En uoppnåelig drøm?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg har ett liv, og det livet går rasende fort. Finnes drømmepersonen der ute, eller må jeg finne meg i å ha det sånn som jeg har det nå? Er det kun en uoppnåelig drøm jeg har, å finne en som jeg ikke må være på vakt ovenfor, som jeg ikke tviler på? Er det urimelig å forvente at man skal treffe en hvis kjærlighet og respekt skal vare i mer enn et par år? Må jeg gå på kompromiss med mine egne følelser? Er det sånn som dette det skal være? I såfall er kjærlighet oppskrytt.

[label]

hei,

... ja, dette er 1 mill. kroner - spørsmålet! Det er vel mange av oss som spør oss dette sp.målet.

Det er også vanskelig å svare uten å bruke klisjeer. Men så er det også slik at klisjeene har oppstått fra noe som erfaringsmessig har vist seg å være klassiske sannheter. Så, det er vel noe med det da, at når vi slår oss sammen med noen så handler det om et samarbeid, samliv mellom to FORSKJELLIGE mennesker.

Skal man da få det til å gå tilfredsstillende så må det gis en del. Jeg kan ikke bare legge hele sekken med mine behov på bordet f.eks. Som heller ikke min partner kan gjøre.

Det er vel i mellom der at vi kan treffes. Bli enige om at vi er forskjellige og at vi sammen må stake ut ei løype vi begge kan gå. ...

Det viktige for meg er i alle fall at jeg kan få være meg selv, og bli akseptert som det jeg er. Det jeg samtidig vet er at jeg ikke er perfekt og har mye å lære. Så jeg bør lytte til min partner som tross alt står meg meget nær, om hva hun ser, observerer omkring meg og mine måter...

Så er det selvfølgelig slik at jeg må gi rom for den andre, som jeg selv ønsker det. Den gyldne regel må jo gjelde. Så har ethvert menneske krav på respekt som et integrert individ i verden. Jeg har ikke noe med å tråkke over et annet menneskes grenser.

Noe sånt...

mvh

[Gjest 22 år gammel gutt]

Mener du at du har tvilt på mange- at du ikke har tillitt og tro til flere av det motsatte kjønn?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Mener du at du har tvilt på mange- at du ikke har tillitt og tro til flere av det motsatte kjønn?

Jeg har ihvertfall hatt større tillit til mine ekskjærester enn jeg har til min nåværende. Om det har med å gjøre at jeg er blitt mer realistisk, eller om jeg har truffet en som faktisk ikke er pålitelig og bare vært "uheldig", - det vet jeg ikke.

[Gjest 22 år gammel gutt]

Jeg har ihvertfall hatt større tillit til mine ekskjærester enn jeg har til min nåværende. Om det har med å gjøre at jeg er blitt mer realistisk, eller om jeg har truffet en som faktisk ikke er pålitelig og bare vært "uheldig", - det vet jeg ikke.

Hvis du føler større tilitt til ekskjærester enn han/hun du er sammen med nå, er vel ikke den personen spesielt `bra/riktig`, eller hva jeg kan si, for deg? Tillitt/åpenhet osv. er det viktigste slik jeg ser det,- for å få en `avslappet`, fint forhold.

Hva mener du med at du har blitt realistisk?