Blir det for dumt å ta det opp med legen?

[Gjest Mina1]

18 minutter siden, Xtra skrev:

Legen vil antakelig tilby deg medisiner, men jeg tror du bør insistere på å få henvisning til psykolog for å få noen å snakke med. Og antakelig langt mer enn et par timer.

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/generalisert-angst-prognose/ kjenner meg godt igjen i dette her. 

Jeg har nok all grunn til å søke hjelp. Jeg har et liv med kroniske bekymringer..  Sto noe her... 

Hvor kan jeg få hjelp?

Du bør starte med å oppsøke fastlegen din. I en del tilfeller kan fastlegen gi deg den behandlingen du behøver. Men ofte vil fastlegen henvise deg til en spesialist. Ulike spesialister har kompetanse i å behandle mennesker med angstlidelse. De vanligste er psykiater (lege), psykolog eller psykoterapeuter med annen yrkesbakgrunn. 

En angstlidelse kan ikke helbredes eller fjernes fullstendig. Behandling kan hjelpe deg å holde symptomene under kontroll, og få deg over i en bedre fase. Det betyr at selv om tilstanden ikke er helbredet, så er ikke livet ditt lenger dominert av bekymringer. 

 

Endret 14. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

En til tanke: jeg burde jobbe mer enn jeg gjør, og klarer ikke å søke jobber pga jeg er helt utslitt på fritiden pga angsten. Kan jeg ta dette opp med legen også? Jeg taper vannvittig mye inntekt og muligheter med å ha denne angst-plagen som jeg har. Og er det normalt at noen med den typen angst kan slite med å søke jobber... osv? Noen som vet? 

[Lillemus]

8 timer siden, Mina1 skrev:

En til tanke: jeg burde jobbe mer enn jeg gjør, og klarer ikke å søke jobber pga jeg er helt utslitt på fritiden pga angsten. Kan jeg ta dette opp med legen også? Jeg taper vannvittig mye inntekt og muligheter med å ha denne angst-plagen som jeg har. Og er det normalt at noen med den typen angst kan slite med å søke jobber... osv? Noen som vet? 

Det høres helt normalt ut og er selvfølgelig noe du skal ta opp med legen - hva tror du egentlig legen er der for? H*n er der for å hjelpe, bl,a, deg!

[Gjest Mina1]

Det et sant. Jeg burde søke en større prosent stilling jeg har . Jeg jobber ca 97 - 120  timer i måneden. Men jeg burde jobbe mer. Flere i slekten min maser så utrolig mye på meg om dette med at de mener at jeg jobber altfor lite med tanke på at jeg er alene. Mens jeg forsøker å gå inn for å tenke på å søke mer, men jeg er kjempe-sliten etter vaktene. Dere så jo bare innlegget i går. Jeg har jobbet litt mer enn vanlig i det siste, og plutselig renner det helt over for meg. Etter mye jobbing så bare renner alt over... og så må jeg sove lenge og da kommer jeg til meg selv igjen.  I dag har jeg fri, og er langt mer avslappet samt langt mer positiv og glad. 

Jeg forstår det slik at for å få uføretrygd for restrerende prosent jeg ikke klarer å jobbe så må jeg jobbe under 50 prosent. Jeg har varierende med jobb. Har ikke mer enn 50 prosent fast stilling, men jobber ekstra i tillegg og da blir det fort mer. Jeg tar på meg alt av ekstraarbeid jeg får på jobben tiltross for angsten. Målet mitt er jo å kunne jobbe der, men jobbe med angsten, og iallefall bli friskere, eller helt frisk.. 

Det er bare å se på innlegget i går... Jeg var sliten etter mye jobbing, og så rant det helt totalt kollaps over og jeg får en boble i hodet som må ut og sprekker og jeg skrev det innlegget.... Huff... I dag er jeg roligere for i dag har jeg fri. Jeg er langt mer positiv i dag  

 

Endret 15. november 2017 av Mina1

[Gjest Xtra]

2 timer siden, Mina1 skrev:

 

Jeg forstår det slik at for å få uføretrygd for restrerende prosent jeg ikke klarer å jobbe så må jeg jobbe under 50 prosent. J

Tror du har misforstått litt dette med uføretrygd litt. For det første er det et ganske trangt nåløye du må gjennom med sykemelding og arbeidsavklaring før uføretrygd blir vurdert. Det tar ofte flere år. Det er et krav om at arbeidsevnen skal være redusert minst 50 %; det er ikke noe krav at du skal jobbe mindre enn 50 % i dag. Tvert i mot er det vel helst slik at man blir helt eller delvis sykmeldt fra en tilnærmet full stilling, etter et år vurderes så om arbeidsevnen er redusert minst 50 %. Har man selv valgt å stå i f.eks. 50 % stilling tror jeg det skal mye til å få "resten" opp til full stilling i uføretrygd.

 

Dette er sikkert upresist forklart, jeg kan ikke reglene på fingrene, andre kan nok forklare bedre.

Endret 15. november 2017 av Xtra

[Gjest Mina1]

42 minutter siden, Xtra skrev:

Tror du har misforstått litt dette med uføretrygd litt. For det første er det et ganske trangt nåløye du må gjennom med sykemelding og arbeidsavklaring før uføretrygd blir vurdert. Det tar ofte flere år. Det er et krav om at arbeidsevnen skal være redusert minst 50 %; det er ikke noe krav at du skal jobbe mindre enn 50 % i dag. Tvert i mot er det vel helst slik at man blir helt eller delvis sykmeldt fra en tilnærmet full stilling, etter et år vurderes så om arbeidsevnen er redusert minst 50 %. Har man selv valgt å stå i f.eks. 50 % stilling tror jeg det skal mye til å få "resten" opp til full stilling i uføretrygd.

 

Dette er sikkert upresist forklart, jeg kan ikke reglene på fingrene, andre kan nok forklare bedre.

Jeg har ikke valgt å kun jobbe 50 prosent. Jeg kunne ønske at jeg klarte å jobbe en 100 prosent stilling. Men problemet er at jeg hele tiden går tapende i situasjonen fordi jeg ikke klarer å søke mer pga angsten og det jeg sliter med. 

[Gjest Mina1]

Jeg bør gå til legen med det for jeg kjenner at iblant så får jeg faktisk selvmordstanker... Altså tanker om at jeg har drittet meg sånn ut i livet at jeg burde bare gi opp å leve.... altså at jeg ikke er verdt noe, og at jeg burde bare gi opp. Men det er bare slike tanker. Jeg tenker ikke på å gjøre det, men tanken har begynt å komme i det siste. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har ikke valgt å kun jobbe 50 prosent. Jeg kunne ønske at jeg klarte å jobbe en 100 prosent stilling. Men problemet er at jeg hele tiden går tapende i situasjonen fordi jeg ikke klarer å søke mer pga angsten og det jeg sliter med. 

Det kan være aktuelt med uføretrygd dersom man har en inntektsevne under 50 prosent på grunn av sykdom. For at det skal kunne være aktuelt må man imidlertid ha gjennomført all hensiktsmessig behandling for å få det bedre. Man må også gjennomføre arbeidsrettede tiltak, eventuelt forsøke å å øke stillingsprosenten eller forsøke annen jobb. Lege må bekrefte at det er sykdom som er årsaken til at man ikke kan jobbe mer. Dette er altså en lengre prosess som kan gå over mange år.

Men det viktigste nå, er å gjennomføre legetimen din og fortelle hvordan du har det!

 

Anonymkode: ecb77...032

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være aktuelt med uføretrygd dersom man har en inntektsevne under 50 prosent på grunn av sykdom. For at det skal kunne være aktuelt må man imidlertid ha gjennomført all hensiktsmessig behandling for å få det bedre. Man må også gjennomføre arbeidsrettede tiltak, eventuelt forsøke å å øke stillingsprosenten eller forsøke annen jobb. Lege må bekrefte at det er sykdom som er årsaken til at man ikke kan jobbe mer. Dette er altså en lengre prosess som kan gå over mange år.

Men det viktigste nå, er å gjennomføre legetimen din og fortelle hvordan du har det!

 

Anonymkode: ecb77...032

Ja jeg har det ikke bra psykisk. Det er helt sikkert så jeg får bare ta den timen. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har ikke valgt å kun jobbe 50 prosent. Jeg kunne ønske at jeg klarte å jobbe en 100 prosent stilling. Men problemet er at jeg hele tiden går tapende i situasjonen fordi jeg ikke klarer å søke mer pga angsten og det jeg sliter med. 

Men hvorfor har du ikke vært hos legen før hvis du har vært såpass dårlig i så mange år? Og hvordan kan du overleve på kun 50% inntekt?

Anonymkode: a9da2...31e

[Gjest Mina1]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor har du ikke vært hos legen før hvis du har vært såpass dårlig i så mange år? Og hvordan kan du overleve på kun 50% inntekt?

Anonymkode: a9da2...31e

Jeg sliter med å klare det. Men jeg har følt en skam over hele situasjonen min, og følt jeg burde skjerpe meg.. Jeg skammer meg over angsten... og jeg skammer meg over det psykiske jeg sliter med. Sliter med å klare å få hjulene til å gå rundt.. Altså det er et problem for meg å si det til legen.. altså jeg har følt at det er ganske pinlig og følt at jeg burde bare ta meg sammen og mestre alt de fleste mestrer, men jeg ser jo det.. Jeg mestrer det ikke. Jeg har problemer.  Og de siste dagene så har jeg begynt å tenke at jeg er så lite verdt, driver selvhat, selvklandring hele tiden, tenker at ingen kan like meg,  at jeg ikke er så bra som andre, og at jeg dummer meg så mye ut i livet mitt at jeg burde bare avslutte livet mitt. Men jeg må jo ikke tenke sånn... Og jeg kan ikke ha det sånn lenger. Nå er det på tide å gå til lege før jeg blir verre. 

Endret 15. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Så spørsmålet er om jeg bør skjerpe meg og sitte meg ned å skrive søknader på nye jobber selv om jeg får mer angst av det og mer film i hodet av det og blir forverret ? Bør jeg vente med det til jeg har pratet med legen eller bør jeg sette meg ned å søke tross at psyken min er på bunn ?

[Lillemus]

1 time siden, Mina1 skrev:

Så spørsmålet er om jeg bør skjerpe meg og sitte meg ned å skrive søknader på nye jobber selv om jeg får mer angst av det og mer film i hodet av det og blir forverret ? Bør jeg vente med det til jeg har pratet med legen eller bør jeg sette meg ned å søke tross at psyken min er på bunn ?

Det kan du fint vente med til etter at du har snakket med legen. Dating også. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Det kan du fint vente med til etter at du har snakket med legen. Dating også. 

Ja dating er også et problem for meg med tanke på at jeg eier ingen tro på meg selv etter de negative erfaringene mine. Føler meg helt oppgitt av det. 

[Gjest Kanuttius]

Du skal gå til legen Mina1. Skriv ned det du vil fortelle og la legen lese det. Du blir tatt på alvor, legen har hørt mye rart langt rarere enn hva du har å fortelle. Du kan få hjelp og da slipper du å streve så mye. Kanskje du etter en stund med hjelp kjenner at du kan klare å søke ny jobb og jobbe mere enn du gjør nå. Hvis ikke så er det opplagt at du går veie via sykemelding og aap og etter hvert Kanskje en ufør hvis nav mener det er rett.

Gå, hjelp deg selv sammen med legen.

[Gjest Mina1]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Du skal gå til legen Mina1. Skriv ned det du vil fortelle og la legen lese det. Du blir tatt på alvor, legen har hørt mye rart langt rarere enn hva du har å fortelle. Du kan få hjelp og da slipper du å streve så mye. Kanskje du etter en stund med hjelp kjenner at du kan klare å søke ny jobb og jobbe mere enn du gjør nå. Hvis ikke så er det opplagt at du går veie via sykemelding og aap og etter hvert Kanskje en ufør hvis nav mener det er rett.

Gå, hjelp deg selv sammen med legen.

Takk for råd  :). Jeg skal gå.  Jeg mener at det er viktig å gå å ta det opp med legen for jeg strever for mye. 

[Gjest Gargamel]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Takk for råd  :). Jeg skal gå.  Jeg mener at det er viktig å gå å ta det opp med legen for jeg strever for mye. 

Er det lenge til legetimen?  Synes dette har hengt i luften lenge nå.

[Gjest Mina1]

1 time siden, Gargamel skrev:

Er det lenge til legetimen?  Synes dette har hengt i luften lenge nå.

Det er kø hos fastlegen i kommunen jeg bor i. Jeg har derfor ikke fått time før i slutten av måneden. Tar ca en måned for å få time hos legen fra man bestiller.. 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Er det lenge til legetimen?  Synes dette har hengt i luften lenge nå.

Jeg skal iallefall gå på timen å høre hva han har å si. Jeg sliter mye med ting som har skjedd i fortiden, og det som har skjedd er langt mer omfattende enn hva jeg forteller her inne. Så det er nok ikke så rart at jeg sliter med det. Jeg vil ikke henvende meg på akutten heller, for jeg vet at det er langt mer alvorligere syke som behøver hjelp før meg. Og jeg føler det er viktig å ta hensyn til det. 

[sirop1365381324]

Når har du time da?