ønske om skilsmisse ignorert

[ohio]

Mannen min og jeg har vært mange runder på familievernkontoret . Vi har ikke hatt noe egentlig samliv de siste 7 årene , men bor sammen og har to barn . Sist vi var til familierådgivning sa jeg at jeg ønsker skilmisse ( det blir altfor langt hvis jeg skal komme inn på årsaker i dette innlegget..). Han ble sint , kom ikke til neste timeavtale , og det verste av alt er at han later som om ingenting har skjedd ! Han legger planer for framtiden som aldri før , har kjøpt flybilletter til hele familien langt fram i tid , går rundt og synger og virker veldig glad og fornøyd .

Jeg skjønner selvfølgelig at han prøver å fortrenge virkeligheten og planlegge mest mulig for å "holde" meg fast , lengst mulig . Og det verste er at det virker... Han sørger for at ungene blir oppglødd over de reisene han bestiller , og de blir sinte og skuffet hvis jeg antyder at jeg ikke ønsker å være med på dette ( selvfølgelig) . Jeg er så sliten av å alltid være problemet , han er jo "lykkelig" og vil ikke skilles , jeg sliter så det går på helsa løs (fortrinnsvis den psykiske helsa ). Ungene har forlengst forstått at det er jeg som er "problemet" , og han hjelper dem med å "forstå" dette...Jeg er redd de vil vende seg mot meg hvis jeg går. Er så redd for å miste dem ..

Er det noen erfaring med å bli ignorert på denne måten ? Han har forlengst gjort det til et ikke-tema .

[Gjest nyco]

Noen ganger må man bare sette foten ned og plassere skapet der man mener det hører hjemme.

Du trenger ikke hans samtykke for å ta ut skilsmisse og flytte fra ham.

Om ungene er så store at de, som du sier "skjønner at du er problemet", så er de store nok til et par sannhetsord fra deg om hvordan du har det også. Det går faktisk an å fortelle barn ting som ikke er særlig hyggelig, så lenge man snakker slik at de forstår og ikke blir redde.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Mange vil nikke gjenkjennende til din erfaring om å bli ignorert for ditt ønske om å ville skilles. Den som ikke vil skilles jobber naturligvis for det motsatte. Ikke rart, men vanskelig for deg.

Din utfordring må være å vise deg mer frem og sette foten ned. Kanskje ikke med ord, hvis de er utslitte, men med hvilke konsekvenser du nå ønsker det skal få. Vil du ut av ekteskapet, må du sette en strek selv, og ikke vente at mannen din skal gjøre det sammen med deg.

Du kan også be om en individualtime på familiekontoret for å drøfte dine aktuelle situasjon med å bli ignorert av en lykkelig mann som fornekter virkeligheten.