Min far blander seg inn i mitt liv

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen. Har barn. Har vært gjennom mye tungt i kjærlighetslivet mitt. Men fungerer normalt. Jeg har aldri kunne pratet med min mor eller far om verken sorg eller problemer. De avfeier det med en gang. Derfor holder jeg alt sånnt for meg selv. 

Jeg hadde nettopp vært på ferie. Kom på besøk til min mor og far. Pratet om det. Jeg fortalte hvor flott feriestedet var. Da svarte min far : det fins mange flotte feriesteder!!!. Ja, det gjør det sikkert. Men jeg er veldig glad i dette feriestedet. Min far svarer: da har du ikke opplevd mye på en ganske sur og irritert måte. Jeg sier: kanskje ikke, men jeg elsker den plassen og det er en plass som jeg ønsker å dra til igjen og igjen. Da går du glipp av mye sier han på en irritert måte. Jeg sier: Nei ikke for min del for jeg er fornøyd nok med det valget jeg tar. Plutselig spør han : har du råd til å reise da? Jeg sier ja jeg jobber mye overtid for å klare det. Og jeg har behov for å komme meg litt bort ca en uke en gang i året. Han sier: da har du ikke peiling hva du snakker om! Du tar helt syke valg! Og du har ikke peiling på feriesteder en gang. For noen dumme valg du tar !!!. Jeg svarer tilbake : vet du hva ! Nå sier jeg min mening og min mening er at jeg trives med min ferie. Jeg blander meg ikke inn i dine ferievalg eller andre sine. Han blir rett og slett sur. Og sier som svar at jeg er syk og egoistisk og at jeg har sviktet familien. Jeg sier: nå er det nok. Jeg går herfra hvis det skal være så sur tone mot meg her. Min mor viser forståelse for meg og jeg blir værende på grunnlag av det. 

Jeg klarte å si i farten siden han ble slik at jeg hadde behov for ferie pga kjærlighetssorg. Da sier han : det er ikke vi interesserte å høre om. Vi vil ikke høre om et eneste problem i ditt liv. Helt uinteressant. 

Etterpå ble han sur og min mor klarte å få han til å ville prate litt mer normalt igjen. 

Det kom aldri et unnskyld for dette. Og han har hatt en tendens til å kritisere meg tidligere. 

Hva synes dere? Er det forståelig at dette gikk innpå meg? 

Anonymkode: fb648...269

[Andreaswell]

Hadde min far vært slik mot meg ville ikke jeg holdt ut lenge med å besøke han i hvertfall. Hadde heller latt han prate slik til meg. Rett og slett drittsekk-oppførsel. (Beklager, vet det er din far)

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Andreaswell skrev:

Hadde min far vært slik mot meg ville ikke jeg holdt ut lenge med å besøke han i hvertfall. Hadde heller latt han prate slik til meg. Rett og slett drittsekk-oppførsel. (Beklager, vet det er din far)

Er enig med deg. Oppførselen var helt urimelig. Jeg vet derfor ikke hvordan jeg skal orke å besøke han igjen. Men det er min far. Jeg tilgir han. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal orke å besøke han.... Stakkars min mor.. hun ble veldig fortvilt oppi det. Sender meg meldinger og ringer meg ofte. For hun forsto nok at dette var å gå for langt egentlig. 

Anonymkode: fb648...269

[XbellaX]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er godt voksen. Har barn. Har vært gjennom mye tungt i kjærlighetslivet mitt. Men fungerer normalt. Jeg har aldri kunne pratet med min mor eller far om verken sorg eller problemer. De avfeier det med en gang. Derfor holder jeg alt sånnt for meg selv. 

Jeg hadde nettopp vært på ferie. Kom på besøk til min mor og far. Pratet om det. Jeg fortalte hvor flott feriestedet var. Da svarte min far : det fins mange flotte feriesteder!!!. Ja, det gjør det sikkert. Men jeg er veldig glad i dette feriestedet. Min far svarer: da har du ikke opplevd mye på en ganske sur og irritert måte. Jeg sier: kanskje ikke, men jeg elsker den plassen og det er en plass som jeg ønsker å dra til igjen og igjen. Da går du glipp av mye sier han på en irritert måte. Jeg sier: Nei ikke for min del for jeg er fornøyd nok med det valget jeg tar. Plutselig spør han : har du råd til å reise da? Jeg sier ja jeg jobber mye overtid for å klare det. Og jeg har behov for å komme meg litt bort ca en uke en gang i året. Han sier: da har du ikke peiling hva du snakker om! Du tar helt syke valg! Og du har ikke peiling på feriesteder en gang. For noen dumme valg du tar !!!. Jeg svarer tilbake : vet du hva ! Nå sier jeg min mening og min mening er at jeg trives med min ferie. Jeg blander meg ikke inn i dine ferievalg eller andre sine. Han blir rett og slett sur. Og sier som svar at jeg er syk og egoistisk og at jeg har sviktet familien. Jeg sier: nå er det nok. Jeg går herfra hvis det skal være så sur tone mot meg her. Min mor viser forståelse for meg og jeg blir værende på grunnlag av det. 

Jeg klarte å si i farten siden han ble slik at jeg hadde behov for ferie pga kjærlighetssorg. Da sier han : det er ikke vi interesserte å høre om. Vi vil ikke høre om et eneste problem i ditt liv. Helt uinteressant. 

Etterpå ble han sur og min mor klarte å få han til å ville prate litt mer normalt igjen. 

Det kom aldri et unnskyld for dette. Og han har hatt en tendens til å kritisere meg tidligere. 

Hva synes dere? Er det forståelig at dette gikk innpå meg? 

Anonymkode: fb648...269

"det er ikke vi interesserte å høre om. Vi vil ikke høre om et eneste problem i ditt liv. Helt uinteressant.  / "Du tar helt syke valg! " Dette er veldig spesielt å si til sitt eget barn, spurte du hvorfor han svarer deg slik? Hva er årsaken til at han mener det er greit å svare på denne måten, og ikke minst fortalte du ham hva hans respons gjør med deg?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, XbellaX skrev:

"det er ikke vi interesserte å høre om. Vi vil ikke høre om et eneste problem i ditt liv. Helt uinteressant.  / "Du tar helt syke valg! " Dette er veldig spesielt å si til sitt eget barn, spurte du hvorfor han svarer deg slik? Hva er årsaken til at han mener det er greit å svare på denne måten, og ikke minst fortalte du ham hva hans respons gjør med deg?

Jeg spurte han om det. Jeg fortalte at responsen hans ikke var slik jeg hadde forventet. Han ble sur og ga meg skylden. Han sa at jeg tok på vei for ingenting. Og at det var meg som begynte å kritisere han for ingenting. Jeg sa at jeg begynte å si ifra fordi han kritiserte min reise osv. Han påsto at jeg var syk. 

Nei huff. Han taklet ikke å bli motsnakket. Han spurte om jeg ville få dårlig samvittighet om han døde i morgen. Jeg sa nei fordi jeg bare sa ifra. Min mor hørte alt. Og virket sjokket selv. Jeg vet at han er stri iblant. Min mor må takle mye fra han. 

Han har gode kvaliteter også. Men dette som skjedde gjør det ikke lett å besøke han. 

Anonymkode: fb648...269