Han er utro - min skyld?

[Gjest Lippi]

Hei!

Lever i et ganske håpløst samboerskap med et barn på 5 år. Håpløst i den forstand at vi overhodet ikke har fysisk kontakt. Det har vi kun hatt 2-3 ganger de siste 4 årene. Jeg er en ganske utadvendt person, men han er stille og dårlig til å prate for seg. Dersom jeg prøver å ta opp ting med ham, sitter han og ser en annen vei og sier ja og ha. Blir det konflikter - så går han. Når jeg ble gravid fikk jeg forbud mot sex de første 3 månedene. Da opplevde jeg at han snudde ryggen til hver kveld - etter en rask godnattnuss. Det var svært fortvilende. Han var svært lite interessert i hvordan jeg hadde det i disse månedene. Da jeg var 8 måneder på vei leste han pornoblader åpenlyst, noe som også såret meg (følte meg alt annet enn sexy akkurat da). Etter barnet ble født orket jeg ingen fysisk kontakt med ham. Siden har det blitt en ond sirkel. Så fort han legger en arm på meg, stivner jeg helt og orker ikke at han tar på meg. Det er lenge siden han har prøvd nå. Vet at han har vært utro (han har hatt kondomer liggende - men de minker i antall). Men jeg må vel kanskje godta dette i og med at jeg ikke vil selv? Vi har det greit ellers, dvs. vi krangler sjelden, og han er flink til å hjelpe til i huset selv om jeg syntes han viser liten interesse for barnet vårt til tider (egne behov går foran). Bør jeg komme meg vekk??? Dette er vanskelig.

Hilsen meg.

[Wulfi]

Om din mann er utro, så er det ikke din skyld. Syns det svir å lese om kvinner som tror de er skyld i mannens utroskap. Det JEG syns du bør gjøre er å kontakte familierådgivnings kontoret. Der MÅ han også snakke for seg. Min mann er akkurat lik din. Ja..og ...hmm...er standard. På fam.råd.giv kontoret måtte han jaggu ut med litt han også ,og det gikk bra. Dete r gratis å få hjelp der ,og er verd et forsøk. Hverken du eller mannen din trives vel slik dere har det nå. Du kan jo foreslå det for mannen din vaffal. Og OM han er utro ,så er det ikke din skyld. Lykke til lippi :-)

*klem hvis du vil ha*

[Gjest Våril]

Om din mann er utro, så er det ikke din skyld. Syns det svir å lese om kvinner som tror de er skyld i mannens utroskap. Det JEG syns du bør gjøre er å kontakte familierådgivnings kontoret. Der MÅ han også snakke for seg. Min mann er akkurat lik din. Ja..og ...hmm...er standard. På fam.råd.giv kontoret måtte han jaggu ut med litt han også ,og det gikk bra. Dete r gratis å få hjelp der ,og er verd et forsøk. Hverken du eller mannen din trives vel slik dere har det nå. Du kan jo foreslå det for mannen din vaffal. Og OM han er utro ,så er det ikke din skyld. Lykke til lippi :-)

*klem hvis du vil ha*

Selfølgelig er det ikke din skyld at han er utro..!!! Det jeg "stusser" over er at du kan tenke deg å leve livet ditt med en mann du tror er utro..? Du ser at kondomene minsker - men virker rimelig likegyldig. Kanskje du er likegyldig...? Har du mistet følelsene dine for han?

Det hadde vel ikke vært så rart om du hadde gjort det. Ikke mye sympatisk å lese pornoblader åpenlyst når du er 8 måneder gravid. Hadde dere gjort det sammen, hadde det vært noe annet.

Nei, ikke for å være stygg mot deg - men jeg fatter ikke at du fortsetter i "denne duren". Eier ikke fyren respekt for deg...?

Hvis du er ønsker å fortsette forholdet burde dere iallefall forsøke familieterapi.

Tror ikke det er mange som hadde funnet seg i denne typen behandling.....

Hilsen

[Gjest Lippi]

Selfølgelig er det ikke din skyld at han er utro..!!! Det jeg "stusser" over er at du kan tenke deg å leve livet ditt med en mann du tror er utro..? Du ser at kondomene minsker - men virker rimelig likegyldig. Kanskje du er likegyldig...? Har du mistet følelsene dine for han?

Det hadde vel ikke vært så rart om du hadde gjort det. Ikke mye sympatisk å lese pornoblader åpenlyst når du er 8 måneder gravid. Hadde dere gjort det sammen, hadde det vært noe annet.

Nei, ikke for å være stygg mot deg - men jeg fatter ikke at du fortsetter i "denne duren". Eier ikke fyren respekt for deg...?

Hvis du er ønsker å fortsette forholdet burde dere iallefall forsøke familieterapi.

Tror ikke det er mange som hadde funnet seg i denne typen behandling.....

Hilsen

Følelsene mine for ham har nok blitt ganske lunkne etterhvert. Kan huske at jeg var plaget med sjalusi osv. i begynnelsen, men dette har jeg ikke et snev av nå. Tror nok jeg er ganske likegyldig. Grunnen til at jeg ikke reiser (eller kaster ham ut for den sags skyld): Vi har tross alt et barn sammen, og jeg føler at hun trenger oss begge. Han er flink til å hjelpe til i huset (lager middag hver dag). Det er greit å ha noen å dele utgiftene med også, og vi krangler som sagt sjelden. Jeg må vel være glad i ham på en måte - men det blir vel kanskje mer som en slags bror. Men kan man leve i et sånt forhold på sikt da?

Kanskje jeg skulle tatt meg en elsker jeg også (men det får jeg meg ikke til å gjøre). Alt i alt, så er det kun vårt felles barn som hindrer meg i å dra! Tenker at jeg skal vente med å reise til hun har blitt større. Har ikke lyst til å rive henne ut av det miljøet hun kjenner så godt (dette er et lite sted).

Heller vente til hun har blitt voksen.

Takk til dere som har svart - det hjelper å dele tankene med noen.

Hilsen meg

[Gjest nyco]

Følelsene mine for ham har nok blitt ganske lunkne etterhvert. Kan huske at jeg var plaget med sjalusi osv. i begynnelsen, men dette har jeg ikke et snev av nå. Tror nok jeg er ganske likegyldig. Grunnen til at jeg ikke reiser (eller kaster ham ut for den sags skyld): Vi har tross alt et barn sammen, og jeg føler at hun trenger oss begge. Han er flink til å hjelpe til i huset (lager middag hver dag). Det er greit å ha noen å dele utgiftene med også, og vi krangler som sagt sjelden. Jeg må vel være glad i ham på en måte - men det blir vel kanskje mer som en slags bror. Men kan man leve i et sånt forhold på sikt da?

Kanskje jeg skulle tatt meg en elsker jeg også (men det får jeg meg ikke til å gjøre). Alt i alt, så er det kun vårt felles barn som hindrer meg i å dra! Tenker at jeg skal vente med å reise til hun har blitt større. Har ikke lyst til å rive henne ut av det miljøet hun kjenner så godt (dette er et lite sted).

Heller vente til hun har blitt voksen.

Takk til dere som har svart - det hjelper å dele tankene med noen.

Hilsen meg

Jeg kom til å tenke på at du kanske skulle jobbe litt med din egen seksualitet før du bestemmer deg for å la hele greia fyke?

Kun for din egen fornøyelses skyld. les et blad du og, se en film, ha det hyggelig med deg selv! Gjerne litt åpenlyst uten å la ham få ta del til å begynne med.

Så kanskje han blir litt nyskjerrig på hva som skjer? Det kan muligens være en åpning til kommunikasjon, og uansett er det god egenterapi :0)

[Gjest Lippi]

Jeg kom til å tenke på at du kanske skulle jobbe litt med din egen seksualitet før du bestemmer deg for å la hele greia fyke?

Kun for din egen fornøyelses skyld. les et blad du og, se en film, ha det hyggelig med deg selv! Gjerne litt åpenlyst uten å la ham få ta del til å begynne med.

Så kanskje han blir litt nyskjerrig på hva som skjer? Det kan muligens være en åpning til kommunikasjon, og uansett er det god egenterapi :0)

Tror nok han tenner på meg - men jeg tenner ikke på ham! Det jeg mener med at det er min skyld at han er utro - er jo nettopp det at jeg ikke vil ha sex. Hadde han kanskje kunnet gi meg en klem eller et kyss uten at det på død og liv skulle ført til sex, så hadde jeg kanskje ikke fått angst hver gang han nærmet seg. Er alle mannfolk sånn? Kan de ikke gi kjærtegn uten at det skal bli noe mer ut av det? Tror nok det er i mitt hodet problemene ligger, og at mange ting kunne vært annerledes dersom jeg ikke hadde hatt disse sperrene. Dersom jeg hadde satt meg til å lese pornoblader åpenlyst, hadde han nok tatt det som en invitt til en liten hyrdesstund.

[briv]

Nei, mange mannfolk er ikke sånn! Et voksent mannfolk som har etablert et fast forhold med ei og attpåtil har et felles barn må ta ansvar. Kanskje lett å si for en utenforstående mann, men det virker som om noen må stramme ham opp! Kanskje en prof. hjelp? Og når han vil nærme seg deg fysisk må du la ham starte på bånn med ordentlige forførelseskunster, vennlighet, blomster, overraskelser, ja som om dere ikke kjente hverandre. Og går han ut kan han risikere å finne døra låst! Mange av oss avfinner oss egentlig veldig godt med stramme tøyler, men det tør ikke dere tro på! Men bare prøv! Og la hensynet til småen være det aller viktigste for begge to!

Lykke til!

[nhd]

Dere har vel begge vært utro mot det dere lovte hverandre lenge før det begynte å minke i kondomlageret hans.

[lippi]

Dere har vel begge vært utro mot det dere lovte hverandre lenge før det begynte å minke i kondomlageret hans.

Hei !

Hyggelig at det er så mange som bryr seg om MINE problemer. Ja, jeg må innrømme at jeg også har vært utro - 1 gang! Det gav meg absolutt ingenting annet enn dårlig samvittighet. Spenningen rundt det, er ikke verdt alle tankene og tomheten man føler etterpå. Men ellers må jeg si at jeg klarer faktisk å leve uten sex (kanskje det er noe fysisk galt med meg?). Jeg inbiller meg at det er mye verre for menn å avstå fra sex, så jeg forstår derfor hans utroskap på en måte. Jeg har forsøkt å snakke med ham om hvorfor jeg tror forholdet vårt har blitt sånn som det har blitt, men han forstår meg ikke i det hele tatt. Han har aldri vært av den romantiske sorten, så jeg får vel bare innfinne meg med at han ikke kommer med små overraskelser eller kjøper blomster. Men tenk så deilig det ville vært å føle at man ble satt pris på i påkledd tilstand også!!!!! Jeg har alikevel ikke gitt opp troen på at ting skal ordne seg, men vi trenger nok hjelp utenfra begge to. Barnet vårt kommer i fremste rekke, og det er vi vel enige om både min samboer og jeg. Så får jeg prøve å sparke meg selv bak til å snakke med ham, og spørre om han vil være med til en familierådgiver. Det er vel verdt å gi det en sjanse.

Lippi