Det er så vanskelig ang medisiner.

[stjernestøv]

Legen ville jeg skulle fortsette med xeplion 150 mg, men sykepleieren sa det var opp til meg og det var mitt valg/ansvar. Tror han klarte å overtale meg i dag, vi får se...men det var min avgjørelse poengterte han. De kunne ikke bestemme at jeg skulle ta det, og Gud jeg er så ambivalent...det er så vanskelig. Og sånn har jeg holdt på siden jeg var atten, han sa jeg kunne velge å høre på legen eller meg selv. Han mente jeg burde gi det en sjanse nå, det hadde jeg jo ikke gjort før...over tid altså. Så tar jeg injeksjonen da sikker, så angrer jeg etterpå. Å er så lei av dette, å ikke klare å bestemme meg. Det virker som jeg ikke klarer å ta medisin over lengre tid, da kommer alltid tankene om å slutte. Ifølge nhd kan de bestemme det, og jeg skulle ønske det nå. Da var det bestemt og ferdig med det, nå sitter jeg her da med valget. Ble deprimert av å lese i gamle journaler, det forsvinner aldri dette her. Kan ikke si "Kan ikke bare dere bestemme". De kan jo ikke det, det var han veldig klar på i dag. Jeg er vel for tilregnelig. 

[Andreaswell]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Legen ville jeg skulle fortsette med xeplion 150 mg, men sykepleieren sa det var opp til meg og det var mitt valg/ansvar. Tror han klarte å overtale meg i dag, vi får se...men det var min avgjørelse poengterte han. De kunne ikke bestemme at jeg skulle ta det, og Gud jeg er så ambivalent...det er så vanskelig. Og sånn har jeg holdt på siden jeg var atten, han sa jeg kunne velge å høre på legen eller meg selv. Han mente jeg burde gi det en sjanse nå, det hadde jeg jo ikke gjort før...over tid altså. Så tar jeg injeksjonen da sikker, så angrer jeg etterpå. Å er så lei av dette, å ikke klare å bestemme meg. Det virker som jeg ikke klarer å ta medisin over lengre tid, da kommer alltid tankene om å slutte. Ifølge nhd kan de bestemme det, og jeg skulle ønske det nå. Da var det bestemt og ferdig med det, nå sitter jeg her da med valget. Ble deprimert av å lese i gamle journaler, det forsvinner aldri dette her. Kan ikke si "Kan ikke bare dere bestemme". De kan jo ikke det, det var han veldig klar på i dag. Jeg er vel for tilregnelig. 

Klart det er vanskelig, men prøv å stol på legen. Hva han anbefaler. Og gi det tid, noen medikamenter trenger det, for ikke å snakke om kroppen.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Andreaswell skrev:

Klart det er vanskelig, men prøv å stol på legen. Hva han anbefaler. Og gi det tid, noen medikamenter trenger det, for ikke å snakke om kroppen.

Ja får prøve på det, men jeg måtte ta ansvar for meg selv...ser jo hvordan jeg har holdt på i så mange år. Ser jo hvordan det går gang på gang,og nå vet jeg ikke. "Ja jeg kan være enig at jeg har overtalt deg,men valget må du ta selv". Ja da velger jeg å ikke ta medisin da, da velger jeg å ville håndtere det åndelige, prøve å klare det. Det er jo det jeg prøver på gang på gang, klare å takle evnene. Det er mitt kall, mitt valg...ikke å stenge det av å ta medisiner. Syns det er så vanskelig! Men jeg må vel en gang klare å ta ansvar, gjøre det riktige? Men hva er det riktige? Nei, tror jeg bare blir enda mer forvirret av dette. Å gå tilbake på latuda var ikke et alternativ, men det var mitt valg. 

[stjernestøv]

Kanskje jeg bare går over til latuda, det er jo jeg som styrer dette selv. Får tenke på det. 

[stjernestøv]

Men skrev en melding nå om ikke psykiateren kunne ta det ansvaret, eller om jeg er for tilregnelig. 

[AnonymBruker]

Hør på psykiateren. Det er han som kan dette.

Anonymkode: a1976...7e8

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør på psykiateren. Det er han som kan dette.

Anonymkode: a1976...7e8

Ja han skrev det sykepleieren at jeg måtte høre på hans vurdering, men jeg har fremdeles et valg. Det hadde vært lettere for meg å ikke hatt noe valg,men men. Skrev det at hvis jeg var tvangsmedisinert hadde jeg ikke noe valg. "Men det er du ikke" skrev han, sa jeg måtte velge å høre på legen. 

[stjernestøv]

Men tror ikke de forstår det hvor vanskelig dette med medisiner er, de burde skjønt de hvis de leser i journaler fra gamle dager. 

[laban]

39 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det virker som jeg ikke klarer å ta medisin over lengre tid, da kommer alltid tankene om å slutte.

Det har du helt rett i.

31 minutter siden, stjernestøv skrev:

Kanskje jeg bare går over til latuda, det er jo jeg som styrer dette selv.

 

For et år siden var du utålmodig etter å få starte med latuda: 
http://forum.doktoronline.no/topic/411529-kjip-tilværelse/#comment-3697802

I november ville du slutte og aldri ta det igjen:
http://forum.doktoronline.no/topic/414785-ny-utredning/#comment-3733571

[stjernestøv]

3 minutter siden, laban skrev:

Det har du helt rett i.

 

For et år siden var du utålmodig etter å få starte med latuda: 
http://forum.doktoronline.no/topic/411529-kjip-tilværelse/#comment-3697802

I november ville du slutte og aldri ta det igjen:
http://forum.doktoronline.no/topic/414785-ny-utredning/#comment-3733571

Ja du skjønner det, hvordan jeg holder på? Tror ikke jeg bare kommer til å slutte med det, det har blitt en livsstil. Hadde vært lettere for meg å ikke hatt noe valg, da måttet jeg ta det og ferdig med det. 

[laban]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hadde vært lettere for meg å ikke hatt noe valg, da måttet jeg ta det og ferdig med det. 

Alternativt kan du bestemme deg for å bruke mer tid, f.eks. la være å forandre på noe før det har gått minst et halvt år (spør psykiateren hvor mange måneder du bør velge for å kunne evaluere virkningen).  I den perioden fører du logg over medisininntak (inkludert piller du tar ved "behov" i tillegg til den medisinen du ikke skal forandre på), søvn og dagsform. 

Tenk på det som en annen type medisinkur som må ta et halvt år eller mer, hvis det skal være noen vits i den.   

[Aspergers Inc.]

31 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men tror ikke de forstår det hvor vanskelig dette med medisiner er, de burde skjønt de hvis de leser i journaler fra gamle dager. 

Hør på legen.

[stjernestøv]

5 minutter siden, laban skrev:

Alternativt kan du bestemme deg for å bruke mer tid, f.eks. la være å forandre på noe før det har gått minst et halvt år (spør psykiateren hvor mange måneder du bør velge for å kunne evaluere virkningen).  I den perioden fører du logg over medisininntak (inkludert piller du tar ved "behov" i tillegg til den medisinen du ikke skal forandre på), søvn og dagsform. 

Tenk på det som en annen type medisinkur som må ta et halvt år eller mer, hvis det skal være noen vits i den.   

Det er det som er vanskelig for meg, å bestemme meg for noe å holde ved det. Det gjelder ikke bare medisiner men mye annet også,jeg forandrer mening fra dag til dag. En dag kan jeg være fast bestemt på noe, noen dager senere sier jeg noe helt annet. Det har sønnen min bemerket "Men du hadde jo bestemt deg for det, og nå sier du det helt motsatte. Det er vel endel av meg, vet ikke helt. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Aspergers Inc. skrev:

Hør på legen.

Ja det er lettere sagt enn gjort, men får prøve. Jeg har mitt åndelige syn selv på medisiner...

[stjernestøv]

Nei det jeg føler for nå er å kutte ut hele psykiatrien å satse på det alternative, har tenkt på det i dag etter han var her. Ble jo bare dårlig og måtte ta vival og legge meg på sofaen. 

[aa-k-j]

Jeg forstår det med å være ambivalent for opplever det selv. Mest med medisiner. Sist klarte jeg overhode ikke bestemme meg for om jeg skulle øke dosen eller ikke så jeg sa til fastlegen at den avgjørelsen måtte han ta. Så da ble dosen økt da han mente det var det beste. 

[stjernestøv]

57 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg forstår det med å være ambivalent for opplever det selv. Mest med medisiner. Sist klarte jeg overhode ikke bestemme meg for om jeg skulle øke dosen eller ikke så jeg sa til fastlegen at den avgjørelsen måtte han ta. Så da ble dosen økt da han mente det var det beste. 

Ja jeg får jo anbefalinger jeg også, men nå er jeg i tvil om det er det beste. Jeg må jo følge min vei her i livet, nå har jeg sjansen. Mine barn er voksne, ja jeg har et barnebarn men han er ikke mitt ansvar. Det koker i hodet mitt og jeg har vondt i hele kroppen, tror det er opphopet energi. Må heale, det må strømme fritt. Tenker og tenker, lurer på om medisinen er ute av kroppen nå. 

[XbellaX]

Den nærmest altoppslukende ambivalensen er en helt typisk del av diagnosen du har.

[stjernestøv]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Den nærmest altoppslukende ambivalensen er en helt typisk del av diagnosen du har.

Må vel bare leve med det da  Men da blir det jo sånn at jeg ikke vil ta medisin noen ganger, sånn er det bare...sånn er jeg. Og siden jeg fikk så lite forståelse fra sykepleieren vurderer jeg å kutte dem ut, det er ikke de som må leve med dette. Han svarte ikke på spørsmålet om jeg var for tilregnelig heller, det er jo det jeg er. De skulle bare visst hvor elendig jeg har følt meg og føler meg til til tider, de kunne prøvd det selv. 

[XbellaX]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Må vel bare leve med det da  Men da blir det jo sånn at jeg ikke vil ta medisin noen ganger, sånn er det bare...sånn er jeg. Og siden jeg fikk så lite forståelse fra sykepleieren vurderer jeg å kutte dem ut, det er ikke de som må leve med dette. Han svarte ikke på spørsmålet om jeg var for tilregnelig heller, det er jo det jeg er. De skulle bare visst hvor elendig jeg har følt meg og føler meg til til tider, de kunne prøvd det selv. 

Det er ikke kun du som opplever denne type ambivalens - om det er noen trøst, mennesker med samme diagnose herjer med ambivalens både støtt og stadig. 

Slik er du - ja, og jeg hadde ønsket at du "ble bestemt over i en periode". Jeg skjønner ikke hvorfor du tillegger sykepleieren mer makt mht medisiner enn din psykiater. Det er psykiateren som til slutt bestemmer, og vedkommende har sagt at dette blir du nødt til å stå på.