Kunne du vært sammen med en som er uføretrygdet?

[Kayia]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er nok noe en tenker på, indirekte. Hvor mange kjenner du kvinnen har et høystatusyrke og mannen et manuelt lavstatusyrke?

Anonymkode: 3686f...43b

Jeg kjenner mange par der hun tjener mest eller der hun har høy utdannelse mens han er håndverker, men er det egentlig vits i å duskutere dette mer nå? Dere ser ut til å ha bestemt dere for hvordan verden ser ut, uavhengig av om fordommene deres er riktige eller ikke. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 937e6...f5d

Herrene i denne tråden er ihvertfall ærlige, det er fruene på DOL som lever i fornektelse.

Anonymkode: 3686f...43b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Herrene i denne tråden er ihvertfall ærlige, det er fruene på DOL som lever i fornektelse.

Anonymkode: 3686f...43b

Sånn er de alltid. Som personer. Det samme ser en ift. muslimsk innvandring, f.eks. når unge menn begår overgrep, så handler det om at kulturen der nede har gjort dem frustrerte og at når de kommer hit så er det ikke rart at de reagerer slik og slik. Men hvis det hadde rammen noen nære hadde nok ærligheten seiret.

Anonymkode: 937e6...f5d

[Kayia]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herrene i denne tråden er ihvertfall ærlige, det er fruene på DOL som lever i fornektelse.

Anonymkode: 3686f...43b

Herrene? Er det Gargamel du omtaler i flertall?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Herrene? Er det Gargamel du omtaler i flertall?

Det er flere anonyme herrer her.

Anonymkode: 3686f...43b

[AnonymBruker]

1 minute ago, Kayia said:

Herrene? Er det Gargamel du omtaler i flertall?

Anonymkode: 937e6...f5d

[umakenverdt]

24 minutter siden, Trine skrev:

Om jeg hadde vært lege og like praktisk "tilbakestående" som leger ofte er, så ville jeg heller bodd med en hådtverker enn en annen lege. Hvem skulle ellers fikset alt som gikk i stykker hjemme

Jeg synes også som noen tidligere var inne på, at det er fascinerende med de som kan ting jeg ikke kan, og da er de som kan fikse ting, for eksempel håndtverkere fascinerende  Nå er ikke jeg særlig ambisiøs, men innenfor en utdanning der endel mennesker er ambisiøse...

[Trine]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes også som noen tidligere var inne på, at det er fascinerende med de som kan ting jeg ikke kan, og da er de som kan fikse ting, for eksempel håndtverkere fascinerende  Nå er ikke jeg særlig ambisiøs, men innenfor en utdanning der endel mennesker er ambisiøse...

Jeg kjenner høyt utdannede mennesker som blir imponert over folk som klarer å reparere ting. Det er jo sånn at noen er teoretisk sterke, mens andre er praktisk sterke. Vi trenger begge deler. Skulle jeg hatt en mann burde han vært rørlegger, snekker eller veterinær

[AnonymBruker]

Det med å være praktisk "smart" har bare å gjøre med at man har gjort sånne ting mange ganger. "Monkey see, monkey do", er det noe som heter. Hvis en som er teoretisk anlagt går inn for å lære seg praktiske ferdigheter, så vil vedkommende mestre det mye bedre enn en som bare kan spikre og sage.

Anonymkode: 937e6...f5d

[Trine]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med å være praktisk "smart" har bare å gjøre med at man har gjort sånne ting mange ganger. "Monkey see, monkey do", er det noe som heter. Hvis en som er teoretisk anlagt går inn for å lære seg praktiske ferdigheter, så vil vedkommende mestre det mye bedre enn en som bare kan spikre og sage.

Anonymkode: 937e6...f5d

Hvor har du det ifra? Det er jo bare vås.

[laban]

Vi er faktisk et sånt par som mange av dere påstår ikke finnes i virkeligheten.  Jeg vil ikke skrive utdannelsen og yrkene i klartekst, men jeg er utdannet på universitetsnivå (innenfor topp 10 ifølge Teknisk Ukeblads "statusliste", som jeg for øvrig ikke bryr meg om), og han har yrkesutdannelse.  Men han var i ferd med å gå over i en annen type jobb enn "utøvende håndverk" da vi møttes, og dette var medvirkende til at vi traff hverandre i det hele tatt. 

Det skjer jo hele tiden at en som har jobbet "ute" (som bransjene ofte kaller det) i mange år og har bøttevis med erfaring, får en stilling med større innslag av f.eks. administrasjon, databehandling eller økonomi.  Mange i denne tråden glemmer at man ikke nødvendigvis står på stedet hvil hele yrkeslivet, selv om man ikke har masse utdanning.  Lagergutten på Kiwi kan bli butikksjef hvis han er ivrig, pålitelig og lærevillig. 

Jeg tjente mye mer enn ham da vi slo oss sammen.  I årenes løp har det jevnet seg ut når det gjelder inntekt, den viktigste årsaken til det er at vi nå jobber i omtrent samme sektor.  Vi har felles økonomi, og siden vi på en måte har hatt to fulle inntekter der mange (ikke alle) har "en og en halv" fordi den ene part tjener atskillig mindre, har vi klart oss fint selv om vi etablerte oss i en tid med høy boliglånsrente og kun private barnehageplasser til de minste - til skyhøy pris.  

Det som hadde stor betydning i hverdagen de mest hektiske årene da barna trengte oss mest, var at begge hadde jobber med fleksitid.  Dermed kunne vi jobbe fulltid begge to, bortsett fra en kort periode da vi var avhengige av dagmamma, og det var viktig for oss begge.  Disse årene hadde vært mye vanskeligere hvis en av oss eller begge hadde vært veldig "styrt" av klokka eller skiftordninger, og det hadde ikke spilt noen rolle om årsaken var jobb som barnehageassistent, som sjåfør eller som kirurg.   

Datteren min er nå midt i 20-årene.  Tidligere, da skattelistene var åpne, var det lett å følge barneskolevennene hennes.  En av guttene fra klassen hennes på barneskolen skilte seg tidlig ut med kjempeinntekt allerede mens de fleste andre holdt på med studier og deltidsjobb.  Han ble det som mange gutter drømmer om når de er små - han har sertifikat for alle monstermaskiner og spesialkjøretøy som brukes på byggeplasser etc. 

Endret 14. oktober 2016 av laban

[Lillemus]

På ‎11‎.‎10‎.‎2016 den 13.08, AnonymBruker skrev:

Her får vi bekreftet fordommene folk har mot uføre. Vi er endel som lenge har hevdet at disse er absolutt reelle, men dette har blitt bortforklart på alle mulige måter av resten av DOL-folket (ikke minst "fruene"). Men nå kommer det altså frem at, selv om det er lett å benekte dette på generelt grunnlag når det gjelder "andre", er disse fordommene absolutt reelle når det gjelder ens eget personlige liv.

Takk!

Anonymkode: 3686f...43b

Hva er problemet? Vi sier jo at jo, vi kunne vært sammen med en uføretrygdet - men vi stiller faktisk visse krav til hvordan denne partneren skal oppføre seg. Akkurat slik vi gjør med en partner som er frisk og i jobb. Jeg godtar da for pokker ikke om han oppfører seg som en dritt heller! Og jeg vet at dersom jeg hadde vært ufør og hadde sittet i sofaen, drukket cola og ikke gjort noe som helst for å få det bedre, bare sutret og klaget - ja, da hadde ikke han giddet å ha meg i huset heller og det skjønner jeg godt.

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med å være praktisk "smart" har bare å gjøre med at man har gjort sånne ting mange ganger. "Monkey see, monkey do", er det noe som heter. Hvis en som er teoretisk anlagt går inn for å lære seg praktiske ferdigheter, så vil vedkommende mestre det mye bedre enn en som bare kan spikre og sage.

Anonymkode: 937e6...f5d

"En som bare kan spikre og sage" høres ut som en tilfeldig amatør.  Hva har det med håndverkere å gjøre?

[påskelilje]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har de trygd da? Hvis de fungerer?

Anonymkode: 937e6...f5d

Nå spør du ikke meg, men jeg svarer likevel. Jeg har minst fem gode venner som ikke er i jobb, av ulike årsaker:

• Sterke kroniske smerter i over tjue år etter første svangerskap. Kan ha gode dager, men er såpass ustabil at det er vanskelig å jobbe. Har prøvd å jobbe litt, men det er vanskelig å bli ansatt i en for eksempel 30 % stilling som lærer.
• Sterke ryggsmerter de siste ti årene. Ønsker veldig å jobbe, men samme som over - en 30 % stilling er vanskelig å finne, særlig når smerter begrenser hvordan jobben kan utføres.
• En hjertesykdom som ikke er forenelig med arbeid.
• Psykisk sykdom (først og fremst sosial angst, men andre ting i tillegg) medførte en lang pause i arbeidslivet. Er under behandling og håper inderlig å kunne komme tilbake til jobb igjen.
• Arbeidskonflikt på jobben kombinert med fysisk sykdom medførte langvarig sykemelding, og depresjon. Er under behandling, og håper å komme tilbake til arbeidslivet, men ser veldig mørkt på det.

Alle disse er mine venner, og jeg er veldig glad i dem. De tilfører meg mye positivt, og jeg håper (og vet) at jeg betyr mye for dem også. Fire av de fem har ektefelle og barn/ungdommer/voksne barn. Felles for dem er at livet ikke ble helt som de tenkte det skulle bli, og de har måttet innfinne seg med at de enten i en lang periode eller for resten av livet ikke kan jobbe. De har selvsagt tunge dager innimellom likevel, men alle har interesser/hobbier som gir dem mye positivt i hverdagen, og de har et nettverk (noen har få, noen har mange venner) som gir dem en sosial tilhørighet. De er interessante mennesker for meg pga sine personligheter og interesser, som gir meg mye positivt ved å være sammen med dem

Når jeg tenker etter, er det flere jeg kjenner som ikke er i jobb/er ufør. Det som er felles for dem er at de av ulike psykiske eller fysiske årsaker (eller en kombinasjon) ikke kan jobbe (det har legen og NAV anbefalt), de har interesser som gir dem glede i hverdagen, og de har jevnlig kontakt med andre (for eksempel meg).

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Vi er faktisk et sånt par som mange av dere påstår ikke finnes i virkeligheten.  Jeg vil ikke skrive utdannelsen og yrkene i klartekst, men jeg er utdannet på universitetsnivå (innenfor topp 10 ifølge Teknisk Ukeblads "statusliste", som jeg for øvrig ikke bryr meg om), og han har yrkesutdannelse.  Men han var i ferd med å gå over i en annen type jobb enn "utøvende håndverk" da vi møttes, og dette var medvirkende til at vi traff hverandre i det hele tatt. 

Det skjer jo hele tiden at en som har jobbet "ute" (som bransjene ofte kaller det) i mange år og har bøttevis med erfaring, får en stilling med større innslag av f.eks. administrasjon, databehandling eller økonomi.  Mange i denne tråden glemmer at man ikke nødvendigvis står på stedet hvil hele yrkeslivet, selv om man ikke har masse utdanning.  Lagergutten på Kiwi kan bli butikksjef hvis han er ivrig, pålitelig og lærevillig. 

Jeg tjente mye mer enn ham da vi slo oss sammen.  I årenes løp har det jevnet seg ut når det gjelder inntekt, den viktigste årsaken til det er at vi nå jobber i omtrent samme sektor.  Vi har felles økonomi, og siden vi på en måte har hatt to fulle inntekter der mange (ikke alle) har "en og en halv" fordi den ene part tjener atskillig mindre, har vi klart oss fint selv om vi etablerte oss i en tid med høy boliglånsrente og kun private barnehageplasser til de minste - til skyhøy pris.  

Det som hadde stor betydning i hverdagen de mest hektiske årene da barna trengte oss mest, var at begge hadde jobber med fleksitid.  Dermed kunne vi jobbe fulltid begge to, bortsett fra en kort periode da vi var avhengige av dagmamma, og det var viktig for oss begge.  Disse årene hadde vært mye vanskeligere hvis en av oss eller begge hadde vært veldig "styrt" av klokka eller skiftordninger, og det hadde ikke spilt noen rolle om årsaken var jobb som barnehageassistent, som sjåfør eller som kirurg.   

Datteren min er nå midt i 20-årene.  Tidligere, da skattelistene var åpne, var det lett å følge barneskolevennene hennes.  En av guttene fra klassen hennes på barneskolen skilte seg tidlig ut med kjempeinntekt allerede mens de fleste andre holdt på med studier og deltidsjobb.  Han ble det som mange gutter drømmer om når de er små - han har sertifikat for alle monstermaskiner og spesialkjøretøy som brukes på byggeplasser etc. 

Han hadde/har åpenbart en godt betalt jobb. Hva om han hadde vært renholder, parkeringsvakt, eller bud?

Anonymkode: 3686f...43b

[Kayia]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herrene i denne tråden er ihvertfall ærlige, det er fruene på DOL som lever i fornektelse.

Anonymkode: 3686f...43b

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er de alltid. Som personer. Det samme ser en ift. muslimsk innvandring, f.eks. når unge menn begår overgrep, så handler det om at kulturen der nede har gjort dem frustrerte og at når de kommer hit så er det ikke rart at de reagerer slik og slik. Men hvis det hadde rammen noen nære hadde nok ærligheten seiret.

Anonymkode: 937e6...f5d

Helt enig- tråden er full av både fornektelse, fordommer, ignoranse og døve ører og er helt blottet for humor og vidd, men jeg er helt uenig i at dette er damenes skyld gitt  Hadde dette vært en sjekkeside hadde dere ikke hatt sjans på en eneste av damene som har svart i denne tråden- i denne tråden scorer dere særdeles lavt på egenskapene damene ser ut til å foretrekke. Om dere er ute etter en partner får man nesten håpe at dere er mer positive og bedre lyttere ute blant virkelige folk  

Endret 14. oktober 2016 av Kayia

[laban]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han hadde/har åpenbart en godt betalt jobb. Hva om han hadde vært renholder, parkeringsvakt, eller bud?

Anonymkode: 3686f...43b

Alt annet likt, men lavere inntekt?  Det ville jeg nok ikke oppdaget før vi hadde vært sammen ganske lenge.  Jeg ante ikke hva han tjente da vi ble kjærester.  Jeg tjente godt selv, det har jeg gjort siden jeg begynte i fast arbeid for over 30 år siden.  Det var mine sparepenger vi brukte da vi kjøpte vår første bolig sammen.  Hadde jeg vært ute etter mer penger, kunne jeg valgt en annen som jeg ikke brydde meg like mye om - det var ikke sånn at jeg hadde panikk. 

Hvis du er ute etter å bevise at jeg egentlig er en snobb, skal du få jobbe skikkelig.  Jeg er langt fra perfekt, men snobbe- og statusfaktoren min lar seg nesten ikke måle     

Endret 14. oktober 2016 av laban

[AnonymBruker]

8 minutter siden, laban skrev:

Alt annet likt, men lavere inntekt?  Det ville jeg nok ikke oppdaget før vi hadde vært sammen ganske lenge.  Jeg ante ikke hva han tjente da vi ble kjærester. 

Hva om han hadde vært minstetrygdet ung ufør?

Anonymkode: 49c2f...de3

[laban]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva om han hadde vært minstetrygdet ung ufør?

Anonymkode: 49c2f...de3

Ja, hva da?  Jeg har allerede svart at inntekten ikke spilte noen rolle, vi hadde klart oss uansett. 

Vi hadde ikke truffet hverandre på den arenaen vi gjorde, hvis han hadde vært ufør.  Så nå forlater vi "alt annet likt" og går over i hypotesene.  

Unge uføre er ikke like.  Jeg kan ikke svare på hvor sannsynlig det er at jeg ville slått meg sammen med en hvilken som helst ung ufør.  Akkurat som jeg ikke kan svare på "Hva om han hadde vært så rik at han ikke trengte å arbeide?" 

Jeg har ikke så lett for å forelske meg, og jeg trives godt alene.  Det kommer helt an på personligheten og totalpakken - ufør eller arbeidsfør eller riking. 

 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, laban skrev:

Ja, hva da?  Jeg har allerede svart at inntekten ikke spilte noen rolle, vi hadde klart oss uansett. 

Vi hadde ikke truffet hverandre på den arenaen vi gjorde, hvis han hadde vært ufør.  

Nei, nettopp. Da hadde dere nok beveget dere i ulike kretser.

Anonymkode: 49c2f...de3