gode dager. I tillegg er det sånn at selv om alt ser blankpolert ut fra utsiden (slik jeg tror mange "ser" på en del av oss damene på dol), så vet vi at de fleste opplever mindre gode perioder av livet, flere ganger. Vi er ikke så overfladiske som de mest skeptiske på dol ser ut til å tro, og så fryktelig opptatt av status tror jeg ingen av oss er  De fleste, med sine små eller større utfordringer, ønsker bare å ha det ustressende og godt vettu