Hvordan bør et samliv være? Hva mener dere?

[Gjest Eve]

Jeg og kjæresten min er begge snart 21 og har vært sammen i 3 år. Vi har snakket om å flytte sammen i løpet av året, og kanskje forlove oss. Den tiden vi har vært sammen har det ikke alltid vært like fornøyelig, men når jeg ser tiden under ett mener jeg at vi har hatt det bra sammen, terningkast 5.

Men, det er sider ved han jeg er mindre glad i, og det hender i ny og ne at det bygger seg opp til en skikkelig krangel. I løpet av fjoråret toppet det seg tre ganger, og jeg var nær ved å gå fra han.

I andre perioder er jeg aldri i tvil om at vi vil kunne leve sammen, og at det er han jeg VIL leve sammen med. Men det at jeg noen ganger tviler på om vi bør gå til det drastiske skritt å flytte sammen, gjør at jeg tviler på om dette er et bra forhold. Skjønner? Jeg vet jo at det går opp og ned i alle forhold, men veksler det slik mellom i det ene øyeblikket tvile så voldsomt, for så i neste å ikke være i tvil??

Jeg er ung og har ikke så langvarige forhold bak meg. Hadde satt pris på om noen med erfaringer og/eller synspunkt hadde gitt meg noen råd, slik at jeg prøve å komme meg et skritt videre.

Hilsen

[pip]

Liker du ham bedre og bedre, eller dårligere og dårligere?

[Gjest Pås]

Hei:

Jeg synes ikke du skal flytte sammen med ham når du ikke er helt sikker. Som du skriver selv, så er du ung, og trenger ikke å bestemme deg for hverken det ene eller det andre ennå.

Jeg traff mannen min sa jeg var 19, flyttet sammen da jeg var 20, jeg er nå 35, og har ALDRI vært i tvil om at dette var mannen i mitt liv.

Et godt samliv skal være basert på trygghet. Du skal glede deg til å møte ham igjen, dere skal støtte hverandre når problemene kommer, og du skal vite at du har ham i ryggen. Du må være klar over at det er flest hverdager, og være villig til å "gjøre en fest" ut av disse dagene også.

Noen tanker i full fart fra

[Gjest Eve]

Liker du ham bedre og bedre, eller dårligere og dårligere?

Takk for svar

Vel, jeg er vel en sånn person som ser på alt som ikke har vært bra i vårt forhold de gangene vi krangler eller ikke har det så bra. Mens de gangene vi har jobbet bra med problemene og vi har det flott ser jeg veldig lyst på framtida, og mener at vi alt i alt har hatt det veldig fint den tida vi har vært sammen. Ikke en spesielt bra egenskap å ha det der, men jeg klarer liksom ikke å se "objektivt" på forholdet vårt.

På sett og vis er vi svært forskjellige, men på andre måter like.

Hilsen

[Gjest Eve]

Liker du ham bedre og bedre, eller dårligere og dårligere?

Takk for svar

Vel, jeg er vel en sånn person som ser på alt som ikke har vært bra i vårt forhold de gangene vi krangler eller ikke har det så bra. Mens de gangene vi har jobbet bra med problemene og vi har det flott ser jeg veldig lyst på framtida, og mener at vi alt i alt har hatt det veldig fint den tida vi har vært sammen. Ikke en spesielt bra egenskap å ha det der, men jeg klarer liksom ikke å se "objektivt" på forholdet vårt.

På sett og vis er vi svært forskjellige, men på andre måter like.

Hilsen

[Gjest Eve]

Hei:

Jeg synes ikke du skal flytte sammen med ham når du ikke er helt sikker. Som du skriver selv, så er du ung, og trenger ikke å bestemme deg for hverken det ene eller det andre ennå.

Jeg traff mannen min sa jeg var 19, flyttet sammen da jeg var 20, jeg er nå 35, og har ALDRI vært i tvil om at dette var mannen i mitt liv.

Et godt samliv skal være basert på trygghet. Du skal glede deg til å møte ham igjen, dere skal støtte hverandre når problemene kommer, og du skal vite at du har ham i ryggen. Du må være klar over at det er flest hverdager, og være villig til å "gjøre en fest" ut av disse dagene også.

Noen tanker i full fart fra

Heldiggris du da, som aldri har vært i tvil!

Hilsen

[Tornerose]

Jeg kan ikke si om dere skal eller ikke skal flytte sammen, det er en avgjørelse dere må ta selv. Men jeg synes du skal tenke deg om, er dette det du egentlig vil? Det er et stort skritt å flytte sammen, man kommer plutselig tett på hverandre, uvaner som man ikke visste om kommer fram, og så må man enes om hverdagslige ting som aldri har vært aktuelle (oppvask, økonomi, rydding, komme sent hjem fra fester osv osv). Jeg er selv 23 år og flyttet inn med samboeren min da jeg var 21. Han er det første langvarige forhold jeg har hatt, men sammenflytting har gått problemfritt og vi har det veldig godt sammen. Til syvende og sist er det du som må vurdere du er klar for dette. Lykke til i allefall!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du vil nok få mange ulike svar på hvordan et samliv bør være.

Min erfaring er at et samliv blir godt og vil vare hvis det bygger på

1. gjensidig tillit

2. trygghet

3. utforske partneren til stadighet

4. hver av partene har interesser utenfor forholdet

5. dele på husarbeid

6. styring med økonomien

[Rhea Silvia]

Jeg har aldri vert i tvil om at mannen min er "msiter Right". Faktisk visste jeg det ganske tidlig, dette er en "pakke" jeg vil ha. Jeg har tatt han med feil og mangler, slik han har gjort det med meg.

Vi krangler og er uenige, vi er "drit lei" hverandre innimellom og vi småforelsker oss i andre også. Men over senga henger vigselsattesten, vi har blider av oss på veggen her og der, det hender man trenger å bli mint på hva man har !

Men det er de positive sidene vi fokuserer på. Vi veit begge to at vi er glade i hverandre og at vi har valgt hverandre på godt og vond.

Mannen min er min beste kamerat, partner og medspiller, og han kan alltid får meg til å le. Vi er like, men også ulike og oppdager stadig nye sider med hverandre. Vi gir hverandre rom til å utvikle oss i, men merker nok at vi er blitt mer og mer like. Vi er likeverdige, vi støtter hverandre, respekterer hverandre og kritiserer hverandre.

Du er den eneste som kan vite om dere bør flytte sammen, men ikke gjør det om du er i tvil. Men husk at det er lov å feile og til å ombestemme seg.

Men kanskje du skal spøre deg selv. Kan jeg leve med dei dårlige sidene hans også? Kan du ikke det, så er vel svaret gitt!

[Gjest Eve]

Takk for alle svar :-)

Er veldig enig med Rhea Silvia i det hun sier om at man av og til trenger å bli mint på hva man har. Det skal jeg jammen ikke glemme :-)

Av og til irriterer han vettet av meg, men jeg kan være like irriterende selv. Så det går vel opp i opp :-)

Dessuten er det ikke jeg alene som skal treffe beslutningen om vi skal flytte sammen eller ei, heldigvis.

Takker og bukker,