Kan hun bare ta barna med og dra?

[Simone]

Hei !

Jeg har en venninne som har det fryktelig tungt for tiden. Saken er at hun har samboer og de to har to små barn ilag. Forholdet deres er ikke bra og samboeren hennes ber henne hver dag om å flytte fra han.Hun er selvsagt veldig lei seg.Da de fikk det miste barnet som er en liten baby, sa han klart ifra at han ikke ønsket seg flere barn og at han bare ønsket det første barnet.

Hun er fr a en annen kant av landet og kjenner nesten ingen her og føler seg veldig ensom.Slik som jeg kjenner henne forguder hun sine barn og er hjemmeværende med dem, hun er en meget god mor har jeg observert.

Han derimot har jeg ofte sett at han er irritert på mange ting (ved besøk) han er langtidssykemeldt og går hver dag på sterke smertestillende medikamenter, skjønner at han har dårlig helse.

Det hun er veldig redd for nå som hun føler at hun må flytte er at han har sagt at han skal ha foreldreomsorgen for det eldste barnet, noe hun selvfølgelig ikke vil.Hun er veldig lei seg og vet ikke sin arme råd.

Hun sier at hun tror han skrev under på noe i fobindelse med fødselen om delt foreldreomsorg, hva innebærer det ? de er ikke gift.

Hva skjer hvis hun tar barna med seg og bare flytter til hjemplassen sin? Stiller hun dårligere i en eventuel sak hvis hun bare drar og tar begge barna med? Han nekter henne det.

[Nordmann]

For det første blir jeg utrolig provosert av at det er så selvfølgelig at hun skal ha hovedomsorgen. Hun eier ikke ungen, selv om svært mange kvinner går rundt og tror de eier sine barn og at de uansett er beste omsorgsperson.

Det hun skrev under på i forbindelse med fødselen er at de begge har foreldreansvaret. Det er noe helt annet enn omsorg - det er bare en bekreftelse på hvem som er mor og far til barnet. Det gir særlig faren visse rettigheter, men også henne - som da kan kreve bidrag om hun får hovedomsorgen.

Drar hun med ungene uten hans tillatelse, er det å regne som kidnapping. I hans sko ville jeg tvert ha anmeldt henne for kidnapping og samtidig sakssøkt henne og krevde omsorgen som sådan.

Jeg har et råd: Din venninne bør ta konsekvensen av at forholdet ser ut til å være dødt, bryte med han, og så gå i dialog med han for å få til en ordning ang ungene. Hun kan kreve megling via PPT-tjenesten/familierådgivning for å få dette til.

Løser ikke dette noe, gjenstår maktmidler som fylkesmannen eller rettsapparatet. Det er ikke å anbefale, men kan være en utvei.

[silje]

Som Nordmann sa, så har delt foreldreansvar ingenting med den daglige omsorgen å gjøre, det betyr bare at far og mor har like rettigheter til å få vite om ting som har med barnet å gjøre. (skole/bhg/ helsemessige ting osv)

Det er den som har den daglige omsorgen for barnet/barna som tar avgjørelser som har betydning for hverdagen, slik som om barnet skal gå i barnehage, fritidsaktiviteter osv, og dessuten kan hovedomsorgsgiver bestemme hvor i landet de skal bo.

Jeg tror faktisk ikke far har så mye han skulle ha sagt i denne saken. Det er han som ber henne flytte, og han er ikke en gang interessert i å ha begge barna, kun det ene. Det vil jo selfølgelig være til barnas beste at de får være sammen som søsken.

Hvis det er hun som er den beste omsorgsgiveren, så har hun også rett til å ta over leiligheten eller huset hvor de bor, siden det er hun som skal ha barna, dermed er det han som i teorien skal være nødt til å flytte ut. Dette er selvfølgelig utrolig vanskelig å få gjennomført, da de fleste nekter å flytte selv, for at mor (eller far) og barna skal få bli boende.

Og jeg tror ikke hun trenger å bekymre seg for å bli tiltalt for kidnapping om hun tar med seg barna og flytter. Det hun derimot ikke må gjøre hvis hun er fast bestemt på å ha omsorgen for begge barna, er å flytte ut uten et eller begge. Da er det hun som har flyttet fra far og barn, og det blir han som blir registrert som, og som kan kreve den daglige omsorgen.

Håper du fikk noe ut av dette! Det ble skrevet temmelig kjapt her. )

[Gjest Martin]

Som Nordmann sa, så har delt foreldreansvar ingenting med den daglige omsorgen å gjøre, det betyr bare at far og mor har like rettigheter til å få vite om ting som har med barnet å gjøre. (skole/bhg/ helsemessige ting osv)

Det er den som har den daglige omsorgen for barnet/barna som tar avgjørelser som har betydning for hverdagen, slik som om barnet skal gå i barnehage, fritidsaktiviteter osv, og dessuten kan hovedomsorgsgiver bestemme hvor i landet de skal bo.

Jeg tror faktisk ikke far har så mye han skulle ha sagt i denne saken. Det er han som ber henne flytte, og han er ikke en gang interessert i å ha begge barna, kun det ene. Det vil jo selfølgelig være til barnas beste at de får være sammen som søsken.

Hvis det er hun som er den beste omsorgsgiveren, så har hun også rett til å ta over leiligheten eller huset hvor de bor, siden det er hun som skal ha barna, dermed er det han som i teorien skal være nødt til å flytte ut. Dette er selvfølgelig utrolig vanskelig å få gjennomført, da de fleste nekter å flytte selv, for at mor (eller far) og barna skal få bli boende.

Og jeg tror ikke hun trenger å bekymre seg for å bli tiltalt for kidnapping om hun tar med seg barna og flytter. Det hun derimot ikke må gjøre hvis hun er fast bestemt på å ha omsorgen for begge barna, er å flytte ut uten et eller begge. Da er det hun som har flyttet fra far og barn, og det blir han som blir registrert som, og som kan kreve den daglige omsorgen.

Håper du fikk noe ut av dette! Det ble skrevet temmelig kjapt her. )

Silje her har rett i flere ting, særlig det poenget at far i dette tilfeller står dårlig stilt all den tid han ikke ønsker omsorg for begge barna. I en rettssak ville dette tale svært dårlig for ham.

Men hun har ikke rett i at mor har noe krav på å fortsette å bo i huset selv med omsorgen. Der handler det om økonomi - hvem er i stand til å betale ut den andre? Hvis ingen har mulighet, må huset selges.

Hun stiller også dårlig an ved bare å rømme med barna. Det ER kidnapping i lovens forstand. Og det er i alle fall det i virkelighetens verden om far gjør noe slikt.

Igjen: Råd venninnen din til å prøve å kommunisere med faren, helst med hjelp av andre.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik du beskriver saken for din venninne, er det flere forhold å være obs på. Det gjelder foreldreansvaret og omsorgen, og det som knytter seg til hans sykdom.

Jeg vil anbefale deg å råde din venninne til¨å oppsøke en familierådgiver. Dette bør hun gjøre snarest og før hun flytter ut, for å få klarhet i hva hun skal gjøre videre.

[mybiglove]

hvis hun drar uten barna .....så har hun ingen sjanse til å få barna etterpå....

min stemor dro nemmelig uten sine ........og det ble rettsak.......og han fikk barna.....

hun bør ta med seg begge ungene å dra .....og han kan ikke nekte henne det.

be henne evt. å snakke med fam. vernskontoret......de vet råd og gir hjelp.