Alzheimer, sint bestemor

[Berit]

Min bestemor - tidligere en av de snilleste menneskene jeg har kjent ( nesten helt objektivt sett altså ) har vært syk i ca 10 år.....Alzheimer.

Hun ble veldig aggressiv av å bli plassert på institusjon og er tildels psykotisk, andre ganger bare er hun rolig og vet ingenting. Jeg orker ikke besøke henne lenger, hun hadde aldri sviktet meg på samme måte som jeg gjør med henne!

Men hun er et stort problem og de har ekstramøter bare pga av henne. De har prøvd fra middels bruk av nevroleptika til så mye at hun ikke klarte gå selv, bare suglet med bøyd hode, ikke kunne prate osv. Hun ble etter denne dopingen - de klarte nesten å ta livet av henne - sendt på utredning hvor de var flinke. Hun hadde det så bra som man kan ha det når man er så syk. De fant en brukbar dose nevroleptika, og vi hadde relativt god kontakt med henne. Så ble hun sendt tilbake og dosen ble økt.

Hva tror legen om å bruke Risperdal? Jeg vet det er dyrt og at de heller foretrekker de mer billigere typene, men har ikke det en god effekt?

Jeg liker å si; hadde jeg fått tak i han Alzheimer skulle jeg slått han blå og gul.....tror du det hadde hjulpet :-)))

[Helen]

Der jeg arbeider bruker man svært lite medisinering på de gamle - for lite mener vi pleiere enkelte ganger.

Men de blir satt på små doser Risperdal, og det viser seg å ha en veldig god og dempende effekt.

[Solsikke]

Vet hvor grusomt det er å ha en person i nærmeste familie som får Alzheimer. Min svigermor hadde alzheimer helt til hun døde nå i juni. Dere er heldig som fortsatt kan ha samtaler med din bestemor. Jeg kan ikke huske når svigermor mistet taleevnen men mine yngste barn kjente henne ikke de er 4 og 5. Hun har i alle fall ikke snakket siden de kom til verden. Min samboer og hans bror var veldig sjeldent på besøk hos sin mor for som min samboer sa det er ikke min mor det er bare ett skall. Hun kjente ingen på slutten, kunne ikke spise, kunne ikke snakke.

Hvis din bestemor fortsatt er så klar att hun husker deg og kan snakke med deg synes jeg du skal bære over med sinne hennes. Alzheimer er en slik sykdom att kanskje om noen månder så kjenner hun deg ikke lenger og da vil samvittigheten din sikkert gnage veldig.

Lykke til i alle fall.

Klemmer fra Solsikke som forstår!

[Berit]

Vet hvor grusomt det er å ha en person i nærmeste familie som får Alzheimer. Min svigermor hadde alzheimer helt til hun døde nå i juni. Dere er heldig som fortsatt kan ha samtaler med din bestemor. Jeg kan ikke huske når svigermor mistet taleevnen men mine yngste barn kjente henne ikke de er 4 og 5. Hun har i alle fall ikke snakket siden de kom til verden. Min samboer og hans bror var veldig sjeldent på besøk hos sin mor for som min samboer sa det er ikke min mor det er bare ett skall. Hun kjente ingen på slutten, kunne ikke spise, kunne ikke snakke.

Hvis din bestemor fortsatt er så klar att hun husker deg og kan snakke med deg synes jeg du skal bære over med sinne hennes. Alzheimer er en slik sykdom att kanskje om noen månder så kjenner hun deg ikke lenger og da vil samvittigheten din sikkert gnage veldig.

Lykke til i alle fall.

Klemmer fra Solsikke som forstår!

Jeg er ikke redd sinne hennes. Jeg er den som best kan takle henne, fordi vi kjenner hverandre godt. Man skal ikke prøve å tvinge et sint menneske til noe, men det kan lirkes hvis man gjør det på rette måten.

Hun kjenner ingen av oss igjen lenger. ...kanskje bestefaren min.

Jeg føler hun blir oppjaget når det kommer noen på besøk. Hun sitter ikke i ro likevel. ...og fyttigrisen så vondt det er å se henne. De andre gamle sitter fint i stolene sine og er bare litt glemske, mens min bestemor lager et leven uten like. Plutselig kan hun ta hendene på kinnene mine og smile til meg.

Problemet med nevroleptika er at det skal så mye til før de klarer å temme henne. Så mye at det er ingen vits å ha henne der. Jeg håper hun får dø snart.

På bursdagen sin begynte hun å gråte for alt. Jeg lurer på om hun kjente oss litt igjen, og forstod hvor ille det var med henne. Hun så sin mor bli likedan, også hennes søster.

Livet er ikke rettferdig.

[Solsikke]

Jeg er ikke redd sinne hennes. Jeg er den som best kan takle henne, fordi vi kjenner hverandre godt. Man skal ikke prøve å tvinge et sint menneske til noe, men det kan lirkes hvis man gjør det på rette måten.

Hun kjenner ingen av oss igjen lenger. ...kanskje bestefaren min.

Jeg føler hun blir oppjaget når det kommer noen på besøk. Hun sitter ikke i ro likevel. ...og fyttigrisen så vondt det er å se henne. De andre gamle sitter fint i stolene sine og er bare litt glemske, mens min bestemor lager et leven uten like. Plutselig kan hun ta hendene på kinnene mine og smile til meg.

Problemet med nevroleptika er at det skal så mye til før de klarer å temme henne. Så mye at det er ingen vits å ha henne der. Jeg håper hun får dø snart.

På bursdagen sin begynte hun å gråte for alt. Jeg lurer på om hun kjente oss litt igjen, og forstod hvor ille det var med henne. Hun så sin mor bli likedan, også hennes søster.

Livet er ikke rettferdig.

Ja jeg vet hvordan du har det. De siste årene så sa vi også at det beste hadde vært om hun fikk dø. Det er ikke noe liv det hun hadde i slutten. I alle fall ikke noe verdig liv.

Fortsett å besøk henne du... Det er fantastisk at du takler det så bra at du fortsatt får til å dra på besøk til henne.

Nei livet er ikke rettferdig bestandig.

Klemmer fra en solsikke som forstår

[Berit]

Ja jeg vet hvordan du har det. De siste årene så sa vi også at det beste hadde vært om hun fikk dø. Det er ikke noe liv det hun hadde i slutten. I alle fall ikke noe verdig liv.

Fortsett å besøk henne du... Det er fantastisk at du takler det så bra at du fortsatt får til å dra på besøk til henne.

Nei livet er ikke rettferdig bestandig.

Klemmer fra en solsikke som forstår

...jamen, jamen Solsikke, jeg sier jo at jeg har sluttet å besøke henne. En Quisling :-)

[Bente Thommessen, Lege]

Kjære Berit

De ulike demenssykdommene medfører ofte mange adferdsendringer hos dem som blir rammet. Det å oppleve at et menneske som står en nær, endrer seg slik som du beskriver at din bestemor har gjort, er veldig vondt. Når det gjelder behandling med Risperdal kan det ha god effekt på aggresiv adferd hos endel demente. Imidlertid må mulig bruk og evt nytte alltid vurderes i forhold til den enkelte pasient av lege. Utifra det du skriver antar jeg at bestemoren din er beboer på et sykehjem. Jeg synes derfor at du bør snakke med tilsynslegen ved sykehjemmet, evt en av sykepleierne som kjenner bestemoren din godt, både med hensyn til hvordan du selv opplever dette, og i forhold til de ulike behandlingsmulighetene.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[Gjest svane]

Vet hvor grusomt det er å ha en person i nærmeste familie som får Alzheimer. Min svigermor hadde alzheimer helt til hun døde nå i juni. Dere er heldig som fortsatt kan ha samtaler med din bestemor. Jeg kan ikke huske når svigermor mistet taleevnen men mine yngste barn kjente henne ikke de er 4 og 5. Hun har i alle fall ikke snakket siden de kom til verden. Min samboer og hans bror var veldig sjeldent på besøk hos sin mor for som min samboer sa det er ikke min mor det er bare ett skall. Hun kjente ingen på slutten, kunne ikke spise, kunne ikke snakke.

Hvis din bestemor fortsatt er så klar att hun husker deg og kan snakke med deg synes jeg du skal bære over med sinne hennes. Alzheimer er en slik sykdom att kanskje om noen månder så kjenner hun deg ikke lenger og da vil samvittigheten din sikkert gnage veldig.

Lykke til i alle fall.

Klemmer fra Solsikke som forstår!

hei Solsikke!

Jeg har selv en svigerfar som har Alzheimer. Han er 59 år og er såpass syk at vi ikke får noe kontakt med ham. Han ligger nå nesten bare i senga og må bli "tatt" opp som et lite barn. Han har ikke taleevne, er bare et skall.

Mitt spørsmål til deg:

Hvor lenge levde din svigermor når hun var blitt så dårlig? og ble hun syk (lungebetennelse el) før hun døde?

Det er fælt å si det, men han fortjener å dø nå....

[Solsikke]

hei Solsikke!

Jeg har selv en svigerfar som har Alzheimer. Han er 59 år og er såpass syk at vi ikke får noe kontakt med ham. Han ligger nå nesten bare i senga og må bli "tatt" opp som et lite barn. Han har ikke taleevne, er bare et skall.

Mitt spørsmål til deg:

Hvor lenge levde din svigermor når hun var blitt så dårlig? og ble hun syk (lungebetennelse el) før hun døde?

Det er fælt å si det, men han fortjener å dø nå....

Svigermor var veldig syk og ofte syk. Hun hadde lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i julen for å få veske tilført intravenøst. Da hadde hun også lungebetennelse. Det sies jo at det er lungebetennelsen som tar de eldre. Nå vet jeg at alzheimer er en sykdom de desverre kan leve med lenge. Jeg sier desverre med tanke på både dem selv og resten av familien. Min svigermor sluttet vel og sitte oppe en gang i begynnelsen av 99. Da var sykdommen kommet så langt at hun måtte mates og ha hjelp til alt annet. Julen 1999 ble hun mye værre å vi trodde slutten var kommet. Vi håpet vel også på det. Hun døde nå på st.hans aften. Tiden fram til hun døde virket som en evighet å vi var vel alle glade for at hun fikk slippe. Jeg aner ikke hvor lang tid som er vanlig med Alzheimer men dette er i alle fall slik det gikk hos oss. Har din svigermor og din mann kontakt med støttegruppen for alzheimers pårørende? Vet den finnes mange plasser. Desverre fikk jeg hverken svigerfar eller samboern min til å gå dit.

Håper det går bra med dere vet hvor tungt det er å leve med alzheimer.

[email protected]

[Gjest svane]

Svigermor var veldig syk og ofte syk. Hun hadde lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i julen for å få veske tilført intravenøst. Da hadde hun også lungebetennelse. Det sies jo at det er lungebetennelsen som tar de eldre. Nå vet jeg at alzheimer er en sykdom de desverre kan leve med lenge. Jeg sier desverre med tanke på både dem selv og resten av familien. Min svigermor sluttet vel og sitte oppe en gang i begynnelsen av 99. Da var sykdommen kommet så langt at hun måtte mates og ha hjelp til alt annet. Julen 1999 ble hun mye værre å vi trodde slutten var kommet. Vi håpet vel også på det. Hun døde nå på st.hans aften. Tiden fram til hun døde virket som en evighet å vi var vel alle glade for at hun fikk slippe. Jeg aner ikke hvor lang tid som er vanlig med Alzheimer men dette er i alle fall slik det gikk hos oss. Har din svigermor og din mann kontakt med støttegruppen for alzheimers pårørende? Vet den finnes mange plasser. Desverre fikk jeg hverken svigerfar eller samboern min til å gå dit.

Håper det går bra med dere vet hvor tungt det er å leve med alzheimer.

[email protected]

Tusen takk for fint svar! Jeg tror ikke/håper ikke min svigerfar lever ut vinteren. Min svigermor er skilt med han og hun bor i Nord-Norge og min samboer og hans bror føler ikke for å besøke han (akkurat likt som din).

De går jo rundt med dårlig samvittighet hele tiden. Jeg besøker han ganske ofte med min datter (2 1/2 år) men hun er ikke så veldig begeistret når vi skal dit.

Hilsen