Gå til innhold

Kunne du vært sammen med en som er uføretrygdet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Gargamel
23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Interessant at du sier det så klart og tydelig, for det virker som for karrieredamene på DOL ville det vært særdeles pinlig å ha en ufør mann som "bare" gikk hjemme. Tenk hvor flaut det ville vært på en vennemiddag når man begyne å snakke jobb!

Anonymkode: f8b59...ce1

Jeg prøver å ikke se for meg "trygdebeistet", men  tenkte på de jeg kjenner i virkeligheten hvor den ene er ufør. Det er helt vanlige folk med vanlige liv og ok økonomi (trygd + fulltidsjobb = ok)

Jeg tror du har rett i at kvinner er mer opptatt av hva mannen *gjør*. Ikke nødvendigvis hva han tjener, men at han gjør et eller annet som hun kan være litt stolt av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 hour ago, Kayia said:

Også jeg kunne vært sammen med en uføretrygdet, men på samme måte som med en i jobb hadde det vært avgjørende at vedkommende hadde personlighet, verdier og holdninger som matchet mine, humor og sjarm, et visst intellekt (jeg liker å snakke godt med partneren min), at han generelt mestret og greide ting han var i stand til, var kjekk (i mine øyne), var optimistisk (jeg ville gått lei av vedvarende sutring), at sexlivet var godt, at vedkommende kunne reise med meg, at vedkommende var sosial og fungerte med mine venner og familie etc.

Her sier du implisitt at du ikke kunne vært sammen med en uføretrygdet, i alle fall ikke en som ikke var trygdemisbruker. Men slapp av, jeg klandrer deg ikke, og jeg bryr meg ikke - jeg bare påpeker hva som er den usminkede virkelighet.

Anonymkode: 937e6...f5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg prøver å ikke se for meg "trygdebeistet", men  tenkte på de jeg kjenner i virkeligheten hvor den ene er ufør. Det er helt vanlige folk med vanlige liv og ok økonomi (trygd + fulltidsjobb = ok)

Jeg tror du har rett i at kvinner er mer opptatt av hva mannen *gjør*. Ikke nødvendigvis hva han tjener, men at han gjør et eller annet som hun kan være litt stolt av. 

Det er mulig det er sånn blant kvinner som lever i et parforhold der mannens karriere har blitt prioritert, men er det sånn blant kvinner du kjenner som har jobber på samme nivå som mannens også? Jf første avsnitt har jeg en mistanke om at du ser - ikke "trygdedyret", men noe ala "kjerringdyret" når du sier at mannens status er så viktig for oss på generell basis... ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du implisitt at du ikke kunne vært sammen med en uføretrygdet, i alle fall ikke en som ikke var trygdemisbruker. Men slapp av, jeg klandrer deg ikke, og jeg bryr meg ikke - jeg bare påpeker hva som er den usminkede virkelighet.

Anonymkode: 937e6...f5d

Jeg gjør ikke det sjø, og det VET jeg bedre enn deg nemlig :D Du skjønner, en av mine aller beste venninner er ufør etter å ha blitt alvorlig syk, og hun kunne glatt passet kriteriene mine til tross for funksjonssvikt på mange, msnge områder i hverdagen. Ikke alle er 100% hele tiden vettu, ingen forventer det av oss heller. Ingen scorer max på alle områder hele tiden, ikke vi som er friske heller. Derfor er det jo sånn at det er lov å sutre og klage, men ikke hele tiden og ikke om alt. Det er greit å være sint, trist og oppgitt når det butter, men er man en humørløs tørrpinn går det ikke for min del. Det er helt, helt greit å ha behov for ro, å trekke seg unna, å ha behov for å være asosial, men ikke hele tiden og ikke når sola innimellom titter foran hverdagsskyene. Osv. 

For å oppsummere: jeg hadde mye heller vært kjæreste med min venninne eller en annen sjarmig ufør enn å skulle bo med en Firtballfrue-aktig type...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Kayia said:

Jeg gjør ikke det sjø, og det VET jeg bedre enn deg nemlig :D Du skjønner, en av mine aller beste venninner er ufør etter å ha blitt alvorlig syk, og hun kunne glatt passet kriteriene mine til tross for funksjonssvikt på mange, msnge områder i hverdagen. Ikke alle er 100% hele tiden vettu, ingen forventer det av oss heller. Ingen scorer max på alle områder hele tiden, ikke vi som er friske heller. Derfor er det jo sånn at det er lov å sutre og klage, men ikke hele tiden og ikke om alt. Det er greit å være sint, trist og oppgitt når det butter, men er man en humørløs tørrpinn går det ikke for min del. Det er helt, helt greit å ha behov for ro, å trekke seg unna, å ha behov for å være asosial, men ikke hele tiden og ikke når sola innimellom titter foran hverdagsskyene. Osv. 

For å oppsummere: jeg hadde mye heller vært kjæreste med min venninne eller en annen sjarmig ufør enn å skulle bo med en Firtballfrue-aktig type...

Jeg sier ikke at du ikke kunne vært sammen med en ufør, men da må du i såfall forandre kriteriene, fordi det er uforenlig med en som er uføretrygdet på rettmessig grunnlag. Da har man problemer.

Anonymkode: 937e6...f5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at du ikke kunne vært sammen med en ufør, men da må du i såfall forandre kriteriene, fordi det er uforenlig med en som er uføretrygdet på rettmessig grunnlag. Da har man problemer.

Anonymkode: 937e6...f5d

Hallo- gidd å les det jeg skriver da :) Jeg kjenner mange uføre som fint tilfredsstiller beskrivelsen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minute ago, Kayia said:

Hallo- gidd å les det jeg skriver da :) Jeg kjenner mange uføre som fint tilfredsstiller beskrivelsen min.

Hvorfor har de trygd da? Hvis de fungerer?

Anonymkode: 937e6...f5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har de trygd da? Hvis de fungerer?

Anonymkode: 937e6...f5d

Krangler du bare for å krangle?

Det er ikke noe vits i å sette igang en vendetta mot alle som ikke går på trygd - som du tydeligvis gjør i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvorfor har de trygd da? Hvis de fungerer?

Anonymkode: 937e6...f5d

Kravene til fungering for forskjellig privat og på jobb.

Anonymkode: 87de7...361

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde ha fått med deg nå, at folk med samme diagnose kan være veldig forskjellige individer. Så faktisk driver du nettopp med stigmatisering. Du vet hva det betyr? Det er å feilaktig tillegge en gruppe egenskaper basert på hvilken gruppe det er.

Anonymkode: 937e6...f5d

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at du ikke kunne vært sammen med en ufør, men da må du i såfall forandre kriteriene, fordi det er uforenlig med en som er uføretrygdet på rettmessig grunnlag. Da har man problemer.

Anonymkode: 937e6...f5d

Nå blir jeg litt i tvil om hvorvidt du er for eller imot stigmatiserende generalisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kayia skrev:

 

Også jeg kunne vært sammen med en uføretrygdet, men på samme måte som med en i jobb hadde det vært avgjørende at vedkommende hadde personlighet, verdier og holdninger som matchet mine, humor og sjarm, et visst intellekt (jeg liker å snakke godt med partneren min), at han generelt mestret og greide ting han var i stand til, var kjekk (i mine øyne), var optimistisk (jeg ville gått lei av vedvarende sutring), at sexlivet var godt, at vedkommende kunne reise med meg, at vedkommende var sosial og fungerte med mine venner og familie etc.

Som andre som har svart har også jeg venner (de fleste av dem har partnere) som er ufør eller som har vært uten fast jobb i en periode, og i mitt miljø legger det absolutt ingen demper på vennefester at noen i laget ikke jobber. Heldigvis. Jeg vil heller si at vennemiddagene fungerer som ventiler for press, skam og ubehag, for her - blant de som støtter en - benyttes ofte anledningen til å lette på trykket om både temaet du tar opp, men også bekymring for barn/ungdommer som sliter ekstra, eller egne forhold som ikke går vegen. For følelsene du beskriver, skammen, redselen for at det aldri skal bli bedre, utenforfølelsen, den kjenner jeg igjen fra slike samtaler.

OK, hva vet jeg som ikke har noen venner og aldri har vært på vennemiddag.

Anonymkode: 3686f...43b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel
7 minutter siden, Kayia skrev:

Det er mulig det er sånn blant kvinner som lever i et parforhold der mannens karriere har blitt prioritert, men er det sånn blant kvinner du kjenner som har jobber på samme nivå som mannens også?

Det var en finurlig spørsmålsstilling.

Hvis man ser selektivt på kvinnene som velger mann med like stor eller mindre karriere, så gjelder naturligvis ikke påstanden min.

Det er imidlertid ganke sjelden at en kvinne velger en mann med vesentlig lavere ambisjoner enn hun selv har. Ja, jeg vet om noen, men det er kanskje 10% av alle jeg kjenner. Det motsatte er mye mer vanlig.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Kayia skrev:

For å oppsummere: jeg hadde mye heller vært kjæreste med min venninne eller en annen sjarmig ufør enn å skulle bo med en Firtballfrue-aktig type...

Samme her :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gargamel
35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at du ikke kunne vært sammen med en ufør, men da må du i såfall forandre kriteriene, fordi det er uforenlig med en som er uføretrygdet på rettmessig grunnlag. Da har man problemer.

Anonymkode: 937e6...f5d

Må være enig med Kayia her. Mange av de jeg kjenner som er uføre lever ganske normale liv med venner og aktiviteter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kayia skrev:

 

Også jeg kunne vært sammen med en uføretrygdet, men på samme måte som med en i jobb hadde det vært avgjørende at vedkommende hadde personlighet, verdier og holdninger som matchet mine, humor og sjarm, et visst intellekt (jeg liker å snakke godt med partneren min), at han generelt mestret og greide ting han var i stand til, var kjekk (i mine øyne), var optimistisk (jeg ville gått lei av vedvarende sutring), at sexlivet var godt, at vedkommende kunne reise med meg, at vedkommende var sosial og fungerte med mine venner og familie etc.

Som andre som har svart har også jeg venner (de fleste av dem har partnere) som er ufør eller som har vært uten fast jobb i en periode, og i mitt miljø legger det absolutt ingen demper på vennefester at noen i laget ikke jobber. Heldigvis. Jeg vil heller si at vennemiddagene fungerer som ventiler for press, skam og ubehag, for her - blant de som støtter en - benyttes ofte anledningen til å lette på trykket om både temaet du tar opp, men også bekymring for barn/ungdommer som sliter ekstra, eller egne forhold som ikke går vegen. For følelsene du beskriver, skammen, redselen for at det aldri skal bli bedre, utenforfølelsen, den kjenner jeg igjen fra slike samtaler. 

Selv om mange av oss i vennekretsen kanskje kan beskrives/oppfattes som "vellykkede og veltilpasset" er vi både tenkende og følende mennesker, og vi har levd og erfart at livet ikke bare byr på solskinnsdager. Noen har blitt plutselig syke, vi har mistet noen i vennegjengen tidlig i kreft, flere kjenner noen som har tatt sitt eget liv, flere har selv mistet barn eller hatt barn med alvorlige sykdommer, flere har brutt med partner eller blitt forlatt, flere har vært arbeidsledige i perioder, og nå har vi begynt perioden der våre foreldre blir syke og faller fra. Du er ikke alene om å skulle ønske at alt var godt, at du hele tiden fungerte som resten, at livet bare var "normalt" eller at du kunne gjøre alt du gjorde før- denne beskrivelsen kjenner jeg godt igjen fra slike kvelder. 

For meg hadde vedkommendes inntekt hatt mindre å si, iallefall nå. Som andre her inne har jeg studert og opplevd å greie meg på lite, og i dag tjener jeg såpass godt at jeg er i stand til å forsørge andre enn meg selv. At vedkommende hadde økonomisk sans ville derimot vært betydningsfullt. 

Håper du leser svarene fra oss alle i denne tråden med fordomsfrie briller, dvs de brillene som lar deg se at reaksjonene fra omverden ikke er som du trodde/tror/frykter ;) Det er nok svært få friske som frivillig ville bytte tilværelse med en som ikke fungerer, men det er heller ikke sånn at man fordømmer de som ikke greier alt. De fleste kjenner noen som har eller har hatt store utfordringer, og derfor er det sånn at man godt skjønner at dette ikke bare byr på gode dager. I tillegg er det sånn at selv om alt ser blankpolert ut fra utsiden (slik jeg tror mange "ser" på en del av oss damene på dol), så vet vi at de fleste opplever mindre gode perioder av livet, flere ganger. Vi er ikke så overfladiske som de mest skeptiske på dol ser ut til å tro, og så fryktelig opptatt av status tror jeg ingen av oss er ;) De fleste, med sine små eller større utfordringer, ønsker bare å ha det ustressende og godt vettu ;) 

Veldig godt innlegg.

De fleste erfarer at livet har både gode og vonde dager og perioder.

Særlig det du skriver her, kjenner jeg igjen: "Jeg vil heller si at vennemiddagene fungerer som ventiler for press, skam og ubehag, for her - blant de som støtter en - benyttes ofte anledningen til å lette på trykket om både temaet du tar opp, men også bekymring for barn/ungdommer som sliter ekstra, eller egne forhold som ikke går vegen. For følelsene du beskriver, skammen, redselen for at det aldri skal bli bedre, utenforfølelsen, den kjenner jeg igjen fra slike samtaler. "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du implisitt at du ikke kunne vært sammen med en uføretrygdet, i alle fall ikke en som ikke var trygdemisbruker. Men slapp av, jeg klandrer deg ikke, og jeg bryr meg ikke - jeg bare påpeker hva som er den usminkede virkelighet.

Anonymkode: 937e6...f5d

Det er jo en himmelvid forskjell på en uføretrygdet og en trygdemisbruker!

Jeg kunne aldri vært sammen med en som med vilje misbrukte trygdemisbruket vårt. Den skatten jeg betaler når jeg jobber skal bl.a. gå til å gi de som av psykiske eller fysiske årsaker ikke har mulighet til å arbeide, et anstendig liv. Ikke betale de som ikke gidder eller sluntrer unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
2 minutter siden, påskelilje skrev:

Det er jo en himmelvid forskjell på en uføretrygdet og en trygdemisbruker!

Jeg kunne aldri vært sammen med en som med vilje misbrukte trygdemisbruket vårt. Den skatten jeg betaler når jeg jobber skal bl.a. gå til å gi de som av psykiske eller fysiske årsaker ikke har mulighet til å arbeide, et anstendig liv. Ikke betale de som ikke gidder eller sluntrer unna.

Misbrukte trygdemisbruket vårt ? Den var god :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Misbrukte trygdemisbruket vårt ? Den var god :D

Hahaha :lol:

Det ble jo en morsom feil! Mente jo selvsagt "misbrukte trygdesystemet vårt" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, issomethingwrong said:

Krangler du bare for å krangle?

Det er ikke noe vits i å sette igang en vendetta mot alle som ikke går på trygd - som du tydeligvis gjør i denne tråden.

Nei, jeg lurer på hva som er problemet/funksjonshemning ift. det Kayia skrev. Jeg syns selv jeg fungerer greit, selv om jeg er trygda, og er usikker på om jeg har rettmessig krav på trygd. Men jeg er opptatt av sak.

30 minutes ago, laban said:

Nå blir jeg litt i tvil om hvorvidt du er for eller imot stigmatiserende generalisering?

Det er jeg imot, men tror folk flest syns det er merkelig med folk som fungerer helt bra, og før trygd. Mens de som har problemer og er på kjøret går på sosialhjelp - antageligvis er leger og saksbehandlere lettere til å trygda noen de syns er sympatiske, enn noen som har problemer og uønsket.

6 minutes ago, påskelilje said:

Det er jo en himmelvid forskjell på en uføretrygdet og en trygdemisbruker!

Jeg kunne aldri vært sammen med en som med vilje misbrukte trygdemisbruket vårt. Den skatten jeg betaler når jeg jobber skal bl.a. gå til å gi de som av psykiske eller fysiske årsaker ikke har mulighet til å arbeide, et anstendig liv. Ikke betale de som ikke gidder eller sluntrer unna.

Men er det legen som skal definere hva som er misbruk og ikke da? Tror de gir til de som er sympatiske og smisker.

Inkl. meg selv.

Anonymkode: 937e6...f5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg imot, men tror folk flest syns det er merkelig med folk som fungerer helt bra, og får trygd.

Anonymkode: 937e6...f5d

Det kan jo være et godt stykke mellom å fungere godt nok til å være sosial med venner og reise bort med partneren (som vel er de mest "ekstreme" eksemplene på velfungering Kayia nevner), og fungere i arbeidslivet?  Det finnes mange sykdommer man kan leve med i mange år, men som er krevende å leve med og som ville sendt livskvaliteten til bunns dersom man skulle brukt kreftene på jobb.

De fleste forstår at trygdede kan ha gode dager innimellom - og at de kanskje aldri ville hatt gode dager dersom de hadde jobbet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...