Nærmer forholdet seg slutten?

[Gjest Millie]

Sitter her med en ekkel følelse om forholdet til meg og mannen min. (vi har vært sammen i 9 år og gift i 2. Jeg er 29 han er 30) Jeg er ikke akkurat første-prioritet for min mann lenger. Han prøver å unngå meg så godt han kan. Han driver med sitt eget stort sett hele tiden...

Han gidder ikke sette seg ned sammen med meg og prate. Under frokost (når vi spiser det en gang iblandt sammen, det er sjeldent), under middagen og ellers sier han stort sett ingenting. Ting jeg sier er fullstendig uintressant. Det virker som han ikke gidder å bry seg. Det er stort sett bare hm, og ikke noe mer til svar fra hans munn. Jeg føler meg temmelig dum. Selvtilliten får seg et knekk hver gang dette skjer...

Han er veldig kritisk og negativ når han først sier noe. Vil jeg noe spesiellt eller har jeg en mening om noe. Rakker han ned på dette og sier nei det stemmer ikke og vi skal ikke det. Han vil helst bestemme alt selv.

Han virker herskesyk. Han vil stort sett bestemme og styre alt selv. Iblandt føler jeg meg som en liten dum drittunge som ikke har peiling på noenting. Han har alltid rett, og har aldri feil i noen ting.

Føler meg ensom og savner noen som bryr seg om meg. Vet ikke hvor sundt det er å fortsette å være i dette forholdet. Føler meg bare trist. Det vil vel ikke akkurat bli noe bedre å få et barn inn i dette triste forholdet...

Er det noen som er enig i at det er noe som ikke stemmer her?

Ps: Beklager rotete innlegg, men hodet mitt er bare kaos nå...)

[the far side]

Jeg syns forholdet deres virker litt skjeivt ja. Men jeg tror ikke det er så uvanlig heller. Kjæresten min kan også være helt i sin egen verden i timesvis og merker meg knapt. Kanskje er du som meg for lite flink til å kreve oppmerksomhet når du vil ha det?

Og så er det sikkert viktig å ha venninner som du kan snakke med og gjøre ting med uten han.

Vi må sette oss i respekt. Bestem ting du også! Ikke la han herse med deg!

[Gjest (ikke undertegnet)]

1. Vis han innlegget du har skrevet her.

2. Blir det ikke forandring, få han med på par-terapi.

3. Er han fremdeles like ille, må du revurdere hele forholdet.

[Gjest (ikke undertegnet)]

1. Vis han innlegget du har skrevet her.

2. Blir det ikke forandring, få han med på par-terapi.

3. Er han fremdeles like ille, må du revurdere hele forholdet.

[Gjest Ikke nick nå]

Ikke sett barn til verden for å redde forholdet, som mange gjør. Jeg vet du sier det selv, må bare nevne det. Det er mye værre å gå ut av et forhold når det er barn inne i bildet. Nå har du bare deg selv å tenke på. Ikke bli i et destruktivt forhold.

Men hvis du elsker han, forsøk å ta problemene opp med han. Gang på gang, til du ser at det ikke nytter (eller nytter). Ta avgjørelsen etterpå. Lykke til!