AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Jeg har en syk mor som er sengeliggende 24/7. Jeg flyttet langt fra henne og mine søsken i fjor. Det var vondt for meg, men nødvendig. Jeg har aldri hatt noe dårlig forhold til familien min, alltid oppført meg bra osv, og jeg er ingen byrde for noen av de, men det er sårt at de ikke bryr seg noe om meg. Begynner å lure på hva det er med meg. Jeg ser at de kommenterer og sender julehilsener og nyttårshilsener samt hilser fra min mor til andre mens jeg ikke hører noe. Jeg kommenterer deres status på fb og ber de hilse, men jeg får ingen respons. Jeg får heller ingen respons min egen status. Jeg sendte en blomst til min mor til jul, og har ikke fått noen respons på den heller. I tillegg kjørte jeg dit før jul og satte igjen noen julegaver, hører ikke et ord. Jeg jobber mye med følelsen om at jeg føler meg mindre verdt enn andre. Jeg fikk god støtte fra en person som har forsøkt å få meg til å se at det er dem og ikke meg det er noe med. Men hvordan skal jeg klare å stole på det? Anonymkode: 8114d...39b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Du må gjøre et aktivt valg. Velg å tro på det og hold fast ved det. Med det sagt, så virker det som om det ligger noe mer bak her enn det du skriver, feks når du skriver kjørte dit og satte igjen, sendte min mor blomster osv. Hvorfor har du ikke snakket med din mor og din egen familie? Hvorfor foregår monologen på Fb? Jeg tenker at om det ligger mer bak, så er det trolig grunnen til den manglende responsen. Det betyr at valget du har gjort ikke nødvendigvis ikke har falt i smak hos dem eller at de mangler forståelse for ditt valg. Men om du selv er sikker på at ditt valg er nyttig og til beste for deg så trenger du ikke deres aksept eller godkjennelse i så måte. Så gjenstår selvfølgelig sårheten i dette og der får man slikke og slikke (altså som i slikke sine sår) 😀 og la det være med det. Altså slikke sine sår, uten å i tillegg kverne rundt og evnt også degradere seg selv. Sistnevnte bidrar jo bare til å forsure sitt eget liv. Anonymkode: 232b2...3ad 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en syk mor som er sengeliggende 24/7. Jeg flyttet langt fra henne og mine søsken i fjor. Det var vondt for meg, men nødvendig. Jeg har aldri hatt noe dårlig forhold til familien min, alltid oppført meg bra osv, og jeg er ingen byrde for noen av de, men det er sårt at de ikke bryr seg noe om meg. Begynner å lure på hva det er med meg. Jeg ser at de kommenterer og sender julehilsener og nyttårshilsener samt hilser fra min mor til andre mens jeg ikke hører noe. Jeg kommenterer deres status på fb og ber de hilse, men jeg får ingen respons. Jeg får heller ingen respons min egen status. Jeg sendte en blomst til min mor til jul, og har ikke fått noen respons på den heller. I tillegg kjørte jeg dit før jul og satte igjen noen julegaver, hører ikke et ord. Jeg jobber mye med følelsen om at jeg føler meg mindre verdt enn andre. Jeg fikk god støtte fra en person som har forsøkt å få meg til å se at det er dem og ikke meg det er noe med. Men hvordan skal jeg klare å stole på det? Anonymkode: 8114d...39b Har det alltid vært sånn? Har du tatt det opp med dem? Anonymkode: 2c453...011 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en syk mor som er sengeliggende 24/7. Jeg flyttet langt fra henne og mine søsken i fjor. Det var vondt for meg, men nødvendig. Jeg har aldri hatt noe dårlig forhold til familien min, alltid oppført meg bra osv, og jeg er ingen byrde for noen av de, men det er sårt at de ikke bryr seg noe om meg. Begynner å lure på hva det er med meg. Jeg ser at de kommenterer og sender julehilsener og nyttårshilsener samt hilser fra min mor til andre mens jeg ikke hører noe. Jeg kommenterer deres status på fb og ber de hilse, men jeg får ingen respons. Jeg får heller ingen respons min egen status. Jeg sendte en blomst til min mor til jul, og har ikke fått noen respons på den heller. I tillegg kjørte jeg dit før jul og satte igjen noen julegaver, hører ikke et ord. Jeg jobber mye med følelsen om at jeg føler meg mindre verdt enn andre. Jeg fikk god støtte fra en person som har forsøkt å få meg til å se at det er dem og ikke meg det er noe med. Men hvordan skal jeg klare å stole på det? Anonymkode: 8114d...39b Relasjoner består av mer enn ett menneske. Ofte vil problemer i relasjoner handle om mer enn en person. Høres ut som om dere ikke får til kommunikasjon. Anonymkode: 85da2...68f 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en syk mor som er sengeliggende 24/7. Jeg flyttet langt fra henne og mine søsken i fjor. Det var vondt for meg, men nødvendig. Jeg har aldri hatt noe dårlig forhold til familien min, alltid oppført meg bra osv, og jeg er ingen byrde for noen av de, men det er sårt at de ikke bryr seg noe om meg. Begynner å lure på hva det er med meg. Jeg ser at de kommenterer og sender julehilsener og nyttårshilsener samt hilser fra min mor til andre mens jeg ikke hører noe. Jeg kommenterer deres status på fb og ber de hilse, men jeg får ingen respons. Jeg får heller ingen respons min egen status. Jeg sendte en blomst til min mor til jul, og har ikke fått noen respons på den heller. I tillegg kjørte jeg dit før jul og satte igjen noen julegaver, hører ikke et ord. Jeg jobber mye med følelsen om at jeg føler meg mindre verdt enn andre. Jeg fikk god støtte fra en person som har forsøkt å få meg til å se at det er dem og ikke meg det er noe med. Men hvordan skal jeg klare å stole på det? Anonymkode: 8114d...39b Du kjørte dit å satte av gavene bare, uten å besøke dine søsken og sengeliggende mor? Du sier at de ikke bryr seg om deg, men bryr du deg om dem ? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 2 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Du kjørte dit å satte av gavene bare, uten å besøke dine søsken og sengeliggende mor? Du sier at de ikke bryr seg om deg, men bryr du deg om dem ? Det har jeg ikke skrevet.. jeg var der og besøkte dem en helg før jul. Anonymkode: 8114d...39b 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det har jeg ikke skrevet.. jeg var der og besøkte dem en helg før jul. Anonymkode: 8114d...39b Ok, men var det hyggelig eller fikk du inntrykk av at noe var galt ? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Akkurat nå, Nicklusheletida skrev: Ok, men var det hyggelig eller fikk du inntrykk av at noe var galt ? Det var hyggelig. Anonymkode: 8114d...39b 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det var hyggelig. Anonymkode: 8114d...39b Ja, men da tror jeg du kan ta det helt med ro. Er nok bare tilfeldig at ikke de har kommentert statusen din. Ikke sikkert de har sett den. Hvis dere alltid har hatt et godt forhold og det også var hyggelig før jul, så tror jeg bare det er du som kanskje er litt sårbar akkurat nå fordi du er langt unna familien din i jula. Kan du ikke ta en telefon og ønske godt nytt år ? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 1 time siden, Nicklusheletida skrev: Ja, men da tror jeg du kan ta det helt med ro. Er nok bare tilfeldig at ikke de har kommentert statusen din. Ikke sikkert de har sett den. Hvis dere alltid har hatt et godt forhold og det også var hyggelig før jul, så tror jeg bare det er du som kanskje er litt sårbar akkurat nå fordi du er langt unna familien din i jula. Kan du ikke ta en telefon og ønske godt nytt år ? Det er dessverre ikke tilfeldig. Anonymkode: 8114d...39b 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 (endret) 40 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er dessverre ikke tilfeldig. Anonymkode: 8114d...39b Ok, men det blir vanskelig for oss å vite om det ligger hos deg eller dem uten opplysninger. Endret 1. januar 2018 av Nicklusheletida . 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Jeg vet ikke for jeg har ikke mye nær familie selv. Men kanskje de bare har mer enn sitt å slite med som de tror kanskje ikke du ville forstå. Det er ting i livet som kanskje bare må oppleves og i våre dager er det ikke lett å snakke åpent og ufortrødent om særlig mye føler jeg. Man må bare ikke tro det er en selv det er noe galt med tror jeg. Anonymkode: d523b...d00 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Jeg er sikker på at det er noe med meg. Det er andre ting som taler for det. Anonymkode: 8114d...39b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2018 Skrevet 1. januar 2018 Jeg uttaler meg selvsagt bare med min erfaringsbakgrunn med erfaringer opp gjennom tidene fra mitt nærmiljø. Vi er så mange i våre dager også på grunn av de mange kriser som også rammer Norge som vi alle er del av som står oppe i personlige ting som for kanskje andre virker som bagateller men som ikke er det for oss selv. Det kan jo også være ting hos andre man ikke kan forstå også de nærmeste fordi man aldri har vandret i deres sko tenker jeg.Men jeg tror det har med det å gjøre at vi er blitt mere " private" i vår ferd blant annet og at mye man erfarer også i nære relasjoner har sammenheng med samfunnsendringer. Man må bare prøve å ikke tro det værste. Mange mennesker jobber veldig mye i dag og skjermer " egen tid" så godt de kan. Og det er jo lov å ta vare på seg selv.Man kan ikke bli så selvoppofrende at man ikke tar vare på seg selv og sitt eget liv utfra egen overbevisning og tro. En annen ting er dette med livssyn og tro. Mange ønsker kanskje ikke å dele alt på grunn av sånne ting. Det kan også være at man er inne i en fase av livet der overskuddet til andre også de nærmeste ikke er så stort som før. Man kan bare støtte så godt man kan og du kom med julegaver og hyggelig hilsen. Kanskje du uansett ikke hadde forstått dem om de hadde delt noe mere. Det er lov å ta vare på seg selv også og det er veldig lett å tolke feil noe som har med andre personers livssituasjon og helt andre ting å gjøre. Sånn har jeg tenkt om ting jeg har stått oppe i. Som voksen går det som regel greit. Det er som barn det er værre. Om det er ting fra tidligere opplevelser som forsterker sånne vonde følelser kan man kanskje snakke litt med en terapaut i et terapeutisk rom. For noen virker det som det hjelper. Igjen. Jeg vet ikke. Man stoler ikke mye på noe i dag. Hvem vet. Enkelte blir sure bare fordi hva de ønsket seg til jul ikke hadde rett kvalitet eller var rett merke osv. Enkelte blir bare aldri helt voksne. Blir du ikke litt redd dem egentlig. Anonymkode: d523b...d00 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2018 Skrevet 2. januar 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er sikker på at det er noe med meg. Det er andre ting som taler for det. Anonymkode: 8114d...39b Ja, selvfølgelig er det noe med deg. Og noe med de andre. Og noe med relasjonen mellom dere. Anonymkode: 85da2...68f 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.