Villanda Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 Å skulle ta på seg å være trener, oppmann, dugnadsansvarlig og lignende.. Det er så vanskelig. Jeg bruker et år på å lære namn til alle på laget og få kontroll på hvem som er foreldre til hvem. Jeg har for lite uformell autoritet og for mye sosial angst (andre foreldre ville jo stå på sidelinjen) til å samle en gjeng barn og lede en trening. Ikke har jeg peiling på reglene for idretten heller. Ser ikke for meg meg selv som oppmann heller. Vet ikke hvordan oppføre meg i slike roller, og det ville bli en ganske stor stressfaktor, større enn studiet jeg skal begynne på. I sykdomsperioden har jeg i alle fall ikke kapasitet/ro til å ha en slik rolle. Vi betaler og vi stiller på dugnader. Jeg er ofte tilstede på treningene, og hjelper gjerne til om det er noe jeg kan gjøre. Vil bare ikke lede. Det virker nesten som det er krav om at man skal ha en eller annen rolle utover deg å være forelder om barna skal være med i en idrett. Regner med det ikke skal hindre barn å delta i fritidsaktiviteter om forelder ikke har overskudd til slike roller. Skylder jeg for mye på sykdom (overfor meg selv, vet ikke hva jeg skulle si utad) om jeg ikke tar på meg noe? Burde jeg droppe videreutdanning for å ha mer overskudd til slike roller? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 17 minutter siden, Villanda skrev: Å skulle ta på seg å være trener, oppmann, dugnadsansvarlig og lignende.. Det er så vanskelig. Jeg bruker et år på å lære namn til alle på laget og få kontroll på hvem som er foreldre til hvem. Jeg har for lite uformell autoritet og for mye sosial angst (andre foreldre ville jo stå på sidelinjen) til å samle en gjeng barn og lede en trening. Ikke har jeg peiling på reglene for idretten heller. Ser ikke for meg meg selv som oppmann heller. Vet ikke hvordan oppføre meg i slike roller, og det ville bli en ganske stor stressfaktor, større enn studiet jeg skal begynne på. I sykdomsperioden har jeg i alle fall ikke kapasitet/ro til å ha en slik rolle. Vi betaler og vi stiller på dugnader. Jeg er ofte tilstede på treningene, og hjelper gjerne til om det er noe jeg kan gjøre. Vil bare ikke lede. Det virker nesten som det er krav om at man skal ha en eller annen rolle utover deg å være forelder om barna skal være med i en idrett. Regner med det ikke skal hindre barn å delta i fritidsaktiviteter om forelder ikke har overskudd til slike roller. Skylder jeg for mye på sykdom (overfor meg selv, vet ikke hva jeg skulle si utad) om jeg ikke tar på meg noe? Burde jeg droppe videreutdanning for å ha mer overskudd til slike roller? Jeg tenker det er helt greit å ikke påta seg faste verv, og i stedet være en god støttespiller for de som påtar seg vervene. Jeg har inntrykk av at noe av det som kan være vanskeligst, er å få folk til å hjelpe til med praktiske ting i forbindelse med ulike arrangementer. Vaffelstekerne er også viktige innen barneidretten de stedene jeg kjenner godt:-) 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 11 minutter siden, Villanda skrev: Vi betaler og vi stiller på dugnader. Jeg er ofte tilstede på treningene, og hjelper gjerne til om det er noe jeg kan gjøre. Vil bare ikke lede. Det virker nesten som det er krav om at man skal ha en eller annen rolle utover deg å være forelder om barna skal være med i en idrett. Jeg har vært på den andre siden, altså hatt verv. Jeg skal love deg at man setter stor pris på de foreldrene som er pålitelige mht. å stille på dugnader, som sjåfører osv., de gangene man trenger flere enn de som har definerte roller. Noe av det man kvier seg litt for ved å ta slike verv, er nemlig at de skal vise seg å være mye større enn de selges inn som, altså at man som f.eks. trener eller oppmann i tillegg ender opp med å være utstyrsansvarlig, transportsjef, dugnadsleder, draktvasker osv., selv om dette ligger utenfor den rollen man har påtatt seg. (Ref. innlegg her på DOL hvor foreldre har klaget over at treneren slipper å stille som kioskvakt...) Det aller verste er folk som uteblir fra ting alle MÅ gjøre en sjelden gang, f.eks. en slik kioskvakt, uten å gi beskjed eller finne en vikar. Nå er det også et faktum at man kvier seg litt også fordi man lurer på om man blir hengende i den rollen "for alltid", man tenker seg jo at disse vervene kan gå litt på omgang. Det er kanskje det du tenker på når du skriver at "det er et krav om at man skal ha en eller annen rolle"? Som regel er det jo langt flere foreldre enn roller, men du føler kanskje at det er "din tur"? Jeg synes ikke du skal tenke så mye på dette så lenge dere stiller opp på det som alle må delta på og når det ropes om hjelp. Hvis det er et verv du synes er mindre avskrekkende enn de andre, kan du gi vedkommende et hint om at h*n kan be deg om hjelp når det trengs. (En av de tingene enkelte foreldre har problemer med å forstå, er nemlig at oppmenn, trenere etc. faktisk også rammes av sykdom, jobbreiser, familiekriser osv. en sjelden gang.) Har dere overskudd iblant, er det alltid kjærkomment med noen enkle, spontane tiltak, som hvis noen på eget initiativ tilbyr seg å ta med boller på siste trening før ferien, eller å ta med knøttelaget i fotball på en av klubbens A-lagskamper eller noe annet sosialt, som ikke trenger å være noe fast eller kjempestort. Eller spør treneren om vestene bør vaskes i feriepausen, om h*n trenger hjelp med innsamlingen av drakter ved sesongslutt eller noe sånt - det skal ofte lite til for at h*n skal føle det som en avlastning. 33 minutter siden, Villanda skrev: Burde jeg droppe videreutdanning for å ha mer overskudd til slike roller? Nei, det synes jeg absolutt ikke du skal. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
påskelilje Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 Vi har lang erfaring med tre barn i ulike idretter. Ingen av oss har vært trener eller oppmann (vet ikke helt hva oppmann er) eller dugnadsansvarlig. Men både mannen og jeg har i perioder vært foreldrekontakt. Det innebærer hos oss å være bindeleddet mellom klubben/treneren og foreldrene, sende ut informasjon på mail og/eller FB, purre på manglende innbetalinger, og av og til sette opp dugnadslister. Vi har altså ikke vært særlig involvert i å lede noe praktisk, men vært blant de som organiserer og jobber bak scenen Jeg har i et par år vært med i et juniorutvalg i den ene klubben, og vi har hatt noen møter, og der har jeg tatt ansvar for arrangering av sommerfest et par ganger, tatt ansvar for loddsalg under et par store turneringer etc, og også vanlige ordinære loddsalg. Vi stiller også trofast opp på dugnader - kafe, rigging i hall, tellere/sekretariat etc. vi har også vært med som sjåfører land og strand rundt, og vært med som ekstra voksne på turer (hun minste vil ikke ha oss med - men de to eldste ville det). Viktig det også! Så altså - det er slett ikke nødvendig for alle å være trenere eller ledere på andre måter. Frivillig innsats er kjempeviktig, men alle trenger ikke å gjøre alt. Vanlig "arbeidermaur" er også viktige! 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 1 minutt siden, påskelilje skrev: Ingen av oss har vært trener eller oppmann (vet ikke helt hva oppmann er) eller dugnadsansvarlig. Men både mannen og jeg har i perioder vært foreldrekontakt. Det innebærer hos oss å være bindeleddet mellom klubben/treneren og foreldrene Veldig mange av de foreldrekontakt-oppgavene du nevner, inngår i en typisk oppmannsrolle. Om man kaller det oppmann, lagleder eller foreldrekontakt, kan nok variere mellom idretter, klubber og alderstrinn. Dessuten vil noen skille ut f.eks. økonomi i en kassererrolle, ha egen dugnadsansvarlig osv., dersom disse oppgavene er store. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
påskelilje Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 2 minutter siden, laban skrev: Veldig mange av de foreldrekontakt-oppgavene du nevner, inngår i en typisk oppmannsrolle. Om man kaller det oppmann, lagleder eller foreldrekontakt, kan nok variere mellom idretter, klubber og alderstrinn. Dessuten vil noen skille ut f.eks. økonomi i en kassererrolle, ha egen dugnadsansvarlig osv., dersom disse oppgavene er store. OK. Her hos oss kaller vi det foreldrekontakt. Det er store klubber, men forholdsvis små lag. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Villanda Skrevet 9. juni 2017 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2017 2 timer siden, frosken skrev: Jeg tenker det er helt greit å ikke påta seg faste verv, og i stedet være en god støttespiller for de som påtar seg vervene. Håper det. Syntes det var ubehagelig på møte der de spurte hvem som IKKE ville ta på seg noe. De har sikkert dårlig etfaring med stille spørsmålet omvendt. Selvfølgelig var det ingen som meldte seg. Og så skulle vi samtidig som vi noterte at barnet kanskje ville være med i idretten, skulle vi notere hva vi kunne ta på oss. Jeg pumper gjerne opp et mål, står keeper e.l. Og jeg er nok den som oftest på impuls samler en gjeng og spiller med dem sånn utenom, uorganisert. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2017 Del Skrevet 9. juni 2017 Jeg har tatt på meg faste verv nettopp for å kunne være mentalt forberedt på hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal jobbe sammen med, noen av vervene var såpass store at de krevde opptil fem timer i uka fordelt på to kvelder (Og det var kun en aktivitet) fast i ett helt år. Før deltok jeg på alt av dugnader og sosiale ting i regi av barnas hobbyer, skole, nabolag osv. Jeg er en dugnadsperson og har sett på dugnader og verv som en del av mitt sosiale liv. Det var før... Nå uteblir jeg fra alt. Jeg klarer det rett og slett ikke å delta lengre og det er en byrde å ikke engang klare å melde ifra. Tenke på at andre kritiserer en, at jeg iallefall burde klare å melde ifra. I stede sitter jeg hjemme og rør ikke gå ut i redsel for at noen skal se at "hun klarer det hun vil ja". Anonymkode: ed0a0...33d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg klarer rett og slett ikke å delta lengre og det er en byrde å ikke engang klare å melde ifra. Tenke på at andre kritiserer en, at jeg iallefall burde klare å melde ifra. Anonymkode: ed0a0...33d Har du aldri en såpass god dag at du kan skrive en tekstmelding og lagre den på telefonen, slik at du kan sende den til rette vedkommende og melde forfall? Ingen i familien heller som kunne klare å sende en mail eller melding i forveien? Uanmeldt forfall blir ofte mye vanskeligere for arrangementet og for den som har ansvaret, enn varslet forfall. De færreste stiller spørsmål, de finner bare en erstatter for å løse problemet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Nå uteblir jeg fra alt. Jeg klarer det rett og slett ikke å delta lengre og det er en byrde å ikke engang klare å melde ifra. Tenke på at andre kritiserer en, at jeg iallefall burde klare å melde ifra. I stede sitter jeg hjemme og rør ikke gå ut i redsel for at noen skal se at "hun klarer det hun vil ja". Anonymkode: ed0a0...33d Jeg tenker at dersom det er for vanskelig for deg å delta, så tror jeg ikke at folk er så kritiske til det - men du lager et ekstra problem for deg selv ved ikke å si fra på en ryddig måte. Send en sms eller mail:) 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2017 Del Skrevet 10. juni 2017 15 timer siden, laban skrev: Har du aldri en såpass god dag at du kan skrive en tekstmelding og lagre den på telefonen, slik at du kan sende den til rette vedkommende og melde forfall? Ingen i familien heller som kunne klare å sende en mail eller melding i forveien? Uanmeldt forfall blir ofte mye vanskeligere for arrangementet og for den som har ansvaret, enn varslet forfall. De færreste stiller spørsmål, de finner bare en erstatter for å løse problemet. Jeg kan ikke planlegge dagsformen. Har jeg en god dag møter jeg gjerne, det er jo ikke snakk om uvilje men sykdom. Når angsten slår inn vet jeg ikke og hadde jeg klart å gi beskjed samme dag hadde jeg også klart å stille opp. Så enkelt og så vanskelig. Anonymkode: ed0a0...33d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 Jeg har selv måttet melde pass i en del sammenheng fra deltagelse i frivillig arbeid bla i bygården jeg bodde før. Man kan bare si at for tiden strever man hvis man møter noen tilfeldigvis. Stort sett forstår folk for vi har som regel alle vårt å streve med. Årsaken til at ting toppet seg for meg ofte var at jeg var for perfeksjonistisk i arbeidet. Det går ikke an i våre dager. Folk flest driver ikke sånn. De tar vare på seg sjøl og venter at andre prøver det samme. Forholdene er så ustabile i dag overalt så folk er veldig forsiktige med å gape over for mye. Anonymkode: 91c7f...8cc 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan ikke planlegge dagsformen. Har jeg en god dag møter jeg gjerne, det er jo ikke snakk om uvilje men sykdom. Når angsten slår inn vet jeg ikke og hadde jeg klart å gi beskjed samme dag hadde jeg også klart å stille opp. Så enkelt og så vanskelig. Anonymkode: ed0a0...33d Å sende sms er mulig selv midt i angstanfall. Anonymkode: ebe13...842 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kayia Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 I På 9.6.2017 den 11.55, Villanda skrev: 1. Å skulle ta på seg å være trener, oppmann, dugnadsansvarlig og lignende.. 2. Vi betaler og vi stiller på dugnader. Jeg er ofte tilstede på treningene, og hjelper gjerne til om det er noe jeg kan gjøre. Vil bare ikke lede. 3. Det virker nesten som det er krav om at man skal ha en eller annen rolle utover deg å være forelder om barna skal være med i en idrett. Regner med det ikke skal hindre barn å delta i fritidsaktiviteter om forelder ikke har overskudd til slike roller. 4. Skylder jeg for mye på sykdom (overfor meg selv, vet ikke hva jeg skulle si utad) om jeg ikke tar på meg noe? 5. Burde jeg droppe videreutdanning for å ha mer overskudd til slike roller? 1. Det er mange flere foreldre enn oppmenn/foreldrekontakter på et lag, og alle kan ikke være oppmenn. Av den grunn er det helt greit at alle ikke vil ha denne rollen 2. Dette er gull og mer enn god nok innsats. 3. I vår klubb var det heldigvis ikke noe krav om å ta verv. Selv satt jeg i styret i mange år, men dette var ikke vanskelig eller krevende for meg, bare interessant og artig fordi jeg kom så tett på andre unger og foreldre rundt jr. Jeg tok over styreledervervet etter en kar som hadde ryddet god bane for etablering av gode holdninger og kultur i klubben, og jeg videreførte hans linje. Dette innebar at styret hadde møter med alle trenere og foreldrekontakter i starten på hver sesong for å formidle klubbens verdier og holdninger, feks at hos oss bruker alle klubbens skjorter (ikke Curver eller andre "elite"-skjorter som kunne skape a- og b-følelse blant ungene), at vi ikke topper lag, at vi kommuniserer med hverandre sånn at også unger med foreldre uten bil har skyss til cup/kamp, at vi i styret ikke kommuniserer hvem som ikke har betalt kontingent fordi alle er velkommen, at vi som mottaksskole-klubb skal være ekstra oppmerksom på å integrere minoritetsungdom etc, etc. Hos oss var det et poeng at foreldres ressurser eller muligheter ikke skulle påvirke barnets muligheter og posisjon. Jeg håper og tror at de fleste lag tenker nogenlunde likt, selv om de færreste har lagd en struktur for dette, slik min forgjenger hadde gjort 4. Det kan ikke vi vite, kun du vet om dette handler om sykdom eller noe annet. Uansett er mitt budskap at det er helt greit at ikke alle tar verv, og det er helt legitimt å si at det ikke passer. 5. Nei, selvfølgelig ikke - hvor gikk du denne tanken fra? Jobb med egne følelser dersom du føler at du burde slutte på skole for å bli oppmann, det er det ingen rundt deg som forventer, tvert om. Folk ville nok heller reagere dersom du gjorde nettopp dét 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2017 Del Skrevet 11. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Å sende sms er mulig selv midt i angstanfall. Anonymkode: ebe13...842 Så fint at du vet hva min angst bunner i da. Mulig ja men da må man også vite hvem som skal ha sms og hos meg er den sentrale personen en av de som jeg har mest angst for i denne byen. Få har tråkket meg ned så mye som denne. At kr i det hele tatt har barna i denne organisasjonen er en kamp i seg selv for meg. Anonymkode: ed0a0...33d 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.